«Aldri mer 9. april» er alt annet enn en floskel

8. mai er ikke en minnedag for gamlinger. Ukraina-krigen har gjort den brennaktuell.

Russlands president, Vladimir Putin, har skremt sine naboer til handling. Foto: Maxim Shemetov, Reuters/NTB

Dette er en lederartikkel. Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Så er frigjøringsdagen 8. mai her igjen – for 80. gang – mens krigsbulletinene strømmer inn fra Gaza og Ukraina. Ved bautasteiner rundt i landet blir det kransenedleggelser og minnetaler over nordmenn som ga sitt liv i kampen mot nazismen i årene fra 1940 til 1945.

«Aldri mer 9. april» vil igjen være et bærende poeng. Norge må være på vakt så ingen fremmede kan hærta landet, slik tyskerne gjorde det 9. april 1940.

Gjennomsnittsalderen er med årene blitt høy på disse 8. mai-arrangementene. Den annen verdenskrig er fjern. Men påtrengende nære og oppskakende er talene som holdes dagen derpå i Moskva.

9. mai er selve «seiersdagen» i Russland. Da taler president Vladimir Putin, mens stridsvogner ruller over Den røde plass. Russland har en stor del av æren for at nazismen ble nedkjempet i Europa. Men grovt og dypt tragisk hevder Putin at angrepskrigen i Ukraina er en forlengelse av denne kampen.

Sannheten er en annen. Russland bomber og terroriserer. Mens Ukraina har opplevd sitt «9. april» i to akter. Først med anneksjonen av Krym i 2014. Og så med storinvasjonen av landet 24. februar 2022.

Russland har skremt sine naboer til handling. Sverige og Finland har meldt seg inn i Nato. Norge ruster opp. Før sommeren skal Stortinget vedta den mest ambisiøse militære langtidsplanen på lang tid. Alt annet hadde vært uforsvarlig.

8. mai 1945 var ikke en dag da «partene tok til fornuften» og avsluttet krigen ved et forhandlingsbord. 8. mai var en dato for den betingelsesløse kapitulasjon. Tyskland overga seg først til vestmaktene i Reims i Frankrike 7. mai og så 8. mai til russerne i Berlin.

Ukraina og dets hjelpere må få lov til å ha en lignende frigjøring som en drøm: Et Russland som taper på slagmarken og kapitulerer blankt. Det kunne ha gitt den nødvendige utluftingen og skapt muligheter for å bygge en ny fremtid både i Ukraina og Russland. Marerittet er det omvendte – et Ukraina som må strekke våpen og la Russland stå frem som seierherre etter erobringskrigen.

Det mest sannsynlige utfall er nok til slutt en forhandlingsløsning. Men på veien dit har Norge, Europa og Nord-Amerika ikke annet å gjøre enn å støtte Ukraina militært og politisk.

Målet er ikke å slå eller true Russland. Målet er å redde Ukrainas selvstendighet og troen på en regelstyrt verdensorden.

En god 8. mai ønskes alle – både de eldre og i særlig grad de yngre generasjoner.