Barn som sliter

AFTENBLADET MENER: Det må være lov å holde seg i de stilleste delene av et fellesskap. Også om det fellesskapet er en klasse.

Elisabeth Førland, Lotte Hansgaard og Oda Høieggen Steensæth jobber alle ved BUP. Foto: Fredrik Refvem

De siste ti årene har antallet jenter i alderen 10–18 år som har fått behandling for autisme i spesialisthelsetjenesten i Sør-Rogaland, gått opp med 60 prosent. Behandlingen er enten gitt for autisme som hoved- eller bitilstand. Statistikken gjorde et byks etter covid-19.

Fagfolk ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUP) på sykehuset er bekymret. Og de tror udiagnostisert autisme kan være en årsak til ufrivillig skolefravær.

Elisabeth Førland, Lotte Hansgaard og Oda Høieggen Steensæth ved BUP mener barndommen har blitt vanskeligere for denne gruppen. Det er mindre fri lek, men mer organiserte aktiviteter. I skolen blir det forventet at de skal klare å reflektere og vurdere, både om et tema og om seg selv. De skal være sosiale, kunne samarbeide med de andre, og de skal ha presentasjoner foran de andre.

Leken blir tidlig byttet ut med småsnakk rundt mobilen og på sosiale medier, noe som også kan være vanskelig for denne gruppen.

En del av disse tingene har vi hørt lenge nå, og fra mange kanter. Psykologer, leger og pedagoger er bekymret for en stadig kortere barndom, og for en stadig mer styrt hverdag, til og med for svært små barn.

De trekker frem hvor viktig leken er for barn, hvor viktig det er at de ikke stadig blir avbrutt når de leker, og at de ikke stadig blir vurdert. Barn leker for å utvikle seg sosialt, for å bearbeide ting, for å forstå. Det er livsviktig for dem.

I tillegg har vi ofte en tanke om at alle barn har det best i vanlige klasser, og at det er det mest inkluderende. Det stemmer ikke for alle. For noen er det for krevende, noen vil kjenne seg mer inkludert i mindre, tilrettelagte grupper, enten det er for en kort periode eller over lengre tid.

En stor del av oss andre må også få lov til å være i den stillere delen av et fellesskap for å trives. Å være utadvendt og sosial trenger ikke å bety at du automatisk er bedre rustet til å takle liv og oppgaver bedre enn den som er stille og i utkanten.

Jentene BUP er bekymret for, har ofte gått lenge og prøvd å skjule vanskene de har i en skole og en hverdag de ikke kan klare å tolke eller tilpasse seg godt nok. De er utslitte når de kommer til behandling.

På BUP ønsker de seg at barna skal få slippe å måtte reflektere i for ung alder, få leke mer, og få lov til å gå under radaren.

Så kan vi andre godt minne oss selv på at skolen ofte gjenspeiler resten av samfunnet. Den gjør det synligere, hva vi ser på som viktig og hva vi skyver ut. Det kan være vi ikke er gode nok verken til å la barn få være barn, eller til å la barn være ulike.