Sykepleiere og lærere – liv og helse

Vi forbinder sykepleieryrket med noe som er nødvendig for at samfunnet kan ivareta liv og helse. Men dette gjelder også for lærere. Liv og helse for eleven.

I media er det satt søkelys på årets lønnsoppgjør og hvilke yrkesgrupper KS skal prioritere. I et innslag i Dagsrevyen mandag 15.04 ble folk på gata spurt om hvem som var den viktigste yrkesgruppen som måtte løftes videre i lønnsforhandlingene. De fleste svarte at sykepleiere arbeidet med noe så viktig som liv og helse, noe vi alle kan identifisere oss med. Derfor måtte de løftes. Og det er helt riktig at sykepleiere er en svært viktig yrkesgruppe i vårt gode velferdssystem. Og det er lærerne også. Men det er kanskje ikke så åpenlyst hvilken stor betydning en lærer har for utviklingen av et barns helse og forutsetninger for et godt liv. Derfor trenger vi en mye større fokusering og engasjement om skolens betydning for barns oppvekst.

I media har det den senere tid vært store oppslag om økning av problemer i skolen. Og dette er bare toppen av et isfjell. Det stilles store krav til hva en skolehverdag skal omfatte. Det er omfattende læreplaner og mål og ulike satsingsområder. Det er rettigheter til tilpasset undervisning som eleven har krav på. Og elevene er en gruppe individer med ulik læringsevne, ulike sosiale ferdigheter og evne til å tilpasse seg fellesskapets regler i et klasserom.

For å belyse hvilke utfordringer skolen kommer til å ha i tiden fremover, kan jeg referere fra et interessant besøk i KrFs gruppe da vi før jul behandlet budsjettet for 2024. To tillitsvalgte fra barnehagesektoren besøkte alle politiske grupper for å beskrive konsekvenser av foreslått budsjettinnsparing. De fortalte om endringer i barnas behov for tett oppfølging. For ti år siden var det kanskje bare ett barn som hadde spesielle behov. I dag kan det være halvparten som trenger mye tett oppfølging, kontakt og tid. Vi stilte spørsmål om hvorfor denne utviklingen til dyktige ansatte med mange års erfaring i barnehagearbeid, som daglig ser samspill barn – foreldre, når de bringer og henter barnet. De observerer barnet i lek og samspill med andre barn.

Det spontane svar fra begge tillitsvalgte kom uten betenkning:

• Mangel på grensesetting. Foreldre er ikke tydelige voksne på enkle grenser, som å ta på seg bobledressen. Forhandlingssituasjoner oppstår.

• Skjerm- og telefonbruk. Foreldre ser på telefonen mens barnet søker oppmerksomhet etter mange timers atskillelse.

• Barnet får for lite tid sammen med foreldrene.

Karen Kristine Blågestad sin ironiske, men interessante kommentar i Fædrelandsvennen 13.04 om planer for økt forsvarsbudsjett, peker på noe urovekkende:

«Men hvem skal egentlig gå i krigen? Han kidden foran pc-en i kjelleren?

Eller hun som jåler seg på Tiktok?»

Kommentaren er bare en annen side av samme sak, vår tids store utfordring – utenforskap. I dag er ca 22-25 prosent av personer i yrkesaktiv alder ikke i arbeid eller utdanning. Antall unge uføre er økende. Og nylig hørte vi på Dagsnytt at det i 2023 er en økning i antall sykemeldinger.

Når vi som samfunn står overfor krav om å finne gode løsninger på negative utviklingstrekk, rettes som oftest søkelyset på de siste målbare problemer. Det gjøres mye bra arbeid, og mange kreative og gode tiltak skapes. Det stilles mye midler fra stiftelser, banker, næringslivet, kommune, fylkeskommune og stat til disposisjon for relevante satsingsområder innen psykisk helse, barnefattigdom og sosiale problemer etc. Men for å få tildelt midler, må det søkes. Det er ikke lite ressurser som blir brukt til å skrive søknad. Frivillige lag, foreninger eller kommuner som er gode på å skrive søknader, står sterkt. Ulempen med denne form for finansiering er at den er tidsbegrenset og ikke fører til kontinuitet og langvarig, målrettet utviklingsarbeid.

Det synes som det er så skrekkelig vanskelig å ta konsekvensen av at innsatsen for et barns utvikling må skje i de første leveår, med kontinuitet og forutsigbarhet. Når skolen får barnet i sine, bokstavelig talt, hender, har de mye erfaring og kompetanse for å kunne identifisere hva som er barnets forutsetning for læring og utvikling av god fysisk og psykisk helse.

Jeg har hatt og har kontakt med uendelig mange dyktige, idealistiske, kunnskapsrike, flinke lærere og andre ansatte som legger mye av seg selv i arbeidet i skolen. Etter hvert er det flere og flere som formidler at de ikke vet hvor lenge de orker å stå i den utsatte jobben. For elevenes behov er langt mer sammensatte enn for få tiår tilbake. Mange lærere formidler at elevenes rett til tilpasset undervisning, klarer de ikke å oppfylle fullt ut på elevens premisser. Til det er ressursene for begrenset. Ofte bygningsmessig, men også personalmessig. Hvis de i tillegg opplever at det ikke i tilstrekkelig grad er forståelse for det presset de daglig står i, og blir påskjønnet for det, har vi et samfunnsproblem.

Dersom jeg blir spurt om hvilke yrkesgruppe jeg vil KS skal prioritere i årets lønnsoppgjør, er mitt svar – lærere og ansatte i skolen. Begrunnelsen er betydningen av utvikling og ivaretagelse av elevenes liv og helse.