Iran ønsker trolig ikke krig med Israel

Iranere i Teheran feirer angrepet på Israel. Foto: Majid Asgaripour, Reuters, NTB

Er det slik at støttespillerne i Iran nå ser seg fornøyd med den iranske reaksjonen? Det er mulig at dette var utblåsningen de trengte.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

I analyser om konflikter i Midtøsten blir innenrikspolitiske hensyn ofte oversett.

Presteregimet i Iran må lene seg på legitimiteten de har hos en snever maktsirkel, for å beholde kontroll over landet og for å sikre sin egen overlevelse. Nøkkelen til denne legitimiteten ligger i støtten regimet får for sin bastante motstand mot USA og «sionistregimet» i Israel.

Hva har dette å si for det nylige iranske angrepet mot Israel?

Strategisk tålmodighet

Den islamske republikken Iran ønsker trolig ikke krig med Israel. Iran er klar over at Israel besitter langt mer avanserte og moderne militære styrker. Ikke minst er det klar over de sterke koblingene og alliansene Israel har til USA samt europeiske og arabiske land.

Iran forstår at det ikke vil komme langt med et stort angrep på Israel. Strategien har derfor vært å bygge opp evnen til å utføre en stedfortrederkrig med ulike militser.

«Strategisk tålmodighet» er en grunnstein i iransk utenrikspolitisk doktrine. Iran har utøvd en betraktelig grad av selvbeherskelse selv når det er blitt utsatt for angrep både på og utenfor iransk territorium. Landet har bare i liten grad svart på sabotasje og cyberangrep.

Iransk militært personell og utstyr utstasjonert i regionen er blitt gjenstand for stadige angrep. I januar 2020 drepte en amerikansk drone den ledende figuren i revolusjonsgarden, Qassim Soleimani.

Til gjengjeld svarte Iran med direkte angrep på amerikanske militærbaser. Iran sørget likevel for å informere amerikanerne både om tidspunkt og sted for angrepet. Dette var et symbolsk hevnangrep for å demonstrere overfor sine støttespillere at regimet var evnet å gjennomføre passende militære motangrep.

Blant eliten i Iran var det mange som stilte spørsmål ved om dette virkelig var en likeverdig handling.

Rystet den iranske eliten

Begeret begynte å renne over først tidlig denne måneden da Israel bombet det iranske konsulatet i Damaskus (Israel har ikke offisielt tatt ansvar for angrepet, red.anm.) Flere ble drept i angrepet, deriblant høytstående iranske kommandanter i Syria.

Dette angrepet rystet den iranske eliten. Det iranske regimet risikerte å miste all troverdighet det hadde hos sine støttespillere, da det øyensynlig ikke evnet å beskytte egne generaler, diplomatiske utsendelser, utstasjonerte soldater og allierte regionale militser. Det passet ikke inn i det bildet av makt, prestisje og uovervinnelighet regimet hadde solgt inn til sine støttespillere i tiår.

I møte med et økende press hjemmefra, en fornemmelse av avmakt til erkefienden, opplevde regimet seg tvunget til å svare. Denne gangen kunne ikke Iran svare på provokasjoner med å angripe ubetydelige mål, som da Iran i januar 2024 angrep Erbil, min hjemby, over 1000 kilometer fra Israel, med et ballistisk missil. Irans påstander fra januar om at de gikk etter et «senter for Mossad-spionasje», er blitt tilbakevist. Bare sivile døde, inkludert en to år gammel jente.

Etter det israelske angrepet i april krevde derfor eliten i Iran, med sitt sinne og behov for hevn, en mer betydelig reaksjon, en som gikk direkte mot Israel. Denne gangen skulle heller ikke angrepet være utført av regionale militser, men direkte av staten Iran.

Viktig symbolsk verdi

Ledelsen i Iran var fullt klar over at dette angrepet ikke ville avskrekke fremtidige israelske angrep mot iranske mål - som fredagens israelske motangrep viste. Det var derfor Iran raskt erklærte oppdraget for utført, og at de ikke hadde til hensikt å følge opp med flere angrep. Mens det iranske angrepet forrige helg kanskje fremstår svakt, så holder det for støttespillerne til regimet en viktig symbolsk verdi at Iran fikk gjengjeldt angrepet. Nå kan regimet hevde at regningen er gjort opp med Israel.

Er det slik at støttespillerne i Iran nå ser seg fornøyd med den iranske reaksjonen? Det er mulig at dette var utblåsningen de trengte.

Imidlertid vil høyt profilerte israelske angrep på iranske mål føre til offentlig ydmykelse for regimet. Det kan igjen kan sette regimets interne legitimitet under press og potensielt føre til en eskalering av konflikten.

Det virker for øyeblikket som at Israel har gått for et begrenset angrep, og at de ikke ønsker å ydmyke det iranske regimet. Men det ville være feil å anta at denne konflikten er over. De kommende ukene vil vise hvordan dette kommer til å utvikle seg.

Oversatt av Trygve Borgersen, forskningsassistent på Universitetet i Oslo.