VG-kartlegging: Kraftig økning i bruk av skytevåpen i drap

2 weeks ago 17

Kortversjonen

Det er en økning i skytedrap i Norge, høyeste tall siden 2002
Politidirektoratet (POD) har nylig innført et digitalt verktøy for å identifisere våpeneiere som er uskikket
Flertallet for ofre i skytedrap blir drept av noen i nær relasjon
Stikkvåpen mest brukt i drap siden 2000, men skytevåpen brukt like mye som stikkvåpen så langt i 2024

Det viser en kartlegging av alle drap i Norge fra 2000 og frem til i dag.

På starten av 2000-tallet var Norge preget av en rekke drap begått med heimevernsvåpen. Det førte til stor debatt, og endte med at det ble innført flere tiltak for å hindre tilgjengeligheten av slike våpen.

Tidligere kunne soldater oppbevare disse hjemme, men det ble strammet kraftig inn på. Soldatene måtte også levere inn tennstempel og beredskapsammunisjon.

Tiltakene fikk umiddelbar effekt: I perioden fra 2005 til 2020 gikk antall skytedrap betydelig ned – om vi ser bort fra terrorangrepet 22. juli 2011, viser VGs oversikt.

I pandemiåret 2020 er tallet nede i null. Men så skjer det noe.

I 2021 gjør kurven et byks. Dette året blir ni personer skutt og drept. Året etter – i 2022 – synker tallet til tre, men så gjør kurven et nytt hopp.

Fjoråret var ikke bare et år med en stor økning drap – det endte også med det høyeste antallet skytedrap siden 2002: 12 personer ble skutt og drept av et våpen.

I løpet årets tre første måneder har denne utviklingen på ingen måte stoppet. Tvert imot.

Siden januar er minst ni personer drept av et skytevåpen – noe som utgjør drøye 39 prosent av samtlige drap i år.

Nytt politisøk

Like før påske innførte Politidirektoratet (POD) et nytt, digitalt verktøy for å fange opp våpeneiere som ikke lenger er skikket til å ha våpen.

– En gang om dagen gjøres det et automatisert søk på personer som er registrert i våre registre opp mot våpenregisteret. Nettopp for å se om vi har vært i kontakt med, eller fått meldinger om, personer som tilsier at vi skal følge opp med å gå i dialog med vedkommende og eventuelt tilbakekalle våpenet, sier avdelingsdirektør for Politifagavdelingen i POD, Bjørn Vandvik.

<-Bjørn Vandvik

Politidirektoratet

– Hva skal til for at våpen blir inndratt?

– Det er en skikkethetsvurdering som skal gjøres. Saken blir undersøkt og vedkommende blir kontaktet. Så vurderes det om det er sider ved personen som gjør at våpenet ikke skal beholdes, sier Vandvik.

Samtidig understreker han at politiet fremdeles er avhengig av bekymringsmeldinger fra publikum og andre offentlige etater for å fange opp saker som ikke vil avdekkes av vandelssøket.

Nære relasjoner

I begge trippeldrapene i år var det skytevåpen som ble brukt. I Nes på Romerike ble Katrine Nordli Korslund (30), Katrine Nordli Korslund (24) og ti måneder gamle Emily Norli Andresen drept av sin far og bestefar.

På Torpo i Hallingdal ble Ingunn Slaatten (53), Sander Slaatten (19) og Signe Slaatten (22) funnet skutt og drept. Politiet mener at deres ektemann og far Arne Slaatten (59) sto bak, før han tok sitt eget liv.

I sin årsrapport for 2023, påpeker Kripos at en majoritet av de som ble skutt og drept i fjor skal ha blitt drept av en person i nær relasjon. Av de totalt 12 skytedrapene, var åtte av dem drap i nære relasjoner, ifølge politiet.

VGs oversikt viser at det så langt i år er minst syv personer som er drept med skytevåpen av en person som sto dem nær.

Tallet er ikke inkludert drapet på Bård Spildrejorde (44) i Nord-Odal. Der ble hans bror pågrepet og siktet, men etter kort tid løslatt fra varetekt fordi politiet mener at mistanken mot ham er svekket. En annen mann er nå siktet for drapet.

Drapsvåpenet som er desidert mest brukt fra 2000 og frem til i dag er stikkvåpen – i all hovedsak kniv. Bruken av stikkvåpen i drap har hatt ujevne svingninger i denne 24-årsperioden, men i år ser vi et uvanlig utslag.

Så langt i 2024 er nesten like mange personer drept av skytevåpen som stikkvåpen. Så langt i år er elleve personer drept med stikkvåpen, mot ni personer med skytevåpen.

– Dramatisk

– Det er en utvikling som er dramatisk, sier Høyres justispolitiske talsmann Sveinung Stensland om økningen av drap og partnerdrap i det siste.

<-Sveinung Stensland

Justispolitisk talsmann, Høyre

– Og så får vi en økning av drap med skytevåpen på toppen, som bekrefter en svært uheldig utvikling, fortsetter han.

Stensland gikk nylig ut i TV 2 og ba justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) om å vurdere å skjerpe våpenloven.

– Vi må få på plass bedre hjemler for å kunne inndra våpen, og være tøffere når det gjelder ulovlige våpen. Vi foreslo sterkere straff for ulovlige våpen i fjor, men ble nedstemt, sier han til VG.

I 2011 foreslo det regjeringsoppnevnte Våpenlovutvalget flere tiltak for å skjerpe reglene – blant annet å innføre krav om legeerklæring ved søknad om våpentillatelse.

Samtlige forslag ble avvist av Høyre-regjeringen til Erna Solberg.

– Må ikke være naive

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) mener det er for tidlig å si om økningen er en vedvarende endring. Hun peker på Norge som et land med lang tradisjon og kultur for skytevåpen i samfunnet.

– Før min tid opplevde vi at det har skjedd en gradvis god utvikling der vi har gått fra at det ligger mange skytevåpen hjemme hos folk uten register, til at vi har fått ganske strenge regler rundt våpenforvaltning. Det er strenge krav for søknad, formålet, oppbevaring og håndtering av våpen, sier hun og fortsetter:

– Samtidig er det jo ikke våpenet i seg selv som er det farlige. Det er mennesker som bruker dem.

– Det er tatt til orde for å innføre krav om legeattest ved søknad om våpentillatelse. Kan det bli aktuelt?

– Jeg vil ikke utelukke det, men jeg mener jo også at denne utfordringen er mye større enn at vi løser det med legeattest, svarer justisministeren.

Hun peker blant annet på at helsevesenet allerede må ta mange krevende vurderinger.

– Det er et stort ansvar som ligger på behandleren. Hvis vi skal begynne med et system hvor hver og en av oss skal vurderes mentalt før man for eksempel får søke om våpen til å jakte, så er det en ganske stor prinsipiell samfunnsendring.

I dag kan helsepersonell melde fra dersom de blir kjent med at personer med våpen har selvmordstanker eller andre forhold som kan utløse akutt fare for liv og helse. Det kan ende med beslag i våpen eller avslag på søknad.

– Det er en sikkerhetsventil der, men jeg mener at vi ikke må være naive og tenke at det ene tiltaket nødvendigvis ville ha endret denne problemstillingen.

I denne statistikken er terrorangrepet 22. juli 2011 ikke tatt med. På AUF-leiren på Utøya ble 69 mennesker skutt og drept av Anders Behring Breivik. I enkelte av drapssakene i perioden 2000–2024 har ikke VG informasjon om hva dødsårsaken var. I andre tilfeller har ikke politiet kunnet fastslå en sikker dødsårsak eller personen har aldri blitt funnet.

Read Entire Article