Slår alarm om økt kokainbruk blant elever: Rektorer skylder på politiets nye regler

Høyesterett og riksadvokaten ville skjerme rusavhengige. Nå har retningslinjene fått uante konsekvenser.

Mathias og kameratene ved Oslo handelsgym ser ikke ulovlige rusmidler på skolen, men forteller at de florerer på fest. Foto: Signe Dons

– Det er veldig ordinært å se kokain på fest, sier Jakob.

På Oslo handelsgymnasium sitter en gjeng 18- og 19-åringer og diskuterer russetiden. Ikke alle vil ha fullt navn og bilde på trykk.

– Kokain og hasj er ganske ufarliggjort. Det er veldig akseptert i alle kretser, mener Jakob.

Mye tyder på at han har rett. I den siste Ung i Oslo-undersøkelsen svarte nærmere én av ti tredjeklassinger at de hadde prøvd kokain det siste året. Det er en tredobling siden 2018.

Flere rektorer sier de får mindre hjelp av politiet til å forebygge rusbruk enn før:

– Min erfaring er at politiet ikke kan gjøre noe særlig. Verktøykassen deres har nesten forsvunnet. Mitt inntrykk er at det bidrar til ufarliggjøring og økt bruk, sier Torill Røeggen, rektor ved Ullern videregående skole i Oslo.

– Før ble eleven og foreldrene innkalt til en bekymringssamtale med politiet hvis vi var bekymret for at noen hadde begynt med narkotika, forteller Anders Lindhjem-Godal, rektor på Dønski vgs. i Bærum.

– Det prioriterer ikke politiet lenger. Det er synd, for vi opplevde at den samtalen kunne ha stor effekt.

– Folk vet at kokain er helsefarlig, men det er ikke så mye snakk om det, sier Andreas. Han er avgangselev ved Oslo Handelsgym og sitter med ryggen til. Foto: Signe Dons

Nye retningslinjer

Narkotikabruk er ulovlig i Norge. Men våren 2022 slo en høyesterettsdom fast at rusavhengige ikke skal straffes når de blir tatt med mindre enn fem gram heroin, amfetamin eller kokain til eget bruk.

Høyesterett viste til Stortingets behandling av forslaget om en ny rusreform. Der ble det ikke flertall for å avkriminalisere mindre mengder narkotika til eget bruk.

Som følge av den nye rettspraksisen, kom riksadvokaten samme vår med nye retningslinjer for politiet: «Det skal heretter ikke utmåles straff for slik befatning med mindre mengder narkotika til en rusavhengigs egen bruk.»

Men hvordan skal politiet avgjøre hvem som er rusmisbruker og ikke?

Vanskelig å avgjøre

Flere i politiet er i tvil.

– Kanskje tenker vi oftest på tunge narkomane man kan se i bybildet, men hvor mye kokain skal du bruke før du er rusmisbruker? spør Unn Alma Skatvold, leder for Politiets Fellesforbund.

– Våre ansatte synes det er vanskelig å avgjøre. I frykt for å gjøre feil, lar man heller være å ransake om man er i tvil, sier hun.

Hvem som er rusmisbruker, er ikke juridisk avklart. Samtidig blir det beslaglagt store mengder narkotika som kommer inn i landet.

Det gjelder særlig kokain, viser politiets statistikk. Norgeshistoriens fire største kokainbeslag ble gjort i fjor.

Og stadig færre får bøter:

Ifølge Skatvold prioriteres ikke mindre narkotikaovertredelser like høyt som før.

– Det er en villet politikk fra riksadvokatens side.

Politiet: – Færre unge får hjelp

– Nå skal det mer til før vi ransaker noen. Hvis du blir tatt med en dose og sier den er til eget bruk, skal vi ikke slå ned på det. Det kan oppleves som en legalisering blant unge, sier Skatvold.

Hun mener færre ransakelser gjør det vanskeligere å avdekke narkotikabruk.

– Før kunne forebyggende arbeid føre til at vi tok bakmenn og hjalp ungdom inn i avrusning og helseoppfølging. Forebyggende arbeid har best effekt hvis man kommer inn tidlig. Endrede prioriteringer og praksis har ført til at færre unge fanges opp og får hjelp, sier Skatvold. Hun er bekymret:

– Jeg har hørt folk si at vi eksperimenterer med en hel generasjon.

Tone Fairway, rektor på Oslo Handelsgymnasium, ser mørkt på følgene av de nye retningslinjene.

– Forsøket på å hjelpe rusavhengige som sliter, bør ikke gå utover ungdommen. Men det gjør det nå.

Tone Fairway er rektor på Oslo Handelsgymnasium. Hun tror snakken om at rusbruk er avkriminalisert i Norge og andre land har bidratt til at flere elever enn før ser på narkotika som ufarlig. Foto: Signe Dons

Hun opplever at elevene er blitt mindre redde for politiet. Hun tror det henger sammen med at sjansen for å bli tatt, er liten.

– Jeg har fått med meg at man kan ha på seg stoff opp til en viss grense, sier avgangselev Mathias.

– Kokain jo selvfølgelig farlig, men hasj og weed tror jeg aksepteres som mindre farlig nå enn før.

Vi har snakket med russ på flere andre skoler i hovedstadsområdet. Også de har fått med seg politiets endrede prioriteringer.

Svarer ikke

Aftenposten har bedt om et intervju med riksadvokat Jørn Maurud om det som kommer frem i denne artikkelen.

Vi har også spurt om det er riktig å nedprioritere politiets arbeid med narkotikabruk, og om han har innført rusreformen på egen hånd.

Riksadvokaten har sendt en kort mail som svar på syv spørsmål fra Aftenposten. Foto: Terje Pedersen / NTB

I en e-post skriver Maurud at han ikke ser noen grunn til å gå nærmere inn på forutsetningene i spørsmålene eller det rektorer, politiet og russen forteller.

Han presiserer likevel at han i to brev i 2021 og 2022 klargjorde innholdet i gjeldende rett, samt hvilke føringer den nye rettstilstanden Høyesterett hadde fastsatt, skulle få for politiets og påtalemyndighetens rettshåndhevelse.

«Eventuelle antydninger om at brevene innebærer at politiet er fratatt virkemidler for å bekjempe narkotika, eller at de signaliserer at riksadvokaten har nedprioritert arbeidet mot narkotikakriminalitet, blir i lys av dette forfeilet», skriver han.