Europa ble en dødsstraff-fri sone, og satte standard for verden

I år feirer Europarådet sitt 75års-jubileum. Etter initiativ fra Winston Churchill i hans berømte tale på universitetet i Zürich i 1947, ble traktaten om opprettelsen av Europarådet signert i London 5. mai 1949. Med det forpliktet 10 vest-europeiske land seg til å bygge sine samfunn på parlamentarisk demokrati, menneskerettigheter og et uavhengig rettsvesen, blant dem Danmark, Norge og Sverige.

Siden da har medlemstallet vokst til 46 europeiske land med 600 millioner mennesker. Alle disse landene måtte forplikte sin samfunnsorden på samme måte. De 10 første landene satte altså standarden for et helt kontinent.

Europarådets traktat ble grunnlaget for den europeiske orden slik vi kjenner den. Allerede i 1950 kom Den europeiske menneskerettskonvensjonen og senere Menneskerettsdomstolen. Europa ble den eneste verdensdel med en slik rettsorden. Europa ble en dødsstraff-fri sone, og satte standard for verden.

Siden fulgte det over 200 nye konvensjoner som sikrer moderne standarder på nesten alle samfunnsområder, utenom handel og forsvar. Den europeiske Kulturkonvensjonen ble vedtatt i 1954. Sosialcharteret sikret organisasjonsfrihet og faglige rettigheter. Det ble konvensjoner om beskyttelse av nasjonale minoriteter, mot tortur, terrorisme, diskriminering, korrupsjon og hvitvasking, menneskehandel, datakriminalitet, vold i nære relasjoner, og sammen med krav til godt styresett og valg, regler for anti-doping og sport, og nå senest de første europeiske regler for kunstig intelligens bidro dette til å skape ordnede forhold også i samfunn der det måtte betydelige lovendringer til. Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har siden opprettelsen avsagt 26.000 kjennelser, og sikret de grunnleggende rettigheter for millioner av mennesker.

Det var ikke slik fra begynnelsen. En rekke land var kommunistdiktaturer, og den kalde krigen bremset tilslutningen til Europarådet. Finland ble ikke medlem før i 1989, grunnet sin VSB-pakt med Sovjetunionen.

Det var nettopp Sovjetunionens sammenbrudd som førte til den store demokratiske frigjøringsprosessen i Europa. Alle de nye landene ville inn i Europarådet. Befolkningen ønsket trygghet og et liv i velstand og fred. Putins fiksjon om at Sovjetunionens oppløsning var etterkrigstidens største nederlag for Russland tar ikke hensyn til at alle disse folkene faktisk ikke ville være med lenger.

De søkte alle om medlemskap i Europarådet. De fleste ville videre til EU, men først måtte de oppfylle kravene til medlemskap i Europarådet før de kunne bli vurdert av EU. Sovjetunionens president Mikail Gorbatsjov kom til Strasbourg og holdt sin historiske tale i Europarådet 6. juli 1989. Han tegnet et bilde av det nye europeiske Hus som også kunne gi plass til hans land. Talen ble hilst med ovasjoner. Russland ble medlem i 1996, etter at de hadde sluttet seg til Den europeiske menneskerettskonvensjonen og de andre sentrale konvensjoner. Russland ble ekskludert fra Europarådet etter angrepet på Ukraina i 2022, for brudd på traktaten om medlemskapet som de hadde signert i 1996. Men i de 26 år som medlemskapet varte var tusenvis av russiske funksjonærer med i den brede møtevirksomheten i Strasbourg, og Russland måtte svare for seg i Menneskerettsdomstolen.

For de øst-europeiske landene ble medlemskapet i Europarådet den største samfunnsomveltningen som hadde funnet sted siden den andre verdenskrig. Det har vært, og er fortsatt, tilbakeslag i praktiseringen av de nye krav og bestemmelser i flere land. Russland er et tragisk eksempel. Det er også press i flere vest-europeiske land. Men ellers er det ikke så lett å omgå forpliktelsene ettersom de er lovfestet, ofte i grunnloven. Mange ekstreme slagordspartier har stanget hodet i vegger satt opp av Europarådet, og blitt forsinket i sine forsøk på reversering, slik at moderate får tid til å mobilisere.

Norge spiller en betydelig rolle i Europarådet. 13-14 departementer deltar regelmessig i forhandlingene. Stortinget sender en delegasjon på 10 representanter til 4 årlige sesjoner i Strasbourg.

Av særskilt betydning var det at tidl. statsminister Thorbjørn Jagland ble valgt til generalsekretær i 2009. Han gjennomførte omfattende reformer i Domstolen, og vitaliserte møtene i Europarådets Ministerkomité. Han hadde nær kontakt med stats- og regjeringssjefer i dagsaktuelle toppsaker. Han ble som eneste Generalsekretær gjenvalgt for en ny 5-årsperiode, fram til 2019.

Da var det ikke dårlig at Norge bare to år senere fikk valgt Bjørn Berge til visegeneralsekretær i Europarådet. Han kommer til Kristiansand for å delta på den årlige Europakonferansen om demokrati og menneskerettigheter i Kilden 6. mai 2024, med Ukraina og andre aktuelle tema. Og det blir stor feiring av 75-årsjubileet om kvelden, med Agnes Kittelsen som programleder.

Det blir en dag som vil huskes – a day to remember.