– Det er ikke noe logikk i det

1 week ago 13

Bøndene Hans Christian Elstad og Bjørn Haugen i Gudbrandsdalen forstår ikke hvorfor de får erstattet skadene på dyrkningsjorda etter ekstremværet «Hans», samtidig som de ikke får tilskudd til å reparere skadene på flomvollen som skal beskytte jorda fra nye flommer.

– Vi hadde jo regnet med å få få dekket skadene her, men denne gangen fikk vi avslag. Det ser ut som naturskadefondet har lagt seg på en helt annen praksis enn tidligere, sier Bjørn Haugen og peker oppgitt langs det ødelagte flomvernet litt nord for Fåvang.

– Sist vi hadde så betydelig skade, i 2011, da fikk vi dekning gjennom naturskadefondet.

Møter vårflommen med ødelagt flomvoll

Da Gudbrandsdalslågen steg voldsomt under ekstremværet «Hans» i fjor høst og veltet inn over jordene, dro vannet med seg både grus og enorme betongblokker på 2,5 tonn fra flomvollen. Da vannet trakk seg tilbake, lå betongblokker, stein og grus strødd utover jordene.

Flomvollen er så skadet at den ikke vil kunne stå i mot selv en mer normal vårflom. Men nå har Haugen fått avslag fra Landbruksdirektoratet på søknaden om naturskade-midler til å reparere flomvollen.

– Ja, altså, hvis vi hadde fått innvilget søknaden, så hadde vi vært i gang med reparasjonen nå, sier Bjørn Haugen.

– Da hadde vi vært klare til vårflommen. Nå blir vi jo ikke det.

– Jordene blir tilnærmet null verdt

Naboen Hans Christian Elstad har ennå ikke fått svar på om han får dekket skadene på en flere kilometer lang flomvoll han har sammen med nabobønder. De har gjort noen provisoriske utbedringer for egen regning og håper det skal være nok til å møte vårflommen.

– Hele vitsen her er at vi hvis vi ikke bygger opp igjen flomverkene, så gjenopprettes ikke jordene på innsiden. Da vil jordene på innsiden bli tilnærmet null verdt, sier Elstad.

Innskjerping av praksisen i 2020

Tidligere ble det skjønnsmessig vurdert at ødelagte flomvern foran jordbruksområder var en del av ødeleggelsene etter flom, og dermed kunne erstattes etter naturskadeloven.

Men 5. november i 2020 ba Landbruksdirektoratet Landbruks- og matdepartementet om en ny vurdering. Var det lov å dekke kostnader til gjenoppretting av skade på eksisterende sikringsanlegg gjennom naturskadeordningen?

«Fordi det gjennom forvaltningspraksis i nyere tid er lagt til grunn at slike kostnader dekkes», skrev direktoratet.

18. desember 2020 hadde departementet gått igjennom lovverket og svarte at «det ikke er rettslig grunnlag etter naturskadeordningen til å yte erstatning til gjenoppretting av naturskade på eksisterende sikringsanlegg som elveforbygninger og plastringer i vassdrag.

Departementet ber samtidig om at fremtidig forvaltningspraksis justeres i tråd med departementets vurdering, og at dette også formidles videre på egnet måte til Klagenemnda for naturskadesaker.»

Regjeringen støttet seg blant annet på en høyesterettsdom fra januar 2011 der en gårdbruker i Lier ikke fikk medhold i kravet om erstatning; «for den verdiforringelse som eiendommens nedsatte motstandsdyktighet mot flomskader representerer.»

Høyesterettsdommeren skriver: «Lovens strenge årsakskrav sammenholdt med naturskadeerstatningsordningens formål, tilsier etter mitt syn at erstatning for tapt flomvern, ikke kan betraktes som en naturskade som gir grunnlag for erstatning for tapt salgsverdi etter § 10».

Rapport advarer

Nå har altså Haugen fått avslag. Argumentet er at landbruksdirektoratet definerer at reparasjonen av flomvollen er et sikringstiltak. Noe som IKKE dekkes av naturskadefondet.

En rapport fra Naturfareforum som ble overlevert regjeringen i september i fjor peker på nettopp dette, at flomvern av jordbruksområder nå verken dekkes av erstatningsordningene for naturskade eller når opp i prioriteringen over NVE sin ordning for bistand til sikringstiltak.

De skriver at med klimaendringene vil det kunne få konsekvenser for matproduksjonen på store arealer.

Henviser til ny stortingsmelding

Mat- og landbruksministeren er klar over problemet, men henviser til at de arbeider med en ny stortingsmelding om flom og skred.

– Hva er logikken bak å gi erstatning for flomskader uten å erstatte det som skal beskytte mot nye flomskader?

– Her er det jo da et regelverk som ble endret i 2020, og så må en bare se på hvordan det fungerer. En må behandle dette etter det regelverket som gjelder, sier landbruks- og matminister Geir Pollestad (Sp).

– Og så er det klart at i en tid med mer flom og skred så er det også behov for å se på om det regelverket vi har er oppdatert i forhold til de kravene vi har i dag.

– Hvorfor var det lettere å få dette innvilget før 2020?

– Det skjedde ett eller annet med reglene i 2020. Det var før denne regjeringens tid, så det må vi komme til bunns i.