Gimle sjarmerte seg til Gullruten-nominasjon

Mange har latt seg sjarmere av Ingar Helge Gimles deltakelse i «Kongen befaler». Så godt inntrykk har han gjort at han nå er en av ti nominerte til Gullruten for «Årets deltaker».

Gimle forteller at han elsket å være med i programmet, og syns det er stor stas å bli nominert. Han understreker at dette var en jobb der han bare har kost seg.

– Det var ingen tilskuere, ingen som sa at jeg gjorde noe dumt. Jeg følte meg veldig trygg, forteller han til TV 2. 

Disse kan bli «Årets deltaker»

– Jeg kunne bare tusle rundt og være meg selv. Jeg hadde ingen prestasjonsangst.

Gimle forteller at deltagelsen også var spesiell fordi det var den første jobben han gjorde etter et hjerteinfarkt.

– Jeg var litt skjør og puslete. Det passet i grunn bra, for jeg hadde ikke noen forventninger. 

– Jeg var bare lykkelig for at jeg fremdeles var i live. 

Opp på hesten igjen

Et hjerteinfarkt kan oppleves som livsendrende, og skuespilleren innrømmer at han først kjente på redsel da han våknet på sykehuset.

– Jeg var litt redd i begynnelsen.

Gimle beskriver hjertelegen som en tøffing som satt ved siden av sengen den første dagen.

FINURLIG: Skuespiller Ingar Helge Gimle har trimmet follkets lattermuskler og vist frem en rekke finurlige løsninger på oppgavene i «Kongen befaler». Foto: Sebastian Ludviksen

– Han så på meg og sa: «Det viktigste nå, Gimle, det er at du ikke blir frynsete. Nå skal vi ha deg opp på scenen igjen.»

 – Så sa han «god bedring», og gikk ut. 

Tilbake i sykesengen satt Gimle. 

– Det var akkurat det jeg trengte. «Hesten står utenfor – opp på hesten og kom deg ut». Og da ble den redselen borte.

Han forteller at han alltid har vært glad i livet, men at han nå setter enda mer pris på det. 

– Tenk så deilig. Nå har jeg fått livet i gave på nytt. Det er bare å gå ut å smile, forteller skuespilleren og gliser.

Vokst opp i arbeiderklassestrøk

Flere ganger i programmet har Gimle delt opplevelser fra egen oppvekst på 50- og 60-tallet. 

Og han beskriver et annet Torshov enn det trend-strøket det er i dag. 

– Det var et arbeiderklasse-område med store fabrikker langs Akerselva der det bodde hardtarbeidende mennesker med store barnefamilier i små leiligheter.

– Det var mye sosial nød, husker jeg. 

Han forteller om krigsseilere som satt rundt om i området, og at det var mye alkohol i omløp. 

Helene Olafsen leder «Gullruten»

– Jeg husker at jeg studerte disse menneskene. Masse nydelige mennesker, og mange ulykkelige mennesker. Det var ganske tøft egentlig.

– Bydelen var halvdrukken og døddrukken hele min oppvekst. 

Samtidig forteller han at det var store barnekull der alle var ute og lekte, og at han selv gikk med nøkkel rundt halsen allerede som femåring.

– Vi ordnet opp selv. Det var en helt annen barndom.

Eldes med stil

 Skuespilleren har rukket å bli 67 år, men er ikke bekymret for alderen.

– Jeg ser virkelig ikke på alder som noe minus. Har aldri skjønt det der. 

Han forteller at han husker godt da han selv ble bevisst på hvem han var. Det var da han først begynte på skolen, og reagerte på hvordan folk snakket til han som om han var et «rart vesen».

– Jeg husker jeg følte: «Nå er jeg Ingar, dette er min form. Jeg føler meg ikke noe annerledes nå enn da. Inni meg er jeg den samme, så alderen er bare somre som kommer,» sier han og fortsetter:

– Jeg har aldri skjønt dette maset med alder. Vi er jo det samme mennesket fra fødsel og til vi dør. Vi er like verdifulle hele livet. 

Ble skjelt ut på gata for «Hotel Cæsar»-rolle

Han forteller at han hver dag ser på seg selv som en nybegynner. «Hva skal jeg finne på? Hvem skal jeg snakke med? Skal jeg ta meg en Troika? Ja, ta deg en Troika, for det er du glad i.»

– Jeg syns det er like spennende hver dag.

Han har allerede vunnet Amandapriser, Heddaprisen og Komiprisen – og setter en potensiell seier som «Årets deltaker» veldig høyt.

– Jeg er nominert som privatpersonen, ikke skuespilleren. Så den henger veldig høyt.

Her kan du stemme: