– Vil vite alt som blir sagt

Europeiske etterretnings- og sikkerhetstjenester har travle tider.  

–  Spesielt Russland har aggressivt og omfattende trappet opp aktiviteten sin. For å finne ut alt som blir sagt om dem i NATOs og EUs korridorer, sier professor Kenneth Lasoen ved Universiteit Antwerpen. 

Han er en av landets ledende eksperter på etterretning og spionasje.  Brussel med  hovedkvarterene til NATO og EU, er en «hub» for spioner. 

NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg advarte mot spionasje da han møtte Tysklands forbundskansler, Olaf Scholz fredag. 

– Slike handlinger er farlige og uakseptable. 

Stoltenberg ba om årvåkenhet,  spesielt mot skjulte russiske aktiviteter i alle medlemslandene. 

– Dette vil ikke avskrekke oss fra å gi støtte til Ukraina.  

ADVARER: NATOS generalsekretær Jens Stoltenberg advarer mot skjulte russiske aktiviteter fra Russland. Foto: Hannes P Albert/DPA/AP/NTB

Professor Lasoen forstår advarselen fra Stoltenberg, men advarer også mot Kina. 

– Vi er veldig fokusert på russerne. Det er forståelig, men jeg tror det distraherer oss. Det fører til at vi undervurderer hvor godt utviklet kinesiske etterretningsoperasjoner er i Europa, sier professoren. 

Denne uka ble en tysk-kinesisk politisk rådgiver i EU-parlamentet arrestert og siktet for «svært alvorlige spion-anklager».  Mannen jobbet for toppkandidaten til ytre høyre-partiet, AfD,  Maximilian Krah. 

– Vi må hele tiden huske på at Putin vil bruke desinformasjon og utenlandsk innblanding, som et våpen for å splitte Europa, sa EU-kommissær Vera Jourova nylig. 

Se liste over spion-avsløringene lenger ned 

– Signal til Russland  

Fremmed etterretningsaktivitet i Europa har økt betydelig de siste årene. 

– De ser en mulighet der Vesten er svak, og de har til hensikt å undergrave den internasjonale regelbaserte orden og ødelegge den fullt ut. 

Professor Lasoen viser til uttrykket «ondskapens akse» med landene Kina, Russland, Iran og Syria. Det er land som vestlige etterretningstjenester ser har økt antallet spion-operasjoner. 

Flere europeiske land utviste russiske diplomater etter invasjonen i Ukraina i 2022. 

– Det var et signal til Russland at vi ikke aksepterer oppførselen deres på den internasjonale scenen, spesielt mot Ukraina, men det var også en måte å lamme etterretningsoperasjonene deres på. 

FIKK DIKPLOMATER HJEM: En rekke russiske diplomater ble utvist fra europeiske land etter invasjonen av Ukranina i 2022. Også en måte å hindre etterretning på. Foto: SERGEI BOBYLYOV

Han sier det tidligere var en tendens blant vestlige regjeringer til å være mer diskret om utvisninger, og holde dette utenfor mediene. Landene ønsket heller å utnytte kunnskapen om fremmede lands spionasje-operasjoner i det stille. 

– Hvem er disse spionene ?

– Spionoperasjoner på fremmed jord har vanligvis base ved diplomatiske representasjoner. Det starter med personer, som har diplomatisk status og som bruker dette som dekke for spionasje. 

Han sier det er vanskelig å anslå hvor mange diplomater i for eksempel, Brussel, som faktisk har etterretningsoppgaver. Han peker på ambassader, som har et stort antall industri- eller kulturattachéer. Det er ofte et tegn på at de jobber for landets etterretningstjeneste. 

 – De rekrutterer folk fra alle samfunnslag. Som også brukes til etterretningsformål. Det kan være journalister. Det kan være advokater. Det kan være folk som jobber for en politiker.

– Har Europa vært naivt ? 

– Jeg vil si det, men her er det mange lag. Regjeringer er veldig klar over hva som skjer. Mange av dem har gode etterretningstjenester. Men det er forskjell på å være klar over og å gjøre noe med det. Det skjer ikke nok, fordi kontraetterretning kan være utfordrende. 

Professor sier dessuten at det noen ganger kan være nyttig å la en spion fortsette med virksomheten sin, og heller ha oversikt over aktiviteten og villede spionen ved å fôre hen med falsk informasjon. 

Elefanten i rommet 

Det er dessuten ikke bare «fiendtlige land» som spionerer. 

– Korrekt. Det er elefanten i rommet. Vi har våre fiender og vi har våre strategiske motstandere, som utfører operasjoner mot EU, NATO og europeiske regjeringer. Men medlemslandene selv spionerer også på hverandre. 

Lasoen kaller det «schizofren etterretning».  Tyskerne har forsøkte å avlytte kommunikasjonen til den franske regjeringen og omvendt. Britene hacket det belgiske kommunikasjonssystemet, før de gikk ut av EU.  Amerikanerne er også svært aktive. 

– Det er litt av et paradoks. Vi jobber like mye sammen som vi faktisk jobber mot hverandre på andre felt.  Det er derfor alle bare liker å late som om problemet ikke eksisterer, sier professor Lasoen. 

– Gjør det inntrykk på f.eks Russland når spioner blir avslørt ? 

– Jeg frykter at det egentlig ikke gjør det. Deres tilnærming til etterretnings-operasjoner er at det er en politisk krig som de kjemper mot Vesten.