160 grindhvaler strandet – 29 døde

På en strand sør for Perth i delstaten Western Australia kunne innbyggerne torsdag morgen kunne se over hundre hvaler strandet på grunna.

Ansatt ved departementet for biodiversitet, bevaring og attraksjoner (DBCA), Pia Courtis, sier til den australske kringkasteren ABC News at 29 hvaler har dødd og at rundt 100 har klart å komme seg tilbake i havet igjen.

Ifølge DBCA er det flest voksne hunner og et par unger blant de døde.

Opprinnelig observerte de fire flokker på opptil 160 grindhvaler over et område på 500 meter. Utenfor stranden så de både en flokk på 20 og en flokk på rundt 110.

– Vi har fartøy på vannet og et fly som gjør søk hver time for å følge med på hvor de er. Så langt har de ikke strandet igjen, sier hun torsdag formiddag norsk tid.

Siste rapport fra flyet var at hvalene var ute på dypet og ikke kunne sees lenger, noe de tar som et godt tegn.

Mange ville hjelpe

Jobben til dyreliv-ekspertene ble vanskeligere fordi så mange mennesker strømmet til stranden som kun har én vei inn og ut.

De lokale myndighetene måtte hente inn betjenter til å styre trafikken, melder ABC.

– Vi vet at folk ønsker å hjelpe, men vi ber om at de ikke forsøker å redde dyrene uten at det er DBCA-ansatte til stede for å veilede. Det kan skade og stresse dyrene ytterligere og være til hinder for en koordinert redningsinnsats, oppga departementet på sosiale medier.

Skjedd tidligere

Også i fjor var det en massestranding av grindhvaler i Western Australia. Da døde over 50 av de nær 100 hvalene som strandet. Dette var på Cheynes Beach ved Albany i juli.

DBCA avlivet da dyrene de ikke klarte å få ut i havet igjen.

På Instagram opplyser myndighetene at de har målt og tatt prøver av de døde dyrene for å forhåpentligvis finne ut av hvorfor de strandet.

Forsker: Uklart hvorfor

Tore Haug er havforsker ved Havforskningsinstituttet og spesialist på sjøpattedyr. Han forteller at dette er langfinnet grindhvaler som finnes både på nordlige og sørlige halvkule.

– Det at så mange går på land samtidig, det tror man har å gjøre med de sterke sosiale båndene mellom individene, som gjør at stort sett hele flokken strander når først noen individer går på grunn, sier han.

Forskerne vet så langt ikke hva massestrandinger skyldes. Grindhvalene orienterer seg ved syn og ekkolokalisering, og én teori er at de kan bli forvirret av ekkolydene på grunt vann.

– Da blir det så mye tilbakekasting av lyder fra steiner og alt mulig som finnes der, som de ikke opplever i mer åpent farvann. Dette kan virke så forvirrende på dem, at de får panikk og går på land, sier havforskeren.

Haug sier det ganske ofte er massestrandinger av lanfinnet grindhval i Australia og New Zealand.

Marinbiolog: Ofte store massestrandinger

– Disse delfinene svømmer gjerne rundt i flokker på alt fra 10 til 200 individer, sier marinbiolog og leder for havteamet i Verdens naturfond WWF, Fredrik Myhre.

Han peker også på sosiale bånd som grunn:

– Grindhvalen er svært snakkesalig seg imellom og har et avansert språk. De sosiale båndene i flokken kan derfor bli veldig sterke. Det er nettopp det forskerne antar er hovedgrunnen til at vi dessverre ofte får større massestrandinger, sier han.

Også marinbiologen kjenner til teorier om hvorfor massestranding skjer:

– Forskningen peker både på at eldre individer, som fungerer som overhodet for flokken, kan bli syke og søker mot grunnere farvann. Da kan menneskeskapt støy forstyrre kommunikasjon og navigasjon for hvalene, sier Myhre.