1 hour ago
1
USA og Israel har startet det som kan bli en storkrig i Midtøsten.
De to landenes angrep på Iran har rystet Den islamske republikken. Deres leder, Ali Khamenei, er drept – og det er også en rekke andre regimetopper.
Iran har på sin side bombet nesten alle golfstatene.
Frykten er en storkrig som kan sette Irak-krigen i skyggen.
Men det er også en økt terrorfrykt i Europa.
Terrorforsker Cecilie Hellestveit sier det er partene som er del av krigen som først og fremst er målene nå.
Bekymret for dette
Men at andre land også kan bli mål senere. Da mener hun blant annet Norge er utsatt.
– Det jeg er bekymret for er at et utfall av krigen kan være at det islamske regimet i Iran blir hard rammet, men ikke så mye at de kollapser. Det er en farlig situasjon, sier Hellestveit.
– For det islamske regimet i Iran er et regime som i mange tiår har vist at de foretar hevnoperasjoner, sier hun.
Forskeren viser til en russisk diplomat som har sagt at iranerne vet at hevnen er en rett som best serveres kald.
– Det trenger ikke komme neste uke. Det kan komme senere. Og det kan rette seg mot mangt og mange, sier Hellestveit.
Europa kan rammes
Hun påpeker at det kan være Iran ønsker å rette et slikt angrep mot USAs allierte heller enn mot USA selv.
– Da risikerer ikke Iran å dra USA tilbake i krigen igjen – og at represaliene blir like voldsomme, sier hun.
Da kan Europa være utsatt.
Etterretningstjenestene har i lang tid advart mot at Iran har et fotfeste av celler i Europa. Hellestveit sier det er vanskelig å si hvor sterke og mange de er nå.
Advarer mot terror mot sivile
– Man anser at iranske tentakler er blitt mye mer aktive i Europa de siste årene. Det gjelder både stedfortredere og surrogater, altså at de opererer via kriminelle. I tillegg til at Iran har svært avanserte cyberkapasiteter.
– Det er en farlig situasjon for Europa, sier Hellestveit.
I USA mener etterretningsmiljøene nå at Iran kan være villige til å bruke terror mot sivile mål.
Det meldte blant annet CNN lørdag.
Hellestveit deler den analysen og sier at den åpne krigen mot den islamske republikken kan utløse slike aksjoner.
Derfor er Norge utsatt
Det kan også ramme Norge, advarer hun mot.
– Norges utfordring i forhold til Iran er at vi ligger litt utsatt til. Vi er en stat som er nært knyttet til de anglosaksiske sjømaktene, som alle støtter USAs krig. Vi er assosiert med dem, men ikke en del av dem. Det betyr at vi er en fin arena å bruke for å sende et signal til dem.
– Vi ligger også utenfor EU, og kan brukes til å sende et signal til Brussel, sier Hellestveit.
Hun understreker at det ikke er nå mens krigen pågår at Norge er utsatt. Men hvis regimet i Iran overlever – om enn i en svekket versjon – kan de velge å bruke terror for å sende et signal.
– Helt generelt er Norge ganske eksponert, konkluderer Hellestveit.
TV 2 har forsøkt å komme i kontakt med Irans ambassade for en kommentar til saken, men ikke fått svar.
Politiets sikkerhetstjeneste har sagt at de venter at Iran vil gjennomføre etterretnings- og påvirkningsoperasjoner i Norge i år.
– Har tilgang til våpen
Det meldte Aftenposten søndag kveld.
– Situasjonen nå er uforutsigbar, sier seniorrådgiver Eirik Veum i PST.
Han legger til at PST følger situasjonen nøye.
– Iran benytter seg av proxyaktører for å gjennomføre operasjoner i Vesten. Bruken av kriminelle nettverk og proxyaktører gjør det vanskeligere å spore aktivitet tilbake til Iran, sier Veum.
– Disse aktørene har også stor bevegelsesfrihet i Europa, god lokalkunnskap og tilgang til våpen, sier han.
– Kan ikke utelukkes
Terrorforsker Vidar B. Skretting ved Forsvarets forskningsinstitutt påpeker at vi er på et veldig tidlig tidspunkt i krigen – og at det er vanskelig å si hvordan det vil påvirke terrorfaren.
– Intervensjoner i Midtøsten har historisk hatt en stor effekt på trusselvurderingen i Europa, både fra jihadister og grupper knyttet til Iran, sier Skretting.
– Vi kan ikke utelukke at det er noe vi kommer til å se nå. Særlig i en situasjon der Iran er veldig presset på hjemmebane. Det er ikke uten grunn at folk er bekymret for det, understreker han.
Skretting sier det er vanskelig å si hvor stort Irans fotavtrykk er i Vesten.
– Vi har sett bruk av kriminelle nettverk til å gjennomføre det som blir sett på som angrep, og vi har også sett forsøk på terrorplanlegging fra stedfortredende grupper, sier terrorforskeren.
– Skyter i mange retninger
I Sverige er blant annet unge gutter blitt brukt av Foxtrot-nettverket til å utføre angrep mot israelske mål.
– Hvor mye øker faren nå?
– Generelt kan vi si at da vi så en økning i denne typen aktivitet etter drapet på Soleimani i starten av 2020, og i forbindelse med tolvdagerskrigen, så blir de tingene ganske små i forhold til det som har skjedd nå.
– Vi ser et ekstremt presset regime som opererer regionalt og skyter i mange retninger, sier Skretting.
Han understreker at det er vanskelig å vurdere i hvor stor grad sivile mål kan bli rammet, slik analysen fra USA sier.
– Vi er i et litt nytt terreng nå. Vi vet ikke hvordan et revolusjonært regime som føler seg eksistensielt truet kan finne på, sier han.
– Så det er naturlig at amerikanske myndigheter holder muligheten åpen for at Iran kan prøve å gjennomføre enda større og dristigere aksjoner enn man har sett tidligere.
Skretting tror det er lite sannsynlig at Iran vil ramme norske interesser direkte.
– Men heller israelske og amerikanske mål i Norge, sier han.
English (US)