Kristoffer (24) døde av overdose i Ulsteinvik

1 month ago 17

Av og til føler
søsteren at
hun fortsatt
kan ringe ham.

Men hun
kommer bare
rett til svareren.

FOTO: PRIVAT

Michelle Gjerde (21) begynte å bli bekymret.

Storebroren hadde ikke gitt lyd fra seg på drøyt to døgn.

Kristoffer (24) hadde slitt med rusavhengighet i flere år, og Michelle var vant til at han kunne forsvinne i flere dager om gangen.

Men denne gangen var det annerledes.

Bare dager tidligere hadde Kristoffer hatt en nær døden-opplevelse.

Han hadde kjøpt en liten, lyseblå pille av en mann i 30-årene på Hareidlandet, øya Kristoffer var fra, på kysten av Møre og Romsdal.

Kristoffer tok pillen.

Så ble han fraktet til sykehuset i all hast.

Senere tekstet Kristoffer med mannen han hadde kjøpt stoffet av:

Kristoffer skrev at han mistenker fentanyl. Det er et livsfarlig rusmiddel og den hyppigste årsaken til overdosedødsfall i USA.

Kristoffer var ikke sint, skrev han. Han ville ikke beskylde mannen for noe, bare advare ham:

– Dei va hinsides sterke.

Mannen som hadde solgt Kristoffer de blå pillene, svarte:

Meldingene gjengis i en dom fra Møre og Romsdal tingrett.

I dommen fremkommer det også at den lyseblå tabletten ikke inneholdt fentanyl, men etonitazepyn – et splitter nytt designerdop som på dette tidspunktet var ukjent for norske myndigheter.

Slike syntetiske stoffer er spesielt farlige fordi tablettene har ulik styrkegrad, skulle en fagperson senere forklare i tingretten.

Det gjør at «det derfor er som russisk rulett å innta slike stoffer», sa fagpersonen ifølge dommen.

Noen dager etter at han hadde tatt overdosen, 14. desember 2021, drar Kristoffer på nytt til mannen i 30-årene for å kjøpe mer.

Mannen står og ser på mens Kristoffer segner om på badegulvet og inn i ubevissthet, ifølge dommen.

Så går han ut i stuen og blir sittende og skrive i sosiale medier.

Kristoffer begynte med rus tidlig i tenårene.

Han forsøkte å slutte flere ganger, men sprakk alltid.

Lillesøster Michelle var godt klar over problemet. Hun forsøkte å møte ham med omsorg og forståelse i stedet for å bli sint.

– Han tok alltid vare på alle andre. Dessverre satte han også alle andre foran seg selv, sier hun.

De to søsknene var tette fra tidlig av.

Da lillesøsteren kjente at den maskuline kroppen hun var født i føltes fremmed og feil, var Kristoffer den første hun fortalte det til.

Fra nå av ville hun kalles Michelle.

– Han reiste seg opp, klemte meg og sa: «Jeg er glad i deg, søsteren min», forteller Michelle.

Å komme ut som trans, altså at man identifiserer seg med et annet kjønn enn man er født inn i, er ingen enkel prosess.

Å gjøre det på et lite sted som Hareid, føltes som høyrisikosport.

For Michelle var det en stor lettelse at storebroren umiddelbart aksepterte henne.

På armen har hun en tatovering av de to søsknene som omfavner hverandre.

Kristoffer hadde den samme tatoveringen på samme sted.

Michelle Gjerde har tatovert seg selv og broren som omfavner hverandre på venstrearmen sin.

Kristoffer likte å tegne og male helt fra han var liten, og kunne sitte dypt konsentrert i timevis, forteller moren hans, Lena Gjerde.

Som liten var Kristoffer forsiktig og sjenert, men veldig nysgjerrig, minnes hun.

Han elsket å være utendørs og ble mer enn gjerne med på turer på kryss og tvers av Hareid, den lille kommunen der han vokste opp.

Moren husker godt at han gråt av glede da han som femåring ble storebror.

– Det er som om en bit av hjertet mitt er borte, sier Lena.

To år etter den fatale desembernatten orker hun fremdeles ikke se på bilder av sønnen.

– Hver dag jeg våkner, begynner jeg å gråte over at det er en ny dag uten Kristoffer.

Mannen i 30-årene gjorde ingenting for å hjelpe Kristoffer den natten, ifølge dommen fra Møre og Romsdal tingrett.

Mannen sa i retten at han selv var så ruset at han ikke forsto alvoret. Han trodde Kristoffer var trøtt, og lot han få sove på badet, forklarte han.

Kristoffer ble liggende på gulvet til han døde.

Morgenen etter forsøkte mannen å dusje Kristoffer i kaldt vann for å få liv i ham, ifølge dommen.

Da det ikke gikk, dro han til en avtale med namsmannen.

Kvelden etter kom Kristoffers far, Morten Runde, på døren hans.

Morten var ekstra redd for sønnen disse dagene. Han fryktet at Kristoffer hadde mistet troen på at han ville klare å bli rusfri, og at sønnen manglet et godt behandlingstilbud.

Nå hadde han fått med seg en venn av Kristoffer fra det lokale rusmiljøet som nå ringte på. Morten ventet ved bilen.

Mannen i 30-årene slapp dem ikke inn, men kom ut på gangveien til leilighetsbygget, forteller Morten.

– Han sa han ikke hadde sett Kristoffer, husker faren.

På dette tidspunktet skal Kristoffer ha ligget inne på badegulvet hos mannen. Trolig hadde han vært død i mange timer.

Ingen vet sikkert når Kristoffer døde. Men ifølge politiet er det nærliggende å tro at det skjedde i timene etter han inntok pillen.

Først over tolv timer senere ba mannen i 30-årene en venn om hjelp, ifølge dommen.

Kristoffer skal ha vært hvit og stiv, uten pust og puls, da denne vennen ankom boligen.

Sammen skal de ha løftet Kristoffers kropp opp på en tralle og trillet den ut til en carport.

Ifølge politiet skjedde dette etter at Kristoffers far hadde vært på døren – altså drøye to døgn etter at Kristoffer hadde segnet om på badegulvet.

Her skal Kristoffer ha blitt liggende til neste formiddag, da en tilfeldig forbipasserende oppdaget kroppen.

Michelle bor like ved carporten, som er blitt revet siden brorens død.

Mannen i 30-årene forklarte tingretten at han hadde fraktet kroppen ut dit for at den skulle være lett å oppdage.

Han innrømmet at han burde tilkalt hjelp tidligere, men mente han ikke kunne klandres for Kristoffers død.

Dommerne mente Kristoffer ville blitt reddet hvis han hadde tilkalt ambulanse med én gang.

Mannen ble dømt til to år og seks måneder i fengsel.

Mannen anket dommen. I påvente av ankesaken fikk han slippe ut av fengsel.

Da VG besøkte Michelle, var hun redd for at hun tilfeldigvis skulle møte på ham.

Helt siden storebrorens død har Michelle slitt med søvnproblemer. Når hun først sovner, hjemsøkes hun av drømmene om Kristoffer.

Å vente på en ny rettsrunde, føltes som seigpining, forteller hun.

Men så, dagen før ankesaken skulle begynne, tok saken en helomvending:

Mannen trakk anken.

Forsvareren hans, advokat Reidar Andresen, sier det skyldes en totalvurdering og viser til en uttalelse han har gitt tidligere:

– Saken er en tragedie for alle involverte, og at han derfor ønsker å legge saken bak seg – ikke minst av hensyn til de pårørende og lokalsamfunnet, uttalte han til lokalavisen Vikebladet.

– Dette til tross for at han var og er uenig i deler av dommen fra tingretten.