Dagen da det var så få folk i byen: – I etasjen over her sitter direktørene. Der er det ganske tomt i dag

Danseplass på T-banen, ingen rushtrafikk og fullstendig arbeidsro. I dag er det inneklemt fredag. Men hva koster det for samfunnet når «alle» tar fri?

Olav Eide er alene på kontoret sitt i IKT-avdelingen i Utdanningsetaten i dag. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

I kontorlokalene til IKT-avdelingen til Utdanningsetaten er det glissent. Gangene er tomme. Det samme er de fleste kontorene.

Olav Eide er en av få i avdelingen som er på plassen sin i Helsfyr-kontorene denne fredagen. Kun åtte av 34 ansatte er fysisk til stede på jobb, forteller Eide, som jobber som spesialkonsulent i IKT-avdelingen.

– Det er jo mange som heller jobber på hjemmekontor. Vi som er her i dag, vi liker å være på kontoret, vi liker å se folk.

Eide er nettopp kommet ut fra et møte med fire andre, der én deltok fra hytta og én fra huset til svigers.

Det gjør ham ingenting at det er få på jobb.

– Hvis dette hadde vært en hektisk periode for avdelingen, så hadde flere vært på jobb i dag. I dag driver jeg med ting som ikke krever at jeg involverer så veldig mange.

Rimelig tomme lokaler i Utdanningsetatens IKT-avdeling. Kun åtte av 34 er til stede på jobb. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Mange skoler har fri, men hvor mange som tar seg fri fra jobb i dag, har Aftenposten ikke klart å bringe på det rene. Hverken LO eller NHO har undersøkt saken. Det har heller ikke SSB.

Men en undersøkelse InFact gjorde for VG i 2010, tyder på at rundt halvparten av arbeidstagerne planla fri fredag etter Kristi Himmelfart.

Ingen rushtrafikk

Folk som valgte (eller måtte) jobbe i dag og skulle reise inn mot Oslo sentrum, hadde god boltreplass. Det var ingen rushtrafikk og godt med sitteplasser i kollektivtrafikken. Mange brukte nok mindre tid for å komme seg til jobben.

Det merkes også av Christofa Key-Nilsen. Hun er operatør på Vegtrafikksentralen øst.

– Det er mye mindre trafikk enn vanlig. Omtrent ikke noe rush i det hele tatt. Det er nok mange som har tatt en ekstra fridag i dag, sier Key-Nilsen.

Aftenposten har også vært i kontakt med Fjellinjen for å høre hvor stor nedgang det var i trafikken fredag morgen, men har fått opplyst at de to som jobber med tall er ikke på jobb fredag.

Tomt hos direktørene

Man skulle kanskje tro at sjefene protesterte på den manglende tilstedeværelsen. Men det er ikke tilfellet i Utdanningsetatens IKT-avdeling.

– Sjefene er jo ikke her de heller, sier Eide.

– I etasjen over her sitter direktørene. Der er det ganske tomt i dag. Og det gjelder jo her og.

Han legger til at både sjefer og kolleger er enkle å få tak i.

– Da jeg sendte melding til sjefen i stad, tok det jo to sekunder å få tak i ham. Og det er litt den beskjeden alle gir, at vi er tilgjengelige, siden vi har spesialiserte oppgaver, sier Eide.

God boltreplass både på veien inn til Oslo og i mange kontorlokaler i dag. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Ikke nødvendigvis et problem

Men når halve landet tar seg fri og reiser på hytta, jobber i hagen eller slækker i solen en fredag midt i mai, må det vel koste flesk for samfunnet?

Ikke nødvendigvis, mener sjeføkonomene i både LO og NHO.

– Men det er litt vanskelig å svare på, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO – som selv har tatt fri på den inneklemte fredagen – men jobber litt likevel.

– Hvis folk tar fridagen som en ferie- eller avspaseringsdag, som de fleste gjør, er ikke kostnaden noe annerledes enn den generelle kostnaden ved at vi har fem ukers ferie, sier han.

– Men er prisen for samfunnet ved at vi tar fri nå i mai, mens hjulene er godt i gang, større enn hvis vi tar denne fridagen som del av sommerferien, for eksempel?

– Det kan ha en kostnad for en produksjonsbedrift hvis arbeidstagere plutselig uteblir fra jobb, men arbeidsgiver har jo styringsrett. Du kan ikke ta fri hvis det er mye å gjøre. Butikker må holde åpne, sykehus må være bemannet, og produksjonsbedriftene må rulle og gå, sier han.

– Jobben som skal gjøres, blir gjort

Heller ikke sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO tror det har noen effekt for produktiviteten når vi tar kollektiv inneklemt fredag.

– Vi jobber for å leve. Målet er ikke å jobbe så mye som mulig, det er å ha det best mulig – så folk tilpasser fritid og arbeidstid best mulig, sier Bjørnstad.

Han sier det norske arbeidslivet er veldig effektivt sammenlignet med mange andre land, samtidig som vi har et høyt velstandsnivå.

– Arbeidstagere i Norge er veldig fleksible, og det er ikke nødvendigvis slik at produktiviteten blir mindre ved at vi avspaserer og tar oss fri. Jobben som skal gjøres, blir gjort, sier han.

LO har ikke undersøkt kostnaden ved Kristi Himmelfart, men da de undersøkte hva det kostet med fri i påsken, fant de ut at regnestykket ikke var helt rett frem. De fant nemlig ut at produktiviteten var høyere enn vanlig i tiden før og rett etter påske.

– Så det jevner seg ut, sier han.