Stoltenberg i Kyiv: – Hver dag teller på slagmarken nå

– Når vi ikke leverer handler det om liv og død i Ukraina, det er ukrainerne som betaler prisen, sa Natos generalsekretær Jens Stoltenberg mandag.

Han og president Volodymyr Zelenskyj har møttes i Kyiv.

Stoltenberg sier at 99 prosent av våpenstøtten kommer fra Nato-land, men at det har vært alvorlige forsinkelser.

– Det er ikke for sent, Ukraina kan seire, sa Stoltenberg.

Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, har flere ganger bedt verden om mer våpenstøtte.

For halvannen uke siden sa Nato-sjef Jens Stoltenberg at alliansen har bestemt seg for å gi Ukraina flere luftvernsystemer. Og det understreket han også på mandagens pressekonferanse.

– Jeg forventer kunngjøringer om våpenhjelp raskt, sa Stoltenberg. Men han sa ikke noe mer konkret om hvor mye, hva eller når.

Ber medlemsland prioritere

På pressekonferansen mandag sa Stoltenberg at når medlemmene i alliansen skal vurdere penger til Ukraina eller å bygge opp egne våpenlagre, så bør de prioritere Ukraina.

– Lagrene kan bygges opp, men liv kan ikke erstattes, sa Stoltenberg.

Men Nato-landene har ikke levert det de skulle, ifølge Stoltenberg. Han sier det betyr at Ukraina ikke har nok ammunisjon og har gjort at russiske styrker har klart å presse seg framover.

Og at Russland har klart å angripe i større grad fra lufta med missiler, sa han i Kyiv mandag. Stoltenberg var opptatt av å sikre at løftene fra medlemslandene nå er reelle.

Tror på ukrainsk Nato-medlemskap

– Jeg takker for vennskapet og lederskapet som den ukrainske presidenten har vist, sa Stoltenberg. Men sa at lederskap og mot er ikke nok til å vinne en krig. Da trengs også våpen og ammunisjon.

Stoltenberg sa også at han og Zelenskyj også diskuterte det kommende Nato-toppmøte i Washington til sommeren.

Han sa at alle land i Nato må være enige i at landet skal bli medlem, og at der er de ikke ennå. Men Jens Stoltenberg er sikker på at den enigheten kommer.

– Jeg ser fram til at Ukrainas flagg skal veie utenfor Natos hovedkvarter, sa Stoltenberg.

Støtte fra USA

Stoltenberg pekte også på at det har skjedd store endringer de siste ukene, og henviste til blant annet USAs hjelpepakke, og at Storbritannia har lagt fram dem største støttepakke til Ukraina siden konflikten brøt ut.

Forrige uke signerte USAs president Joe Biden den lenge ventede støttepakken til Ukraina, Israel og Taiwan.

Støtten til Ukraina er på 61 milliarder dollar, som tilsvarer drøyt 670 milliarder norske kroner med dagens kurs.

– Dette vil gjøre USA og verden tryggere, sa Biden.

Dagen etter kom meldinga om at Ukraina for første gang hadde brukt amerikanske langdistanseraketter i kamper mot russiske styrker.

EU har også lovet mer støtte, 1. februar lovet de femti milliarder euro, over EU-budsjettet.

Penger fra nordiske land

Også Norge har nylig sagt at de gir milliarder til mer luftvern i Ukraina.

– Nyhetene melder hver morgen om russiske missiler og droner som har rammet sivile bygninger, energikraftverk, drept masse mennesker. Dette har Ukraina klart å beskytte seg mot, men det begynner å gå tomt, sa Jonas Gahr Støre til TV 2, to dager etter at Nato-lovet mer støtte.

Og et bredt politisk flertall i Danmark har blitt enige om å øke den militære støtten til Ukraina med 4,4 milliarder danske kroner i 2024. Det betyr at Danmark samlet skal gi 64,8 milliarder danske kroner de neste fire årene.