Støre og Vedum kan ikke kjøpe seg popularitet

AFTENBLADET MENER: Krigen i Ukraina gjør det ekstra vanskelig for den norske regjeringen å kjøpe seg økt oppslutning.

En krigskirkegård i byen Lviv i Ukraina. Foto: Jarle Aasland

Julia Eikeland (23) fra Stavanger sitter i sentralstyret i AUF og regnes som et av partiets store, unge stjerneskudd. Hun er bosatt i Oslo, men kan fort bli Arbeiderpartiets ungdomskandidat fra Rogaland til stortingsvalget i 2025.

Eikeland er blant dem i Ap som ønsker at ledelsen skal kalle situasjonen partiet står i, for en «krise». Bakgrunnen er selvfølgelig det dramatiske fallet i popularitet Ap har opplevd siden partiet fikk regjeringsmakt, men kanskje særlig at Ap står så svakt blant yngre velgere.

Bare 14 prosent av velgere mellom 18 og 34 år stemte Ap ved lokalvalgene i fjor. Blant mannlige velgere er tallet langt lavere. Eikeland er, i likhet med avtroppende stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg, kommet fram til at dette kvalifiserer til bruk av krise-begrepet.

Det er klart at det går an å skjønne at partiledelsen, med leder og statsminister Jonas Gahr Støre i spissen, synes det kan være en unødig distraksjon, kanskje også en farlig svakhet, å ta skittentøyvasken i full offentlighet på den måten. Det er jo satt i gang interne diskusjoner som garantert har krise på programmet.

Men så har også både statsminister Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet en ekstra utfordring. Den handler om økonomisk handlerom.

Krigen i Ukraina er en uhyre alvorlig situasjon. Potensialet for at krigen kan spre seg og bli en regional storkonflikt er svært skremmende. Ukraina vil ha behov for militær og humanitær støtte i lang tid og i svært stor skala. Og i tillegg kommer kostnaden Norge og mange andre land tar på seg ved å ta imot og hjelpe millioner av flyktninger fra landet.

Et vanlig «triks» når en regjering sliter med oppslutningen hos velgerne, er å gjøre seg lekker ved å bruke penger. Den muligheten har regjeringen i rike Norge fortsatt, men handlingsrommet er helt klart trangere når så mye penger må settes av til å håndtere en ny og farlig sikkerhetspolitisk situasjon.

Den varslede økningen i forsvarsbudsjettet vil måtte føre til kutt andre steder i de offentlige utgiftene. Særlig uheldig er det selvsagt at denne situasjonen oppsto parallelt med prisstigningen og renteøkningene.

Vi er tilhengere av en ansvarlig økonomisk politikk. Og vi er overbevist om at Russland (som støttes aktivt av Kina) nå er en trussel mot hele det demokratiske Europa, ikke bare mot Ukraina. Det må få konsekvenser for hvordan staten bruker penger. Spørsmålet for regjeringen er selvsagt om velgerne kjøper den forklaringen.