1 month ago
24
Familiedrapene i Ål og Nes:
Justisminister Emilie Mehl (Sp) må vurdere å skjerpe inn kravene for å få og beholde våpentillatelse etter at sju personer er drept med skytevåpen av familiemedlemmer så langt i år, mener Høyre og SV.
Publisert 28.03.2024 09:13
– Regjeringen må gå inn og se på om våpenloven må skjerpes. Forslagene fra Våpenlovutvalg må absolutt ses på og vurderes på nytt, sier Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland.
Siden nyttår har det vært tre drapssaker i Norge der politiet mener til sammen sju personer er drept av personer i nær familie med skytevåpen.
I begge trippeldrapssakene har den antatte gjerningspersonen anskaffet jaktvåpen med lovlig våpentillatelse. TV 2 kjenner ikke til hva politiet mener om våpenet som er brukt i den tredje saken.
Mehl: – Dyster start på 2024
– Drapene på Torpo er dypt tragiske. Jeg tenker på de som sto ofrene nær, og hele det lille lokalsamfunnet som nå opplever dette. De har min dypeste medfølelse. Det har vært en dyster start på 2024, med uvanlig mange drap, sier justis- og beredskapsminister Emilie Mehl til TV 2.
Sammenlignet med tidligere år var det markant flere drap med skytevåpen i fjor. Drapsstatistikken fra Kripos viser høyere forekomst, forteller voldsforsker Solveig Vatnar.
Hun er psykologspesialist, PhD ved Oslo universitetssykehus og professor ved Høgskolen i Molde.
Se oversikten: Slik er drapsåret 2024
– Det ble brukt skytevåpen i ti drapssaker med elleve ofre i 2023. Dette er høyere enn snittet de siste ti årene (under 4). Andelen ofre drept med skytevåpen i 2023 utgjør 29 prosent, og var den nest høyeste i siste tiårsperiode, sier Vatnar.
Ikke meldeplikt
I Norge er det i dag ingen krav
til legeerklæring for å få våpentillatelse. I tillegg har leger, psykologer og
annet helsepersonell ingen plikt til å melde fra dersom pasienter de behandler
gir grunn til bekymring fordi de har våpentillatelse, med mindre det er en
akutt fare for liv og helse.
Politiet kan ifølge våpenloven § 16 nekte våpentillatelse dersom de mener søkeren ikke er skikket, men det forutsetter at politiet selv sitter på denne kunnskapen.
I 2011 satt drapsforsker Vatnar i det regjeringsoppnevnte Våpenlovutvalget. De foreslo flere tiltak direkte rettet mot å skjerpe reglene og kravene til å få og ha våpentillatelse.
Vraket våpenforslag
Utvalget foreslo blant annet at det skulle innføres krav om legeerklæring ved søknad om våpentillatelse og at voksenpersoner som bor sammen med en som søker om våpentillatelse skal bli varslet ved søknaden.
I tillegg foreslo flertallet i utvalget at helsepersonell skulle ilegges meldeplikt dersom de oppdaget «helsemessige forhold som må anses uforenlig med å inneha skytevåpen».
Alle forslagene ble imidlertid blankt avvist av Høyre-leder Erna Solbergs regjering og daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) i 2017.
TV 2 har vært i kontakt med Amundsen, som ikke vil kommentere saken.
Voldsforsker: Fortsatt svært relevante
På spørsmål om hva hun tenker om at forslagene ble avvist, viser voldsforsker og utvalgsmedlem Vatnar til fjorårets drapsstatistikk.
– Seks av de elleve ofrene drept med skytevåpen var gjerningspersonens nåværende eller tidligere partner eller kjæreste. Ytterligere to ofre for bruk av skytevåpen var i gjerningspersonens familie. Dermed ble åtte av de elleve som ble drept med skytevåpen i 2023, drept av noen i en nær relasjon, sier hun, og legger til:
– Dette viser både noe av grunnlaget for Våpenlovutvalgets forslag, og at problemstillingene fortsatt fremstår som svært relevante, sier Vatnar.
Justisminister Mehl vil ikke nå kommentere forslagene fra Våpenlovutvalget konkret.
– Sakene er fortsatt under etterforskning. Det er derfor også for tidlig å si om de konkrete sakene er grunnlag for endring i for eksempel våpenloven. På generelt grunnlag er både vold i nære relasjoner og psykiatri prioriterte områder for regjeringen i arbeidet med å forebygge tap av liv, sier Mehl
Må på banen
I Stortingets justiskomité ønsker nå både Høyre og SV å få forslagene revurdert etter drapsbølgen.
– Drapene vi har sett den siste tiden gjør det nødvendig at politikerne kommer på banen og ser på hva vi kan gjøre for å forhindre flere drap. Da er det naturlig at vi ser på disse forslagene på nytt, sier SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland.
Han understreker at det i tillegg må ses på en rekke andre tiltak, fordi det også brukes ulovlig anskaffede våpen i drapssaker og fordi årsakene til partnerdrap er sammensatte.
Unneland stiller seg uforstående til at kravene for å få våpentillatelse ikke i større grad handler om våpeneierens helsesituasjon.
– Det kan hende det finnes hensyn her jeg ikke tenker på, men jeg må si jeg stiller meg spørrende til hvorfor det ikke skal være et krav med legeerklæring, sier Unneland.
Høyre vil revurdere
Høyres Sveinung Stensland mener regjeringens varslede kommisjon som skal undersøke partnerdrap bør få i oppdrag å gjennomgå kriteriene for våpentillatelse.
– Det er naturlig at dette blir sett på i partnerdrapskommisjonen. Samtidig er det mange som har våpen i Norge, mange frivillige jegerer og vi har generelt en god våpenkultur. Likevel er det grunn til å spørre om reglene er strenge nok. Folk som er i psykisk ubalanse skal selvfølgelig ikke ha våpen, sier Stensland.
Mehl sier nettopp Partnerdrapskommisjonen vil kunne gå inn og undersøke helsehistorikken til gjerningspersonene i familiedrapssakene.
– Jeg mener en permanent partnerdrapskommisjon er viktig nettopp for å kunne gå dypt inn i drap mellom partnere og lære hvor det har gått galt i de enkelte sakene. Dette er et komplisert arbeid fordi en slik kommisjon må ha tilgang til sensitiv informasjon om avdøde for å ha en reell funksjon. Regjeringen tar sikte på å etablere en kommisjon i løpet av året, og arbeidet er i gang under Statens sivilrettsforvaltning, sier Mehl.
English (US)