Fikk føle Putin-frykten

Høyre-leder Erna Solberg ble tatt i mot på blå løper i Brussel torsdag.  Sammen med konservative statsministere, EU-presidenter og opposisjonsledere. Under stort alvor ble situasjonen i Ukraina diskutert. 

– Det understrekes at man ikke tror dette stopper med Ukraina, hvis Russland vinner. De vil også gå andre steder. Det at andre land står i fare, oppleves ganske tydelig her, sier Solberg. 

Som statsminister var hun ofte på møter i European People´s Party (EPP),  i forbindelse med EU-toppmøter. Nå er hun tilbake på den internasjonale scenen igjen. 

Mot krigsøkonomi i Europa

EU diskuterer på et to dager langt toppmøte, en massiv satsing på forsvar og sikkerhet. I tillegg til ytterligere støtte til Ukraina. 

– Vil vi ha fred, må vi forberede krig, var beskjeden fra EU-president Charles Michel, før toppmøtet. 

BRUSSEL-BESØK: Jonas Gahr Støre spiste middag med den franske EU-kommissæren Thierry Breton i Brussel i kveld. Fredag deltar han på EUs toppmøte. Foto: Santiago Vergara/TV 2

I kveld kom også statsminister Jonas Gahr Støre til Brussel. I morgen skal han delta inne på EU-toppmøtet, for å markere 30 år med EØS-avtalen. Han mener også det er mye som står på spill nå. 

– Det er i vår interesse i mange sammenhenger å bistå Ukraina til å kunne forsvare seg selv. Det er en enorm lang frontlinje. Byene deres blir beskutt med droner og raketter. De har rett til å forsvare seg selv, og vi skal støtte dem i det, sier Støre. 

Mer våpen- raskere på plass er målet til EU. Norge er også med på å kjøpe inn 800 000 artillerigranater, funnet et eller annet sted på verdens våpenmarked. Tsjekkia står bak denne handelen. 

– Men vet dere hvor denne ammunisjonen kommer fra?

– Dette er jo en del av de litt uvanlige måtene å jobbe på, men de har kontakter til å kunne handle inn denne ammunisjonen på verdensmarkedet.Norge har bidratt til å fullfinansiere dette prosjektet gjennom et ganske stort bidrag for ti dager siden. Så vi håper at det skal skje.

UKRAINA: Toppmøtet kalles et krigs-toppmøte, fordi Ukraina, forsvar og sikkerhet står på dagsorden. Foto: GAETAN CLAESSENS

For å møte trusselen fra Russland, foreslås det å vri europeisk økonomi i retning av en krigsøkonomi. 

– Det er alvorlig, sier Solberg. 

Hun understreker betydningen av å stille opp solidarisk og møte den  omleggingen av økonomien, som Russland allerede har gjort. 

Russerne har økt våpenproduksjonen kraftig og produserer 3 millioner artillerigranater i året, ifølge etterretnings-kilder CNN har snakket med. 

FOR TREGE: Erna Solberg mener regjeringen og statsminister Jonas Gahr Støre har vært for trege til å støtte norsk våpenindustri. Foto: Heiko Junge/NTB

– Norge trenger å sørge for at de kompetansemiljøene og den forsvarsindustrien vi har, faktisk fungerer godt. Jeg synes jo regjeringen er veldig treg på å finansiere større kapasitet på NAMMO, svarer Solberg. 

Tyske medier siterer en ikke offentliggjort rapport fra landets militære etterretningstjeneste, om at Russland kan angripe et NATO-land allerede i 2026. Statsminister Kaja Kallas i Estland, advarer om en tredje verdenskrig, hvis Russland vinner i Ukraina. 

– Er dette alarmisme? 

– Jeg vet ikke om det er det. Jeg hører at de snakker mye om hybridkrig.  De opplever at russene er med på å finansiere en rekke aktiviteter, for å styrke konflikter som måtte finnes. 

Erna Solberg nevner bondeopprøret i Europa, som et eksempel. 

– Det er mange som sier at om det ikke nødvendigvis blir direkte angrep, en tredje verdenskrig, så svekkes på en måte legitimiteten til landenes myndigheter gjennom sosiale medier, konflikter, gjennom hybrid krigføring. 

– Lyst til å være med på alt 

TO DAGER: EU-toppene er samlet til et to dager langt EU-toppmøte. Foto: Dario Pignatelli

På EU-toppmøtet torsdag og fredag diskuterer de 27 landene større våpen-innkjøp og mer felles politikk på forsvars- og sikkerhetsområdet. 

– Hva betyr det for Norge? 

– Det betyr vel at nok en gang skal vi lage nye egne avtaler på siden av alt det andre vi har, utover EØS-avtalen. Fordi vi har lyst til å være med på alt. Vi har bare ikke lyst til å være fullverdige medlemmer, sier Solberg. 

Hun spør om det er riktig at Norge skal ha 80-90 avtaler ekstra med EU, eller om vi skal ha stemmerett når EU tar beslutninger. 

–  Det tenker jeg at vi burde hatt litt mer diskusjon om i Norge.

– Men vil du ha en ny EU-kamp nå?

– Jeg mener at vi først må få diskusjonen om og forståelsen av betydningen av det som skjer i EU. 

Hun nevner hvordan EU nå samordner forsvarspolitikk og forsvarsindustri. Og om Norge skal være innenfor eller utenfor i det samarbeidet. 

– Derfor ønsker jeg en EU-debatt velkommen, som dreier seg om hvordan utviklingen i EU er og hva det betyr for norske interesser.  Det er derfor vi også har sagt sammen med Venstre,  at vi ønsker en utredning om dette.

Venstre har EU-saken som et av sine valgløfter foran neste års stortingsvalg. Partileder Guri Melby sa til NRK onsdag at partiet ønsker at en ny regjering skal melde Norge inn i EU. 

EU-TILHENGER: Høyre-leder Erna Solberg ønsker Norge inn i EU, men mener det ikke er den rette tiden for en EU-søknad. Foto: Ludovic Marin/AFP

Tidligere statsminister Erna Solberg er mer tilbakeholden. Hun viser til at det er langt fra noe flertall på meningsmålingene for en ny EU-søknad. 

– Hvis det er 30 prosent oppslutning for et ja på meningsmålingene, og det er det mest positive, da er veien litt for lang for å starte denne typen ting. Men jeg er veldig glad for at det er flere partier som nå har blitt ja-partier i Norge, enn Høyre, sier Solberg. 

Hun legger til at hvis Norge skal ha en ny EU-debatt må det være fordi man tror det blir et annet resultatet enn tidligere. Norge sa senest nei til EU-medlemskap i 1994. 

Statsminister Støre har heller ingen sans for en ny EU-søknad nå, selv om han ønsker Norge inn i EU. 

– Jeg tror ikke vi skal bruke tid på det nå. Nå skal vi ta vare på det forholdet vi har, og så skal vi løse de veldig alvorlige temaene Europa står oppi. Klima, sikkerhet, krigen i Ukraina og jobbe tett med våre partnere med det.