Statsoppgjøret 2024: – Staten vil åpenbart til Riksmekleren

Bruddet i forhandlingene betyr at partene må møtes hos Riksmekleren. Blir de ikke enige her, kan det bli streik i staten for første gang siden 2012.

– Vi gikk til disse forhandlingene med et klart krav om å opprettholde vår avtalemodell. Staten ønsket å tvinge alle inn på en avtale. Det kunne vi ikke være med på, derfor bryter vi forhandlingene, sier Kari Tønnessen Nordli, leder av Akademikerne stat.

Akademikerne er den største hovedsammenslutningen i staten og forhandler på vegne av nærmere 43 000 høyt utdannede.

Til sammen omfatter statsoppgjøret rundt 165.000 ansatte.

– Staten vil åpenbart til Riksmekleren

Meklingen mellom partene innledes 2. mai og har frist ved midnatt 23. mai.

Staten er arbeidsgiver, på den andre siden er LO Stat, YS Stat, Akademikerne Stat og Unio Stat.

LO Stats hovedkrav i årets oppgjør er blant annet at alle medlemmene blir ivaretatt gjennom en rettferdig fordeling av lønna, noe de mener oppnås best gjennom et generelt tillegg til alle.

– Vi var villige til å finne en god løsning i forhandlinger. Men staten vil åpenbart til Riksmekleren i år også. Så da får vi ta turen dit, sier Aas.

Det andre hovedkravet til LO stat er å komme tilbake til samme innhold i hovedtariffavtaler for alle statsansatte. I dag har LO og YS en avtale, mens Unio og Akademikerne har en annen.

LO Stat mener at splittelsen mellom to avtaler har vært svært uheldig og har ført til flere store utfordringer for staten.

Ønsker felles avtale

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) ber om reallønnsvekst til alle medlemmer i årets oppgjør. De kommer også med krav om at det igjen blir én felles hovedtariffavtale for de statsansatte.

– Det har vært gode og konstruktive forhandlinger, og staten kom YS Stat i møte på flere av våre krav i forhandlingene, men vi kom dessverre ikke helt i mål.

Det sier YS Stat-leder Jens B. Jahren.

Uenigheten ligger i økonomien, og blant annet hvordan lønnstilleggene skal fordeles, skriver YS på sine nettsider.

YS Stat, LO Stat og staten selv ønsket én felles avtale. Men det kunne ikke alle arbeidstakerorganisasjonene stille seg bak.

Feil fokus i forhandlingene

– I stedet for å ta tak i de reelle utfordringene i staten, har statens hovedfokus vært å samle alle fire hovedsammenslutninger på en felles tariffavtale, sier forhandlingsleder i Unio Guro Lind.

Unio stat er landets største hovedorganisasjon for universitets- og høyskoleutdannede.

De gikk til forhandlingsbordet med krav om klar reallønnsvekst og en forventning om at staten verdsetter sine ansatte med høyere utdanning.

– Den totale økonomiske rammen er ikke god nok, og staten har ikke vist vilje til å komme Unios krav i møte, sier Lind.

Hun legger til at det er synd staten ikke vil gjøre mer for å ta vare på sine ansatte med høyere utdanning, når statlige virksomheter sliter med å rekruttere og beholde slike ansatte.

Forhandlingene i lønnsoppgjøret for de kommuneansatte fortsetter. Fristen for å bli enige er satt til midnatt 30. april.