Slår alarm: – Vi blir manipulert

13 hours ago 1



Saken oppsummert

  • Regjeringen og Helsedirektoratet har presentert nye nasjonale skjermråd for å beskytte barn mot algoritmestyrt innhold.
  • Forfatter Maja Lunde roser rådene, men savner klare anbefalinger om sosiale medier.
  • Helsedirektoratet understreker viktigheten av å begrense skjermbruk for å beskytte barnas helse.
  • Lunde oppfordrer foreldre til å sette grenser for skjermbruk for å forbedre barnas hverdag.

Oppsummeringen er laget med kunstig intelligens (KI) fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av TV 2s journalister. Les om hvordan vi jobber med KI

Torsdag presenterte regjeringen og Helsedirektoratet nye nasjonale skjermråd

Rådene er de første av sitt slag i Norge, og har som mål å beskytte barn og unge mot algoritmestyrt innhold og overdreven skjermbruk. 

– Barna våre må ikke overlates til algoritmer og teknologiselskaper alene, sier barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap).

Noe mangler

Maja Lunde har skrevet boken «Skjerm barna», som tar et oppgjør med barn og unges skjermbruk. 

Hun har lenge etterlyst handling fra myndighetene, og berømmer Helsedirektoratet for de nye rådene.

– Jeg synes det er et stort steg fremover, sier hun til TV 2.

 Tommy Storhaug / TV 2
POSITIVT: Maja Lunde er fornøyd med at de nye skjermrådene endelig er på plass. Men hun savner et viktig punkt. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

Forfatteren er særlig fornøyd med punktet om at barn under 13 år ikke bør ha tilgang til internett uten tilsyn av voksne. Hun mener det er et viktig verktøy for alle som kjemper for en smarttelefonfri barndom.

Likevel savner Lunde tydeligere anbefalinger når det gjelder sosiale medier. 

– Vi vet at mange av høringsinnspillene etterspurte råd om å vente med sosiale medier til man er 16 år. Det er det foreldre der ute virkelig etterlyser, men det rådet har ikke kommet, sier hun.

Dette er nytt:

  • Voksne bør begrense barn i alderen 6-12 år sin tilgang til enheter med internett, og de bør ikke ha tilgang til internett uten tilsyn og foreldrekontroll
  • Hvis barnet må ha mobiltelefon, bør voksne vurdere hvilke funksjoner som er nødvendige
  • Det anbefales at barn og ungdom unngår å bruke penger på kjøp i dataspill, da dette øker risikoen for spillavhengighet
  • Voksne bør unngå at det brukes skjerm under amming og flaskemating, i tillegg til måltider generelt.

Kilde: Helsedirektoratet.no

– Går utover barnas helse

Helsedirektoratet har spilt en sentral rolle i å utarbeide de nye rådene.

Direktør Cathrine M. Lofthus sier at arbeidet er forankret i kunnskap, og tar utgangspunkt i forskning og erfaringer fra barn, unge og foresatte.

– Vi har veldig mye forskning som sier at dette går utover barnas helse. Det gjelder å begrense skjermbruk så mye som mulig, og så lenge som mulig, sier hun. 

Lofthus understreker at regjeringen jobber med å se på hva som skal være aldersgrensen for sosiale medier.

 Tommy Storhaug / TV 2
BEKYMRET: Helsedirektoratet med Cathrine Lofthus i spissen er bekymret for hvordan skjermbruk påvirker barns fysiske og psykiske helse. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

– Vi vet mye om hvor viktig sosialt samspill er for oss mennesker. Det skal barna lære, og det lærer de ikke ved å sitte på mobiltelefoner og bruke tid på skjerm.

Det er tydelig at temaet engasjerer stort. Etter at Helsedirektoratet lanserte skjermrådene 5. juni i fjor, fikk de inn over 3500 høringsinnspill. 

– Burde man startet kampanjen enda tidligere? 

– Vi skulle selvsagt ha startet tidligere, men det er absolutt ikke for sent. Og det er mange land som kommer etter oss. Nå må vi bare jobbe for at disse rådene blir fulgt, sier hun.

«Tobakksøyeblikk»

De nye rådene er anbefalinger, og ikke forankret i lov. Det får dermed ingen juridiske konsekvenser hvis de brytes.

På spørsmål om det burde vært enda strengere, svarer Lunde at det er vanskelig å gå inn og regulere privatlivet.

– Noe av dette arbeidet gjøres gjennom lovendringer, for eksempel reelle aldersgrenser på sosiale medier, som det jo jobbes for. Men veldig mye handler også om å endre normer, sier hun.

 Mathias Kleiveland / TV 2
SAMMENLIGNING: Lunde trekker en parallell til da røykeloven ble innført i 2004. Foto: Mathias Kleiveland / TV 2

Forfatteren tror vi er inne i et slags «tobakksøyeblikk». Hun viser blant annet til at det i lang tid har vært uakseptabelt å røyke i bil med barn, selv om det ikke ble ulovlig før 1. januar i år.

– Jeg tror vi vil se tilbake på denne tiden og tenke: «Hva var det vi holdt på med?». Vi går rundt og ser mer på telefonene våre enn vi ser hverandre i øynene.

Lunde mener vi kollektivt er i ferd med å innse at forholdet vårt til smarttelefonen er problematisk på flere områder.

– Vi begynner å kjenne alle sammen at det er ubehagelig å gå rundt med Mark Zuckerberg i lomma. Vi har lyst til å løsrive oss fra tek-gigantene. Vi blir manipulert, sier hun.

Klar oppfordring til foreldre

Både Lunde og Lofthus understreker at foreldre og foresatte har en nøkkelrolle i å snu den uønskede utviklingen. 

– Min klare oppfordring til oss foreldre er at vi ser litt på oss selv, for vi er så viktige rollemodeller for barna våre, sier Lofthus.

Lunde oppfordrer foreldre til å tørre å sette grenser, og mener det vil gjøre barnas hverdag bedre og morsommere.

 Tommy Storhaug / TV 2
KLARE RÅD: Lunde og Lofthus mener foreldre må gå foran som gode eksempler for barna sine. Foto: Tommy Storhaug / TV 2

– Det er lettere enn man tror. Veldig mange av oss har tenkt på skjermen som en barnevakt. Men det vi har glemt, er at i det øyeblikket vi gir barnet en egen skjerm, så gir vi oss selv et problem, sier hun. 

– Det blir så innmari mye mas. Så en barndom med mindre skjerm er også en barndom med mindre mas for foreldrene. 

Read Entire Article