1 month ago
42
Vanning, pisking, knusing, og sjokolade-pungrotter. Det er jammen mange spesielle påsketradisjoner rundt om.
Publisert 28.03.2024 14:34
Mens du koser deg i skisporet eller i sofakroken, driver noen med helt andre ting i påsken.
– Dette er kirkens aller viktigste høytid, med julen og pinsen på andre- og tredjeplass. Påsken legger hele fundamentet for kristendommen, sier konservator Geir Thomas Risåsen i Norsk Folkemuseum.
Og du vet hva som følger med viktige høytider? Jo, knallsterke tradisjoner.
Men selv mange her til lands forbinder påsken med egg, lammesteik, afterski og kanskje en gudstjeneste, er det mye sprelsk som skjer utenfor landegrensene våre.
Ønsker barn
I Ungarn er det for eksempel fast tradisjon at kvinner kler seg opp i finstasen, og blir dynket med vann.
Hensikten med å «vanne kvinnene» skal være å sikre fertilitet, og derav en jevn strøm med barnefødsler.
Men det er ikke bare i Ungarn kvinner har blitt utsatt for spesielle påsketradisjoner.
Piskeshow
I Tsjekkia har de holdt fast ved tradisjonen pomlázka, også kjent som påskepisking av kvinner.
Også denne smertetradisjonen skal sikre fruktbarhet og vitalitet. Riktignok har gjennomføringen blitt justert for moderne tid, som en humoristisk og smertefri variant.
Likevel har den i gamle dager vært vond og langt mer utbredt enn man skulle tro.
– Ja, dette gjorde vi i Norge også! sier Risåsen.
Nordmenn hadde likevel litt andre grunner til denne piningen. Målet var å få kjenne på Jesu lidelse.
Først fikk de smake fastelavnsriset for moro skyld, så fikk de igjen smake det langfredag - altså samme dag som Jesus ble korsfestet og døde.
– Ingen skulle være glade, og lek og moro var forbudt. Noen gjorde flere ting for å kjenne på Jesu lidelse, som å gå med småstein i skoene eller å gjøre knallhardt arbeid. Å kjøre møkk på jordene var en klassiker.
– Jeg følte et lys
Selv i dag er det noen som kjører lidelsesmetoden fullt ut.
I hovedstaden Manila på Filippinene, er det fortsatt en gjeng som pisker seg til blods og lar seg korsfeste hver eneste langfredag.
– Kirken oppfordrer ikke på noen måte til dette, og det er nok mange som reagerer når de ser reportasjene fra Manila. Den mest profilerte av dem har vært korsfestet rundt 32 år på rad, sier Risåsen.
På spørsmål om hvordan dette oppleves, sa en av de korsfestede følgende til nyhetsbyrået AP for noen år siden:
– Det var smertefullt der oppe, men jeg følte et lys. Jeg kan ikke forklare det. Jeg vil si min tro er veldig sterk. Jeg vil fortsette og gjøre dette så lenge jeg lever, sa Wilfredo Salvador.
Påske...pungrotte?
La oss heller lese om noe litt mer koselig, gjerne fra dyrenes verden.
I Australia har de ingen påskehare, men heller en slags pungrotte. «Easter Bilby» heter fenomenet, og hvis du er «down under» på denne tiden så vil du kunne se pungrottefigurer i sjokolade og mange andre former.
Historisk sett har kaniner og harer bidratt til å utrydde dette dyret, gjennom ødeleggelser av bilby-habitatene.
I en tid der man skal feire livet, nekter australierne å hylle gnagerne resten av verden forbinder med påske.
Og når vi først er inne på det - hvor kommer denne påskeharen fra, egentlig?
– Den er interessant! Dette er opprinnelig en tysk tradisjon som erkjent fra 1600-tallet blant tyske bønder. Veldig få har sett en hare føde, sier Risåsen og forklarer:
– Når man før i tiden gikk i skogen, kunne det sprette en skremt hare ut av et kratt og der fant man av og til egg. Da ble det en etablert sannhet at det var haren sine.
Senere har påskehare-tradisjonen blitt enormt utbredt, fra Tyskland til Storbritannia før den slo rot i USA.
Derfra fikk haren kort vei til Norge, som så mye annet vi har adoptert fra landet over Atlanteren.
– Jeg husker på 70-tallet at jeg leste Donald Duck-blader om denne påskeharen og Ole, Dole og Doffen som var på eggjakt. Det syntes jeg var helt fremmed og forferdelig rart, men derfra fikk tradisjonen utvikle seg også her til lands, sier Risåsen.
Knuser for lykke
Fra USA, tar vi turen til Hellas for å finne nok en spesiell tradisjon.
På den greske øya Korfu har det nemlig vært en skikk siden 1300-tallet å kaste, og dermed knuse leirpotter.
Ifølge øyboerne skal tradisjonen hjelpe med å bannlyse onde ånder. De knuste potteskårene blir plukket opp og tatt vare på som lykkebringere.
Risåsen sier det er flere land som har drevet med knusing av potter, glass og andre ting - også nordmenn.
– På Akershus i Oslo ble det knust store mengder glass ved kongelige fester på 1600-tallet. I Russland har man pleid å drikke vodka, og så kaste glasset i veggen. Selve knusingen handler om å bli ferdig med noe og feire det.
Derfor ønsker vi tradisjoner
– Hvorfor holder mennesker fast på tradisjoner i høytider?
– Det handler om at gjentakelse gir trygghet. Man vet hva som kommer til å skje, og hva man kan forvente.
– Ta 17. mai som eksempel. Det er en dag vi har forventninger til. Å feire nasjonaldagen på 12. mai hadde føltes galt, så det handler om repetisjon i kulturen man er en del av, sier Risåsen.
Og mens vi sveiper innom vår egen kultur - påskekrimmen stammer stort sett fra genial markedsføring, ifølge konservatoren.
– Mange hevder påskekrim-tradisjonen stammer fra 1923, da Aftenposten reklamerte for romanen «Bergenstoget plyndret i natt» på forsiden. Da var det nok mange som satt kaffen i halsen.
Etter at sjokket hadde lagt seg, og boka ble kjent ved hjelp av det vellykkede PR-stuntet, ble mord og mysterier sakte men sikkert en vane for mange nordmenn.
De påfølgende årene begynte NRK å sende krimserier og radioteater, og da ble tradisjonen godt etablert.
– Påsken er jo også en friperiode der mange har tid til å kose seg med underholdning.
Søt-alarm
Helt til slutt unner vi oss noe som egentlig ikke er en tradisjon, men som likevel er verdt å nevne.
I 2014 ble det nemlig arrangert en hinderløype-konkurranse med harer, på et marked i den tsjekkiske hovedstaden Praha.
Søtt, ikke sant?
God påske!
English (US)