USA vurderer sanksjoner. Netanyahu er rasende.

USA har akkurat vedtatt milliardstøtte til Israel. Hvorfor vurderer de da sanksjoner mot en del av den israelske hæren?

Amerikansk-palestinske Omar Assad (78) døde etter at han ble stoppet i en sikkerhetskontroll på Vestbredden i januar 2022. Foto: Nasser Nasser / AP / NTB

USA kommer i løpet av noen dager til å innføre sanksjoner mot en del av den israelske hæren (IDF), meldte det amerikanske nyhetsnettstedet Axios lørdag.

Sanksjonene vil rette seg mot ultraortodokse «Netzah Yehuda»-bataljonen for påståtte menneskerettighetsbrudd på Vestbredden, opplyser tre kilder til det amerikanske nyhetsnettstedet.

Flere andre enheter kan også bli rammet av sanksjoner, ifølge Times of Israel.

Nyheten kommer samme helg som den amerikanske Kongressen har bevilget nesten 290 milliarder kroner til Israel og humanitær hjelp til sivile i konfliktsoner, inkludert Gaza.

Men hvordan har det seg at Israel kan bli rammet av sanksjoner fra sin viktigste allierte? Her er noen spørsmål og svar.

Hva er det som skjer?

For første gang vurderer USA å innføre sanksjoner mot en del av den israelske hæren. Bataljonen kan bli nektet amerikansk støtte og trening.

En amerikansk lov fra 1997 forbyr hjelp til utenlandske militære styrker og politienheter dersom det finnes troverdig informasjon om at de har begått menneskerettighetsbrudd.

Utenriksminister Anthony Blinken sier han har fattet en beslutning om mulige sanksjoner mot en israelsk militær enhet. Foto: Theresa Wey / AP / NTB

For flere måneder siden anbefalte et utvalg i det amerikanske utenriksdepartementet at utenriksministeren Anthony Blinken innførte sanksjoner mot flere militære enheter, meldte ProPublica torsdag forrige uke.

Blinken sa fredag at han hadde fattet en beslutning, noe man «ville få se i løpet av de neste dagene».

Anbefalingen om sanksjoner bygger på hendelser som skjedde før Hamas-angrepet på Israel 7. oktober, som utløste invasjonen i Gaza.

Hva er Netzah Yehuda-bataljonen?

Netzah Yehuda (Judea for alltid) er en bataljon med cirka 1000 soldater. Den ble opprettet for 25 år siden for å legge til rette for ultraortodokse jødiske menn. Bataljonen deltar for tiden i krigen i Gaza.

Ultraortodokse menn som studerer jødenes religiøse skrifter har ikke verneplikt, i motsetning til alle andre jødiske menn og kvinner. Men de kan få tjenestegjøre hvis de vil.

Ultraortodokse jøder i Netzah Yehuda avbildet under en seremoni i 2013. Foto: AMMAR AWAD / Reuters / NTB

USA har gransket Netzah Yehuda-bataljonen siden 2022, etter rapporter om flere voldelige hendelser, blant annet dødsfallet til amerikansk-palestinske Omar Assad i januar 2022.

Assad ble arrestert ved en veisperring i landsbyen sin på Vestbredden, fordi han manglet ID og «nektet å samarbeide».

En palestinsk obduksjon viste at Assad døde av hjerteinfarkt «forårsaket av den psykologiske påkjenningen fra ekstern vold som han ble utsatt for». Obduksjonen viste at han hadde forutgående helseproblemer. Men de fant også skrammer på hodet, røde merker på håndleddene etter at han var blitt bundet og blødninger fra øyenlokkene etter å ha blitt påført et stramt bind for øyene, rapporterte AP.

Den israelske hæren sa en militær leder ville få en reprimande, mens to andre ville bli forflyttet.

Hvordan reagerer israelerne?

Israelske ledere er svært misfornøyd.

– Hvis noen tenker på å innføre sanksjoner mot en enhet i IDF, så vil jeg kjempe mot det med all min makt, sier statsminister Benjamin Netanyahu ifølge en uttalelse.

Den israelske forsvarsministeren har hatt samtaler med en rekke amerikanske ledere.

– Alle forsøk på å kritisere en hel enhet, vil kaste en tung skygge over alt IDF gjør. Dette er ikke den rette veien å gå for våre partnere og venner, sier Yoav Gallant ifølge en pressemelding.

Hvilken betydning har det politisk?

USA og EU innførte fredag sanksjoner mot personer og grupper som støtter «ekstreme israelske bosettere», skriver The Guardian. USA har også tidligere innført sanksjoner mot noen bosettere som anklages for å underminere stabiliteten på Vestbredden.

President Joe Biden kritiseres internt i det demokratiske partiet for den militære og politiske støtten til Israel. Han risikerer at folk som normalt ville stemt på ham, særlig arabisk-amerikanere, vil avstå fra å stemme under presidentvalget. Det kan føre til at han taper i noen av de avgjørende vippestatene.

Gaza-protester ved Columbia-universitetet og angivelig hets mot jødiske studenter, har fått stor oppmerksomhet i amerikanske medier denne helgen.