- Vi har svikta barnevernsbarna

– Det gjør fryktelig vondt at det er et system som skal hjelpe, men som gjør folk sykere.

Det sier Grunde Almeland (V), som leder komiteen på Stortinget som har ansvar for barnevern.

De som bestemmer i Norge er sterkt prega av NRKs avsløringer om barnevernet:

• Sara ble rusavhengig som 13-åring
• 100 barn og unge forteller: rusa seg foran ansatte
• Voldtatt på barnevernets vakt
• Ville endre barnevernet - døde av overdose

«Fryktelig». «Hjerteskjærende». «Systemsvikt». «Forferdelig». Det er blant ordene de bruker.

– Dette er et nederlag for hjelpeapparatet, sier KrF-leder Olaug Bollestad.

– De skal få hjelp, og så ender de med å få enda større problemer, sier Frps leder Sylvi Listhaug.

– Barna betaler prisen for et system man har latt skure og gå altfor lenge, sier Rødts Seher Aydar.

Politikernes svik

Men er det ikke egentlig politikerne selv som har ansvaret for det systemet?

For Sara, Mathilde, og alle de andre NRK skriver om?

Er det ikke akkurat de som kan endre dette? Horfor har de ikke gjort mer?

– Vi har svikta, sier Rødts Aydar. Hun mener alle partier må erkjenne det.

Og det gjør de. Alle politikerne NRK snakker med sier det samme: vi burde gjort mer.

– Jeg skal være veldig ærlig og si at ingen, ei heller vår regjering, har gjort nok for barnevernsbarna, sier Tage Pettersen (H).

Hans parti, Høyre, hadde statsministeren i åtte år, fram til valget i 2021.

Nå er det Ap og Sp som styrer. Barne- og familieminister Kjersti Toppe har det øverste ansvaret for barnevernet. Hun erkjenner at barn ikke har fått god nok hjelp.

Ungdommer NRK har snakka med, forteller blant annet om overgrep. Overdoser. Avhengighet.

Mange av dem møtte rusen første gang da de kom inn i barnevernet.

– Det er en veldig stor tankevekker, sier Kathy Lie i SV.

Og en vond erkjennelse for politikerne: noe er galt med systemet.

– Jeg tror alle vi som sitter med det politiske ansvaret, alle som jobber med dette feltet, trenger å føle litt på akkurat det, sier Almeland i Venstre.

Men: selv om mer burde vært gjort, er det viktigste å se framover, mener KrF-leder Bollestad.

– Istedenfor at vi skylder på hverandre, så må vi i fellesskap finne en løsning for dette.

KrF-lederen etterlyser en gjennomgang av barnevernet:

– Når noen utvikler sykdom eller rusavhengighet på en barnevernsinstitusjon, da må vi faktisk se på hva vi har gjort for at det har blitt sånn.

Haster å gjøre noe

Torsdag varsler barne- og familieminister Kjersti Toppe en ny strategi for barnevernet.

Det er på tide, mener stortingspartiene.

– De barna som er sårbare har ikke tid til å vente på oss politikere, sier Høyres Tage Pettersen.

I fjor kom et utvalg regjeringa satte ned med 50 forslag for barnevernet.

Her er noen av dem:

– Vi kan ikke vente vinter og vår på å utrede videre, når vi vet at det er grep som kan tas raskt for å få forbedra situasjonen, sier Frp-leder Listhaug.

– Jo lengre tid man bruker på å komme med lovforslag som kan behandles på Stortinget, jo mer svikter man disse barna, sier Seher Aydar i Rødt.

Dette ønsker partiene

NRK har spurt alle partiene hva de vil gjøre. Noen hastetiltak er de stort sett er enige om:

• Stans i flytting av barn mellom institusjoner.
• Flere akuttplasser i psykiatri og rusbehandling for barn og unge.

– Ungene blir kasteballer mellom ulike etater og taper på dette, sier KrFs Bollestad.

Men på lengre sikt er de mer uenige.

Dette sier stortingspartiene til NRK at de vil gjøre:

Høyre

• Utrede om helsetjenesten skal ta over institusjonsansvar i barnevernet
• Likebehandle offentlige og private aktører, økte krav til kvalitet.
• Videreføre krav om at alle ansatte må ha utdanning i barnevernloven
• Samle flere typer tilbud på ett sted, i stedet for å flytte folk mellom institusjoner.
• Følge opp og innføre krav i ny barnevernslov.

Arbeiderpartiet

• Sikre at barnevernsinstitusjoner gir et så normalt liv som mulig.
• De har satt ned utvalg, for eksempel institusjonsutvalget, som kom med flere forslag til tiltak.
• Ap viser til at et fortsatt jobbes med forslagene, og sier de prioriterer dette høyt.

Miljøpartiet De Grønne

Har foreløpig ikke besvart NRKs spørsmål.

Venstre

• Øke opplæringa av barnevernsansatte, blant annet når det gjelder rus.
• Strengere tilsyn med barnevernsinstitusjonene.
• Sikre god finansiering av barnevernet.
• Mer tilgjengelig psykisk helsehjelp for barn og unge.

Sosialistisk Venstreparti

• Mer penger til det kommunale barnevernet.
• Hindre at barn flyttes mye mellom institusjoner.
• Skjerming internt på institusjoner, slik at barn som ikke ruser seg skjermes fra de som sliter.
• Få inn fagpersoner til å hjelpe konkrete barn, selv om de ikke jobber der.
• Bygge opp offentlig barnevern sånn at man kan avvikle anbudssystemet og droppe private løsninger på sikt.

Rødt

• Avvikle anbud og bruk av kommersielle aktører i barnevernet.
• Opptrappingsplan for det offentlige og ideelle barnevernet, for å øke kapasiteten. Mer penger til bemanning.
• Sikre at barnevernet kan håndtere barna som sliter mest, og at barn ikke flyttes rundt fra sted til sted.
• Mer åpenhet og transparens om hvordan institusjonene drifter.

Fremskrittspartiet

• Flere heldøgnsplasser i rus og psykiatri.
• Endre loven så det blir enklere å bruke tvang for eksempel i rusbehandling.
• Institusjoner med både helse- og omsorgstilbud.
• Strengere håndheving av narkotikapolitikken, få rusmidlene ut av institusjonene. Rusbruk hos unge må slås ned på raskt.

Kristelig Folkeparti

• Helsevesenet må raskere overta ansvaret når barn og unge blir psykisk syke eller har rusproblemer.
• Mer tverrfaglighet, fagmiljøer må jobbe sammen.
• Hindre flytting av barn fra institusjon til institusjon, mer samarbeid og flere fagmiljøer inn rundt hvert barn.
• Sikre langsiktige tilbud for de som sliter mest.

Senterpartiet

Har foreløpig ikke besvart NRKs spørsmål

Pasientfokus

Har foreløpig ikke besvart NRKs spørsmål

Særlig er det to spor hvor partiene er delt:

• Offentlig/privat. Høyresidepartiene mener private tilbud bør brukes mer, fordi offentlig barnevern ikke har kapasitet. Venstresidepartiene mener de private bør brukes mindre, og at det er vanskeligere å sikre kvalitet og gode ansatte der.
• Tvang/tillit. Noen av partiene, som SV og Ap, er særlig opptatt av at barnevernet må føles mer som et hjem, med tillit og stabile omgivelser. Mens andre, som Frp, er opptatt av at det må åpnes for mer bruk av tvang, slik at f. eks. unge som sliter med rus kan pålegges behandling.

Frp-leder Listhaug er særlig bekymra for ungdommene som forteller til NRK ar de ruser seg under barnevernets omsorg.

– Det kan vi altså ikke sitte og se på, og derfor er det viktig at det fremdeles skal være ulovlig å bruke narkotika, sier hun.

Å gi politiet flere muligheter til å gripe inn mot rusbruk er derfor viktig, mener hun.

Helsehjelp viktigst

Én ting er alle politikerne NRK snakker med enige om:

Barn som sliter psykisk eller med rus, må ha hjelp av helsevesenet.

I dag finnes det få tilbud for barn og unge. I stedet er det barnevernet som har plikt til å hjelpe.

De «veggene» må rives ned, mener Tage Pettersen i Høyre.

– Om vi ikke klarer det, så må vi rett og slett utrede om institusjonsdelen av barnevernet skal flyttes over til spesialisthelsetjenesten, mener han.

Mens Rødt advarer mot å falle over i motsatt grøft fra der man der i dag:

At rusproblemer hos barn og unge til slutt bare blir sett på som et helseproblem.

– Barn er i barnevernet av en grunn. De er hele mennesker som trenger ulike typer hjelp.