Elisabeth Stray Pedersen holder frem en neve med tovet, blekrosa ull. I 10 år har hun drevet det norske klesmerket ESP, som blant annet er kjent for sine ullkåper.
På fabrikken Manufacture Oslo står hun sammen med liten gjeng som produserer hennes siste kolleksjon som snart skal vises under den norske moteuken, Oslo Runway.
– Her jobber vi med et spesielt prosjekt som går ut på å resirkulere ull til nye tekstiler.
Rosa ullfiber som har blitt malt opp av overskuddsull fra ESPs tidligere klesproduksjoner.
Foto: Frode Fjerdingstad / NRKEn syerske klipper ut et større stoffstykke etter mønster. De små overskuddsbitene havner oppi en gjennomsiktig plastsekk markert «sortering». Og det er disse små ullbitene som ble starten på det nye, innovative prosjektet.
– Jeg har jobbet med andre sirkulære strategier lenge, men manglet en løsning for å fullføre sirklene, altså å resirkulere lokalt, sier Pedersen.
Nå ville hun finne ut om det fantes en måte å utnytte tekstilrestene de hadde til overs.
– Det kunne vært spennende å få til ettersom vi produserer i 100% ull, noe som gir gode muligheter for resirkulering.
Restbiter av ullstoff som skal sendes til gjenvinning.
Foto: Frode Fjerdingstad / NRKDe gode hjelperne
Pedersen trengte hjelp til å teste ut sin teori. Hun kom i kontakt med den norske næringsklyngen for mote- og tekstilindustri, NF&TA, som hadde en mulig løsning.
Men for å komme videre trengte de økonomisk støtte. Redningen kom fra Innovasjon Norge.
Ullprosjektet havnet hos Norsk tekstilgjenvinnings fabrikk i Sandefjord, Skandinavias første fabrikk som driver med mekanisk gjenvinning av tekstiler.
Der har de lykkes med å resirkulere tekstiler av bomull til ny produksjon, men kunne de også klare det med ull?
På fabrikken til Norsk Tekstilgjenvinning ble overskuddsulla omgjort til nytt fiber. Her fra sorteringsbåndet til bomullsklær.
Foto: Theo Aasland Valen / NRKNesten to år senere kom konklusjonen. Overskuddsulla fra Pedersens tidligere klesproduksjoner var blitt malt opp til nytt ullfiber.
– Det har ikke vært mulig å gjøre før de kom på banen og starta opp for noen år siden, sier Pedersen.
Klesdesigner Elisabeth Stray Pedersen tror det finnes masse potensial i Norge når det gjelder resirkulering og gjenbruk.
Foto: Frode Fjerdingstad / NRKUllfiberen ble deretter sendt til Selbu Spinneri som spant ny tråd, og videre til Gudbrandsdalen Uldvarefabrikk som vevde nytt tekstil.
– Så da er det en full norsk verdikjede. Det er veldig fint at alt dette er gjort i Norge, sier Pedersen.
På fabrikken Manufacture Oslo jobber syerskene med å få ferdig klærne som skal vises under den norske moteuken.
Foto: Frode Fjerdingstad / NRKSatser mer på norsk mote
Leder for innovasjon i NF&TA, Gisle Mardal, hjelper designere som Pedersen med å søke ulike støtteordninger. Han har aldri vært borti et liknende samarbeidsprosjekt.
– Om vi skal sammelikne oss internasjonalt, opplever jeg at dette er ganske banebrytende, sier han.
Men for å kunne gjennomføre prosjekter som dette er man helt avhengig av offentlige midler.
En jakke av resirkulert ull henger klar til visning.
Foto: Frode Fjerdingstad / NRK– Jeg opplever at så lenge du kan snakke om innovasjonsprosesser, utvikling og fremtidig verdiskaping, finnes det alltid muligheter for å hente ut kapital som underbygger dette, forteller Mardal.
Han forteller at det er mer interesse for å gi støtte til denne type prosjekter.
Gisle Mardal fra NF & TA håper at helnorsk produksjon også kan bidra til flere arbeidsplasser innenfor håndverksfaget.
Foto: Frode Fjerdingstad / NRKDerfor var det ekstra viktig for Pedersens ESP å ha visning under Oslo Runway forrige uke. Hvor flere viktige navn fra motebransjen i inn- og utland var invitert.
– Nå handler det om å kommunisere dette ut og få interesse for det. Vi må forsøke å bygge opp dette som et foregangsprosjekt som andre òg kan se og lære av, sier Mardal.
ESPs visning under Oslo Runway.
Pedersen håper også at hun etter motevisningen kan ha inspirert andre i bransjen.
– Jeg håper at flere merker blir inspirert til å jobbe med norske råvarer og prøve å utforske hva vi kan gjøre med resirkulering og gjenbruk, og andre måter å tenke sirkulært i Norge.
Publisert 03.09.2025, kl. 06.33