Tvinger Russland til å ta et avgjørende valg

3 weeks ago 25

Ny FN-resolusjon:

Dersom Russland stemmer nei til FN-resolusjonen om å forby atomvåpen i verdensrommet, kan det bety ugler i mosen, ifølge forsker.

VETORETT: Russland er fast medlem av FNs sikkerhetsråd og kan legge ned veto mot resolusjonen om å forby atomvåpen i verdensrommet. Foto: Pavel Bednyakov / NTB.

Publisert 12.04.2024 22:30

På et møte med medlemmene av FNs sikkerhetsråd den 18. mars var advarselen fra generalsekretær António Guterres klokkeklar:

– Vi møtes i en tid hvor geopolitiske spenninger og mistillit har eskalert risikoen for atomkrigføring til det høyeste nivået på flere tiår. Dommedagsklokken tikker høyt nok til at alle kan høre, sa Guterres.

USA og Japan fremmet et forslag på møtet om å innføre en FN-resolusjon med mål om å forby all utstasjonering av atomvåpen i verdensrommet.

Det er knyttet stor spenning til om Russland, som har vetorett i Sikkerhetsrådet, vil stemme for eller imot resolusjonen.

– Denne resolusjonen tvinger Russland til enten å implisitt si at «vi har dårlige hensikter», eller å formelt erkjenne at de etablerte reglene skal gjelde, sier seniorforsker Kjølv Egeland i NORSAR til TV 2.

Vil være ulovlig

Bakgrunnen for forslaget er at amerikansk etterretning hevder å sitte på informasjon som tyder på at Russland planlegger å stasjonere ut atomvåpen i verdensrommet, for å kunne slå ut satellitter.

Dette har president Vladimir Putin benektet ved flere anledninger.

– Hvis Russland skal være konsistente, så må de jo stemme for den resolusjonen, og jeg tror at det er mulig at de gjør det. Men man kan jo kanskje se for seg at russerne nå utvikler dette våpenet og ikke utstasjonerer det, men på en måte har det i bakhånd, sier Egeland.

En russisk utstasjonering av atomvåpen i verdensrommet vil være ulovlig under Romtraktaten «Outer Space Treaty» fra 1967, som Russland har signert og ratifisert.

– I den grad Russland faktisk hadde brukt slike våpen, altså eksplodert atomvåpen som de hadde satt ut i verdensrommet, så ville det også mest sannsynlig innebære brudd på de to traktatene om prøvestans, altså forbud mot atomprøvesprengninger, legger seniorforskeren til.

Avstemmingen i FNs sikkerhetsråd er ventet å finne sted en gang neste uke, men forslaget har allerede blitt møtt med med krass kritikk.

Russland kritiserer

Russlands viseambassadør Dmitrij Polyanskij omtalte utkastet, på møtet med FNs sikkerhetsråd, som et «propagandastunt» fra USA.

– Jeg tror nok fra et amerikansk, europeisk eller japansk perspektiv, så er mye av poenget her å ikke la russene få holde på med disse tingene i hemmelighet uten at noen vet om det, sier Egeland.

Putin signerte i november 2023 lovvedtaket som opphever Russlands ratifisering av avtalen som forbyr atomprøvesprengninger. Russland har likevel ikke trukket sin signatur på avtalen, som betyr at de er forpliktet til å ikke direkte bryte traktaten.

Både Romtraktaten «Outer Space Treaty» fra 1967 og prøvestansavtalene fra 1963 og 1996 er bindende.

– Russlands juridiske forpliktelser er egentlig ikke så veldig i tvil her, men saken er hvordan man kan få løftet dette på dagsorden internasjonalt, og påkalle oppmerksomheten om at det kanskje er noen ugler i mosen her, sier Egeland.

Den nye FN-resolusjonen vil bygge opp under den allerede eksisterende Romtraktaten fra 1967, som er den eneste rustningskontrollavtalen som utelukkende gjelder det ytre verdensrommet.

114 land, inkludert alle de 9 atommaktene, er parter i avtalen.

Vil skape debatt

Men hvorfor trenger man egentlig en resolusjon i FNs sikkerhetsråd, når Russland allerede er underlagt «Outer Space Treaty»?

– Mange rustningskontrollavtaler legger opp til faste diplomatiske samtaler om implementering, men Romtraktaten har ikke noe sånt forum, sier Egeland, og utdyper:

– For å få aktualisert traktaten og påkalle verdenssamfunnets oppmerksomhet om at det kan være et mulig brudd på gang, da kan man for eksempel bruke en resolusjon.

Dersom Romtraktaten hadde lagt opp til faste møter for å diskutere implementeringen av avtalen, kunne slike mulige brudd på traktaten eventuelt blitt diskutert der.

– Men Romtraktaten tilbyr i seg selv ikke noe diplomatisk forum der andre land får anledning til å utfordre Russland og si: «hva er det dere driver med?», forklarer seniorforskeren.

FNs sikkerhetsråd får dermed hovedrollen når det kommer til å løse problemet, eller håndheve bestemmelsene, dersom det mistenkes at Russland har planlagt å sende atomvåpen ut i verdensrommet.

I dette tilfellet blir det naturligvis vanskeligere, fordi Russland som fast medlem av sikkerhetsrådet selv ligger under lupen, og dermed kan legge ned veto mot resolusjon.

Slik fungerer FN-resolusjoner:

Resolusjoner vedtatt i FNs sikkerhetsråd er ikke alltid bindende, men noen av dem kan være det.

Resolusjoner vedtatt under «kapittel 7-reglene» anses som bindende, altså at de er juridisk påtvunget.

Dersom det står spesifisert i resolusjonen at «the security council acting under chapter 7 decides», så er den uten tvil bindende og entydig folkeretten.

Selv om sikkerhetsresolusjoner ikke er bindende, så kan de ha stor betydning, fordi en resolusjon per definisjon uttrykker et FN-organs vilje.

Ofte er hensikten med en resolusjon å skape debatt eller å sette noe på dagsorden, uavhengig om den blir vedtatt eller ikke.

For at en resolusjon skal vedtas, må den ha flertall i sikkerhetsrådet og ingen av de fem faste medlemslandene kan ha lagt ned veto.

Sikkerhetsrådet består av 15 medlemsland, som til enhver tid har fem faste land med vetorett: Storbritannia, Frankrike, Kina, USA og Russland.

Om én av landene stemmer nei, så blir ikke resolusjonen vedtatt.

Dersom resolusjonsforslaget ikke blir vedtatt, så kan medlemslandene legge inn endringer og/eller omformulere ordlyder for å prøve og få den vedtatt på andre måter.

Resolusjoner kan også bli vedtatt i FNs generalforsamling med alle dens medlemsland, men da vil den ikke være juridisk bindende.

Ingen land har vetorett i FNs generalforsamling.

FN-resolusjonene blir først publisert etter en avstemming og alle loggføres i FNs arkiv, uavhengig om de blir vedtatt eller ikke.

Kilde: NORSAR, FN.

Akutt behov

– Selv om det er bra at man har en dialog om sikkerhetsspørsmål, så er det viktig at en slik resolusjon ikke blir en avsporing fra målet om total avskaffelse av atomvåpen, sier Maja Fjellvær Thompson til TV 2.

Thompson er konstituert daglig leder for Norske leger mot atomvåpen, som har det administrative ansvaret for Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (ICAN).

– Utviklingen den siste tiden har vist at atomvåpen og ideen om kjernefysisk avskrekking verken har ledet til stabilitet eller hindret store menneskelige lidelser. Tvert imot, så gjør det farlige situasjoner enda mer farlige, sier hun.

Derfor er Thompson tydelig på at en slik FN-resolusjon ikke er nok, og hun påpeker viktigheten av at statene også må støtte opp under initiativer som FNs atomvåpenforbud.

FNs atomvåpenforbud ble vedtatt 7. juli 2017 av 122 stater, og er en omfattende traktat som forbyr alle former for tilknytning til atomvåpen, ikke bare i verdensrommet.

– Som et internasjonalt samfunn må vi gjøre alt vi kan for å styrke og å heve terskelen for bruk av atomvåpen, for det er det et akutt behov for i dag, sier Thompson.