Alle har hørt om trassalderen. Men kjenner du til «seksårskrisen»?

Alle har hørt om «trassalderen». Men det som skjer med barna i seksårsalderen, er ofte mer ukjent.

Mange foreldre blir overrasket over endringene i barnets adferd, forteller psykolog Hedvig Montgomery.

Hva har vi gjort galt? Hva slags barn er dette? Hvordan blir puberteten hvis det er sånn nå? er tanker som kan melde seg.

Barnet utvikler seg veldig mye i denne fasen, forklarer psykolog Alina Wiese. Et vanlig faglig begrep er «seksårskrisen».

– Tidligere har barna sett verden i 2D, og nå tar de den inn i 3D. Da kan det bli kaos inni dem, sier hun.

Ifølge psykologene er det flere endringer som kan skje i denne perioden. For eksempel:

1. Barnet banner og bruker sterke ord. «Jeg hater deg.», «Jeg elsker deg.», «Jeg vil bare dø.» I denne alderen kommer virkelig de store ordene. Barn som tidligere har vært høflige, kan plutselig bli frekke.
2. Barnet får problemer med å sovne. Før sovnet kanskje barnet på et blunk. Nå bruker det kjempelang tid på å sovne.
3. Barnet blir mer glemsk. De blir mer slitne og kan fint glemme hva de holder på med, omtrent mens de gjør det.
4. Barnet får oftere følelsesutbrudd. Noen barn har ganske store følelser fra før. De kan bli enda større. De som har vært ganske forsiktige, kan plutselig få store utbrudd. Det er som om barna går helt i ytterkanten av følelsene sine i denne fasen.
5. Barnet blir mer klønete. Finmotoriske øvelser kan plutselig bli vanskelig. Barna kan velte vannglasset oftere enn før og miste ting i bakken.

Hvordan bør foreldre møte disse endringene? Se tips nederst i saken.

Hvorfor skjer det?

Selv om adferden kan minne om en «minipubertet», har det ingenting med pubertet å gjøre, påpeker forsker ved Folkehelseinstituttet, Ragnhild Eek Brandlistuen.

– Men det kan være fint for foreldre å vite at mange av de fasene der barnas adferd endrer seg, ofte kan skyldes naturlige biologiske endringer som alle skal gjennom. Kroppen og hjernen utvikler seg og gjennomgår store endringer, sier hun.

Det er også store forskjeller i når denne utviklingsfasen inntreffer, og hvor lenge den varer. Hos noen skjer det når de er fem år, hos andre når de er syv.

Eek Brandlistuen understreker at det likevel er viktig å oppsøke lege i tilfeller der barn over lengre tid oppfører seg annerledes enn før uten at det er en åpenbar grunn.

Skolestartens rolle

Hva med skolestart oppi alt dette?

De som har gått gjennom denne utviklingsfasen før de begynner på skolen, kan faktisk få en lettere skolestart, ifølge Montgomery. For de barna som står midt oppi den, kan skolestarten bli ekstra slitsom, er hennes erfaring.

Så hva skal foreldre gjøre med det?

– Bare vær klar over at dette blir bratt i noen måneder, oppfordrer psykologen.

– Ikke pøs på med andre aktiviteter og inntrykk. Gi rom til å fordøye alt sammen.

I overgangen til skolen endrer barn seg på mange måter, tilføyer Eek Brandlistuen. Men de er på ingen måte ferdigutviklet når denne utviklingsfasen er over.

– Barn fortsetter å utvikle seg kognitivt, motorisk, emosjonelt og språklig gjennom barneskolen, understreker forskeren.

Hun trekker også frem at det er store kjønnsforskjeller: Jentene er ofte tidligere utviklet enn guttene rundt skolestart.

– En fantastisk alder!

Selv om seksåringens adferd kan komme som et sjokk på foreldrene, er seksårsalderen en fascinerende alder, understreker psykolog Wiese.

– For eksempel utvikler den logiske sansen seg, og kreativiteten blir enorm. Dessuten er seksåringene fortsatt veldig åpne. Det er nesten så man burde skrive ned alt det interessante de sier! sier hun.

Montgomery stemmer i.

– De vokser så det knaker i dem. Det er virkelig nå du begynner å se barnet ditt vokse frem.

Hvordan skal foreldre møte endringene?

Her er Montgomerys råd.

Store følelser:

• Ikke møt makt med motmakt.
• Vit at de faktisk blir mer slitne enn før, fordi kroppen er under enorm utvikling. De klarer ikke å oppføre seg bedre.
• Gi dem den plassen de trenger. I stedet for å si: «Slik får du ikke lov til.» Si heller: «Ble det sånn nå? Men du, vi tar en tur ut, og så snakker vi om det etterpå.»

Leggesituasjonen:

• Vit at dette ikke er noe de gjør mot deg. De trenger rett og slett mer tid til å slippe tak i dagen og roe ned alt som koker inni dem.
• Barna trenger å bli strøket litt på, og at du gir dem trygghet i at følelsene deres går an å pakke bort.
• Finn gode historier å lese. Da kan barnet slippe tak i seg selv og gå inn i historien i stedet.

Bruk av stygge ord:

• Vit at de ikke helt skjønner betydningen av det de sier.
• Husk at det de egentlig uttrykker, er at de har det vrient inni seg og ikke vet hvordan de skal komme ut av det. Sett deg ned sammen med barnet og prøv å finne ut av det sammen.

Sinneutbrudd:

• Frustrasjon er egentlig en superbra følelse! Frustrerte barn vil noe.
• Frustrasjon er to ting samtidig:

1. Ønsket om å få til noe.
2. Sorgen over ikke å være der ennå.

Du må derfor møte begge deler: Hjelpe dem med å få til litt og gi dem ro på at det går fint at de ikke klarer alt. De kommer til å klare det senere, vis dem gjerne hvordan.