1 week ago
11
Den israelske bakkeoperasjonen er i gang i Rafah, helt sør på grenseovergangen til Egypt. I mange uker har Israel varslet operasjonen.
På egyptisk side av grensen øker forsvaret beredskapsnivået, opplyser sikkerhetskilder ifølge Reuters.
Frem til søndag forhandlet Hamas og Israel om en våpenhvile på nøytral grunn i Kairo. Kunne angrepene mot Rafah vært unngått?
– Vi har ikke noe alternativ, sa Israels forsvarsminister Yoav Gallant mandag om operasjonen.
Sent mandag kveld sa Hamas at de hadde sagt ja til et forslag om våpenhvile. Israel ville derimot ikke gi sitt ja, og har gått til angrep mot byen:
Gallant mente timer før Hamas ga sitt ja, at Hamas hadde nektet å gå med på en avtale om å løslate gisler organisasjonen tok under terrorangrepet 7. oktober i fjor.
Les mer om operasjonen i Rafah: Har gått inn med stridsvogner
Det er uklart om de ga ja til et tilbud også Israel på noe tidspunkt hadde vært enig om.
– Ikke noen piknik
Ifølge Hamas falt avtalen gjennom på grunn av det de mener er Israels statsminister Benjamin Netanyahus «trangsynthet». De vil ikke godta en avtale hvor Israel ikke lover å trekke seg helt ut av Gaza i bytte mot gislene.
– Enhver militær aksjon i Rafah vil sette fredsforhandlingene i spill. Det vil ikke bli noen piknik for fiendens styrker, og Netanyahu og hans regjering må bære hele ansvaret, sier Hamas-representant Izzat al-Rashiq.
Også en rekke av Israels allierte i vesten, deriblant Frankrike, har mandag sagt at de ikke stiller seg bak landets angrep mot Rafah.
Rafah sør på Gazastripen er et sted mange palestinere har flyktet til, etter israelske angrep lenger nord i det palestinske territoriet det siste halve året.
Nå har Israel beordret sivile om å komme seg ut av området de i utgangspunktet har evakuert til for å komme seg i trygghet.
Langt fra hverandre – men presset øker
– Jeg tror både Hamas og Israel nå er under et voldsomt press, sier professor Hilde Henriksen Waage ved Institutt for fredsforskning til TV 2
– Det har dessverre ikke noe med hvor mange palestinere som er drept å gjøre, men andre forhold. For eksempel er denne Gaza-krigen helt ødeleggende for Joe Biden og hans forsøk på å bli president. Donald Trump leder på meningsmålingene måned etter måned, og på amerikanske universiteter er det store opptøyer og protester, sier Waage videre.
Mens det er Israels venner, som USA, som nå begynner å stille krav av dem, øker presset også mot Hamas. Der truer Qatar med å kaste ut Hamas' lederskap fra landet, hvor de oppholder seg.
Gisler har blitt viktig kort
Waage mener at Israel og Hamas står langt fra hverandre. Samtidig er det særlig internt i Israel også et press om at krigen skal fortsette.
Det kan ha blitt vanskelig for Netanyahu å si at operasjonen i Rafah ikke skulle bli noe av – etter å ha varslet den gjentatte ganger.
– Benjamin Netanyahu vet at den dagen krigen er over, så vil ikke han være statsminister i Israel lenger, og han havner kanskje i fengsel. Så det er også mange interesser som presser på for at krigen ikke skal avsluttes.
– Jeg tror problemet vi står overfor, er de sterke kreftene innad i Israel som presser regjeringen til å fortsette krigen. Samtidig ser de tusenvis i Israel ta til gatene for å frigi gisler.
For Hamas sin del kan det på sin side sitte langt inne å gi fra seg alle gislene – og ikke lenger ha noen kort å forhandle med:
– Fra det øyeblikk de gir fra seg gislene, har de på en måte ikke noe mer å forhandle om. Da vil de ikke ha noe mer som hindrer Israel i å fortsette bombingen og denne fryktelige krigen. Så det sitter langt inne for Hamas å si ja til disse kravene, sier Waage videre.
– Går ikke an å utslette Hamas
– Utenriksminister Espen Barth Eide sier at tostatsløsning eller en idé om veien videre for Gaza etter krigen, er nødvendig for en våpenhvile nå. Hva tenker du om det?
– Jeg tror faktisk at det er et hovedproblem at det nå bare forhandles om en våpenhvile. Når man gjør opp regningen, inkluderer ikke den hva palestinerne skal gå tilbake til – eller hvordan livet på Gazastripen vil være, sier Waage.
Hun mener utenriksministeren derfor har rett i at det ikke har stort for seg å forhandle frem en våpenhvile, nødhjelp og gjenoppbygging, uten noen plan for en videre sameksistens mellom israelere og palestinere.
– Da vil vi bare se at om ett, to eller fem år, at Hamas selvsagt er tilbake igjen. Det går ikke an å utslette Hamas – det er en hel bevegelse, sier hun.
Waage er tydelig på hvem det er verst for, så lenge krigen raser videre:
– Det er selvfølgelig verst for palestinerne på Gazastripen, hvor det er sult, hungersnød og fryktelige forhold. Det gjør at en verden har reist seg i solidaritet, for å få en slutt på denne krigen. Så kanskje er det det som virker til slutt, sier hun.
– Inngår ikke fred med engler
– En får bare håpe at det internasjonale samfunnet, med USA i spissen, mener det de sier, når de sier at vi må ha på plass en tostatsløsning og en mer permanent ordning.
– Er det mulig å se for seg en palestinsk fremtid uten Hamas?
– Det er et fryktelig vanskelig spørsmål. Hamas er ikke bare en terroristorganisasjon som har utført et grusomt terrorangrep. Hamas er en islamistisk politisk bevegelse, et politisk parti, en sivil regjering på Gazastripen..., lister Waage opp.
Hamas er dessuten den mest populære bevegelsen, både på Gaza og Vestbredden. Professoren mener det likevel er vanskelig å se for seg at de skal kunne være med i forhandlingene om en permanent løsning.
I så fall må de «seile under et annet flagg», mener hun.
– Men selvfølgelig: Man inngår ikke fred med engler. Man inngår fred med sine fiender. Hamas må med i denne diskusjonen, på en eller annen måte.
English (US)