4 weeks ago
19
– Vi ser stadig tilfeller der russere ønsker å teste våre kapasiteter, sier Arne Hammer, visepolitimester i Nordland politidistrikt.
For første gang forteller nå politiet om en slik hendelse som fant sted i oktober 2022.
Tre russiske menn og en russisk kvinne ble stoppet i en kontroll utenfor Mosjøen på Helgeland. Det var kommet inn tips om at de hadde fotografert flere militære anlegg som var underlagt fotoforbud i Nord-Norge.
– De forklarte raskt at de var turister og at det var natur, skog og nordlys som var i deres interesser, sier Hammer.
I bilen til russerne fant politiet masse fotoutstyr i ulike varianter og formater. De fire ble umiddelbart pågrepet og varetektsfengslet for mistanke om spionasje.
– Bak i bilen fant vi store mengder med gammelt fotoutstyr. Det
var gamle datamaskiner, filmruller, disketter og mobiltelefoner.
– Det var over hundre tusen filer og mange tusen bilder som vi måtte gå igjennom. Til sammen var det ti ulike fotosystemer. Vi måtte ha hjelp av både Kripos og fra det sivile markedet for å klare å fremkalle alle bildene de hadde, sier Hammer.
Politiet og Kripos brukte store ressurser og dyrebar tid på å analysere beslagene. Etterforskningen varte i flere uker.
– Hva fant dere?
– Vi fant ikke et eneste bilde mot noen forsvarsinstallasjoner eller infrastruktur i Norge som kunne være av etterretningsinteresse. Innholdet var egentlig bare tull og tøys, sier Hammer.
Politiet er uansett overbevist om at russerne var noe helt annet enn vanlige turister på ferie i Norge.
– De tester oss
Slike hendelser har det vært flere av i Nordland, avslører Hammer.
I fjor høst ble to russere tatt mens de fotograferte i en forbudssone utenfor Evenes. På nytt finner politiet gammel elektronikk og utrangert utstyr. Til og med et gammelt juletre lå i bobilen til russerne.
Hammer er overbevist om at russerne var i Norge kun for å fremprovosere
en reaksjon hos politiet og norske myndigheter.
– De bruker av vår tid, kapasitet og ressurser. Vi ser på dette som en test på hvor langt vi er villig til å gå for å finne ut av ting.
– Det virket som om at de ønsket å bli tatt. De vil vite hvor mye vi klarer å fremkalle av disse bildene og få avdekket innholdet på filene som de hadde. De tester også kapasiteten vi har med tanke på varetektsfengsling, etterforskning og bevisførsel i slike saker. Vi har ikke noe annet valg enn å slippe de fri etterpå, forteller han.
– Var de sendt til Norge av russiske myndigheter?
– Vi har ingen bevis for dette, men vi kan anta at de er sendt hit for å skape uro og splittelse, samt forstyrre og destabilisere, sier Hammer.
I de fleste tilfellene blir de som er tatt for ulovlig fotografering sluppet fri igjen.
– Etter hvert som vi ikke avdekker noe, vil folk bli
mistroiske og begynne å lure på hva politiet egentlig holder på med. Da har trusselaktørene
oppnådd akkurat det de ønsker med sin påvirkningsoperasjon, nemlig å svekke
befolkningens tillit til offentlige myndigheter og demokratiske institusjoner, forteller Hammer.
Brutal endring
Han har lang erfaring og er en veteran i politiet. Han merker godt at mye har endret seg på svært kort tid.
– Det er en brutal endring. Det er en helt annen virkelighetsforståelse nå enn bare for to år siden og fra da Krim-krisen startet. Den dype freden har gradvis forsvunnet, og vi får en brutal oppvåkning når Putin går inn i Ukraina. Intensjonen til et naboland er noe helt annet nå enn det vi tidligere har tenkt.
– Det er ingen tvil om at fokuset hos oss er på hvordan vi skal kunne håndtere den trusselen som dette nå utgjør, sier Hammer.
Det er et tidkrevende arbeid, men slike hendelser skal prioriteres av både politidistriktene, PST og Kripos.
– Vi har et veldig godt samarbeid med alle disse aktørene, inklusiv Forsvaret, forteller Hammer.
Han viser til den store vinterøvelsen «Nordic Response» som nettopp er avsluttet. Der deltok 20.000 soldater fra 13 nasjoner. Det var store mengder med militært utstyr i nordlige deler av Finland, Sverige og Norge.
Spionerer hver dag
Der var det også stor interesse fra fremmede nasjoner.
– Gjennom de ukene øvelsen varte, kom det flere titalls meldinger ukentlig som gikk på droner, fotografering og folk som ble observert i områder med stor militær aktivitet.
– Det har vært en kontinuerlig dialog mellom politidistriktene, Forsvaret og nasjonale myndigheter. Vi har sett en betydelig økning på meldinger som går på folk som er observert. Disse er ikke norske, men personer som viser en spesiell interesse mot det som foregår på øvelsen, sier Hammer.
– Er dette spionasje?
– Ja, det er det. De samler inn etterretningsinformasjon for å avdekke sårbarheter. Ikke bare med tanke på forsvarsanlegg, men like mye med tanke på sivile anlegg som trafokiosker, vannkilder, vannledninger eller kommunikasjonsutstyr, forteller Hammer.
– Tror du det er russere og kinesere i Norge hver dag som er her for å spionere på oss?
– Det er det. Det er jeg ikke i tvil om, sier han alvorlig.
Norge er blitt et svært viktig land på grunn av blant energiforsyningen til Europa.
Hammer tror nordmenn er litt naive når de tror at det ikke pågår spionasje mot sårbar infrastruktur, bedrifter og folk.
– Ja. Det gjelder oss alle generelt. Vi har vært for naive. Men vi har sagt at vi nå har gått fra å være høflig naive, til å være høflig og bestemt i møtet med disse menneskene.
– Jeg tror også at det er en generell endring i befolkningen. Flere skjønner at vi faktisk må høre på de tiltakene som Direktoratet for samfunnsberedskap (DSB) sier at vi skal gjøre, slik at vi også kan forberede oss selv privat, forteller han.
Bedre samarbeid
Mye har også endret seg mellom de ulike etatene.
– Vi som er offentlige aktører har blitt flinkere til å gå sammen om å samarbeide på tvers av politidistriktene, Forsvaret og Statsforvalterne. Vi er blitt mye flinkere til å ta dette på alvor. Det å se ting i et større perspektiv, sier Hammer.
Et eksempel er de ulike avsporinger på Ofotbanen mellom Norge og Sverige den siste tiden.
Mens man tidligere tenkte at dette trolig var en ulykke, er det helt andre mekanismer som nå slår inn hos myndighetene.
– Absolutt. Dette er en typisk hendelse som vi har brukt litt energi på nå. Har dette her faktisk vært en villet handling i form av en hybridhendelse, skadeverk eller sabotasjehandling? Er det noen som har fjernet skruer eller mutrer på sporet? spør Hammer.
– Hva har dere funnet ut rundt disse avsporingene?
– Det er svenskene som har denne saken nå, og de har enda ikke kommet med noen entydig konklusjon på hva som er bakgrunn for alle avsporingene. Vi har utvekslet informasjon mellom nasjonene. Det er viktig at vi får klarhet i hva som faktisk har skjedde, sier Hammer.
Det er ikke bare russere som blir tatt for ulovlig droneflyvning eller fotografering. I den senere tid har vært også kinesere pågrepet for ulovlig filming.
– Russerne er ute etter å avdekke sårbarheter, mens kineserne
er mer på bedriftshemmeligheter og teknologi. De vil tilegne seg kompetanse og
informasjon, forteller han.
Hammer understreker at det er mange som besøker Norge og som ikke er her for å drive etterretning eller spionasje.
Naivitet kan ødelegge
Det er gjerne turister som ikke aner at de tar bilder eller filmer i områder som er forbundet med fotoforbud. Uansett tar politiet alle slike tips alvorlig.
– Mye av det vi sjekker ut har naturlige forklaringer, men vi klarer også å ta personer som vi tror og mener har helt andre hensikter enn det de sier de har. Disse får gjerne utstyret sitt beslaglagt. I tillegg er det bøter og utvisning fra Norge som er virkemidlene våre, forteller Hammer.
Det er fortsatt forbud for russere å filme med droner i Norge.
Tidligere fikk man enkeltvis tips og informasjon fra publikum. Nå ser man et helt annet handlingsmønster fra fremmede nasjoner.
Hammer oppfordrer folk til å være aktsomme og ikke naive når de ser eller opplever noe som er unormalt.
– Ja, veldig. Den naiviteten kan være ødeleggende for oss.
– Vi er langt unna krig, men det er en spent situasjon. Det er folk fra andre nasjoner som kommer hit for å prøve å avdekke sårbarheten som vi har i Norge. Det er det vi må være flinke til å stå imot.
– Når du kjenner det i magen på at her er det noen som har andre hensikter enn det vi er vant med, ring til politiet så får vi sjekket det ut, er oppfordringen fra visepolitimesteren i Nordland.
Dette sier PST
Kommunikasjonsdirektør i PST, Trond Hugubakken, sier russisk etterretningsvirksomhet i Norge i 2024 primært retter seg mot politiske og militære spørsmål.
– Russisk etterretning er også interessert i norske virksomheter innenfor olje- og gassektoren, teknologiselskaper samt planer om norsk forsvar og alliert aktivitet i Norge. Nordområdene står fortsatt i en særstilling hva gjelder oppmerksomhet fra russiske etterretningstjenester, sier Hugubakken.
Metodene som benyttes for å drive slik spionasje, er cyberoperasjoner, rekruttering av menneskelige kilder, bruk av sivile fartøy og fordekte forsøk på å kjøpe norsk teknologi, forteller Hugubakken.
– PSTs hovedfokus er rettet mot disse etterretningsmetodene, men vi ønsker også at folk skal være årvåkne og melde fra om mistenkelig aktivitet. Det er gjerne de som bor rundt om i landet som er best i stand til å vurdere hva som er normalt og hva som er unormalt der de selv bor.
English (US)