Vindkraftverk har stått stille siden april: Ordfører ønsker seg høyere kraftpriser

13 år etter at det til da største vindkraftparken i Nord-Norge sto ferdig, er det nå helt stille på Vannøya hvor Fakken vindkraftverk i Karlsøy holder til.

Ikke på grunn av mangelen på vind.

Men av mangel på høyere kraftpriser.

– Kraftprisene forsvarer ikke kostnadene som det er å drive et vindkraftverk. Med historisk høy fyllingsgrad i vannmagasinene våre og en rekordlav kraftpris, er det ulønnsomt for oss å ha alle kraftverkene våre i drift.

Det sier viseadministrerende direktør i Troms Kraft, Erling Dalberg, til NRK.

Fakken vindkraftverk består i dag av 18 vindmølle. Anlegget kan forsyne cirka 7500 husstander med strøm.

Ønsker seg høyere priser

De lave kraftprisene har ikke bare ført til lite inntekter for kraftselskapene.

På rådhuset i Karlsøy merkes kraftprisene på kommunens lommebok.

– Vi ønsker oss like strømpriser, sier ordfører Mona Benjaminsen (Ap).

– Altså like dyrt som sørpå?

– Det kan være en mellomting, men det må også lønne seg for noen å drifte.

Kommunen har i flere år fått inntekter fra kraftproduksjonen i kommunen.

Dette gjennom eiendomsskatt og produksjonsavgift.

Sistnevnte blir det nå langt mindre av når prisene er lave og turbinene står stille.

Stopp i utbygging

Med en gjennomsnittlig døgnpris på maks 8,91 øre/kWh siden midten av mai i Nord-Norge, sett bort fra om lag 20 øre i midten av juni, taper selskapene penger på å produsere fornybar kraft. Prisen inkluderer ikke nettleie og avgifter.

Foruten en periode med noe høyere kraftpriser, har vindkraftverket nærmest stått stille siden april, ifølge Dalberg.

– Når kraftprisene har hatt et lite blaff opp, så har de produsert litt, men i hovedsak så har de stått.

Strømprisen inkluderer ikke nettleie og avgifter.

De lave kraftprisene har samtidig ført til stans i den planlagte utbyggingen av Fakken vindkraftverk, hvor det er lagt opp til 11 nye vindturbiner.

– Vi har jobbet så langt vi skal komme i prosjektet før vi går videre til neste steg. Det er samfunnets kraftbehov som avgjør om vi skal investere og bygge nytt. Samtidig må kraftprisen være høy nok til at investeringene blir lønnsomme, sier Dalberg.

Den planlagte utbyggingen vil mer enn doble kraftproduksjonen fra anlegget.

Analysesjef hos Volue insight, Tor Reier Lilleholt, har tidligere beskrevet de nåværende forskjellene mellom nord og sør som ekstreme.

– I mine 25 år i kraftmarkedet har jeg aldri opplevd større forskjeller mellom sør og nord. Så dette er ekstremt, sier han.

Vått i nord

En av grunnene til de lave strømprisene i nord, skyldes været.

I perioden oktober 2024 til mars 2025 kom det rekordmye nedbør i Nord-Norge.

Noe som har fylt vannmagasinene til randen gjennom året.

Nedbøren har bokstavelig talt sendt potensiell kraft, som ifølge analytikere i Salten kraftsamband er verdt mer enn 4 milliarder kroner, rett på sjøen.

Ikke bare kunne det gitt inntekter til kriserammede kommuner.

Det kunne også redusert mangelen på ansatte og det store kompetansegapet i Nord-Norge.

I landsdelen har enkelte fryktet at de er på vei til å bli et «gamlehjem» og en «landsdel for pendlere».

– Løsninga er å skape flere industriarbeidsplasser, spesielt i Nord-Norge. Og for å få det til er vi nødt til å bygge ut strømnettet, uttalte leder for Ny Fornybar hos kraftselskapet SKS, Elnar Remi Holmen, tidligere i september.