Dersom nye bygg ikke forbedrer området, uthuler de byens identitet

GJESTEKOMMENTAR: En nyoppusset arkitekturstrategi skal beskrive Stavanger kommunes forventninger til bygg og byrom.

Spilder brygge: Hvert nye bygg er et bidrag til byens identitet. De bør bidra til en forbedring av området, gi opplevelseskvaliteter og sikre sammenheng med byen rundt. Foto: Illustrasjon: Arkitektværelset/URD

Byen oppleves av alle. Derfor må det som bygges ha gode estetiske kvaliteter og de nødvendige egenskapene som trengs for å bli et varig og positivt tilskudd til byen.

For arkitektur betyr mye for en bys identitet – også i Stavanger. Bygg og uterom er formet av historien, og nyskapninger forteller om nåtiden. Arkitekturen påvirker folks hverdagsliv ved å gi muligheter og å by på begrensninger. «Vi former våre bygninger, deretter former de oss», er en formulering som fortsatt har gyldighet.

Og fordi egenskaper ved arkitektur har en slik virkning, kan arkitektur også være et redskap som kan bidra til å løse viktige samfunnsutfordringer.

Utfordringer

Vi står overfor en eldrebølge, i tillegg utfordres limet i samfunnet av økende forskjeller, og ensomhet er i ferd med å bli et folkehelseproblem. Det stiller krav til utforming av boliger og byens rom. Klima- og naturkrise stiller stadig strengere krav til det som bygges. Derfor er det er behov for økt bevissthet om plassering og utforming.

Det bygges stedløse og lite tilpassede bygg, med få opplevelseskvaliteter, uten koplinger til omgivelsene. Derfor må arkitekturen bli stedlig og gi bedre sammenhenger. Hvert nye bygg er et bidrag til byens identitet. Dersom bygget ikke er en forbedring, uthuler det byens identitet.

Utforming av bygg og uterom spiller en viktig rolle i alle disse utfordringene. Den reviderte arkitekturstrategien skal både være en veiledning i hvordan prosjektene kan svare på utfordringene og et verktøy for å vurdere måloppnåelsen.

Bedre byutvikling

Arkitekturstrategien beskriver fire prinsipper:

• Ansvarlig: Arkitekturen må bli mer ansvarlig gjennom et lavt energibehov, redusert klimagassutslipp og ved å ta hensyn til natur og grønne kvaliteter. Bygg og materialer må gjenbrukes, og utformingen må sikre endringsdyktighet for fremtiden.
• Menneskelig: Bygg og byrom må være menneskelige gjennom å gi opplevelseskvaliteter med åpne, inviterende rom på bakkeplan. Deling og sambruk skaper tilhørighet. Bygg og byrom bør utformes i samskaping med brukere og naboer.
• Helhetlig: Stedsløshet skal motvirkes ved at bygg utformes helhetlig, basert på en samlende arkitektonisk idé som bærer form og funksjon og sikrer sammenheng med byen rundt. Landskapet er en viktig ressurs. Derfor bør mellomrommene tegnes før byggene.
• Særpreget: Vakker og nyskapende arkitektur skal styrke Stavangers identitet og attraktivitet. Den må være særpreget. Derfor må de bety en forbedring i et område. Det betyr å respektere skala og karakter gjennom å sikre gode overganger, forstå egenart og bruke historien som ressurs.

Plan A

Arkitekturstrategien bygger på utfordringsbildet i kommuneplanens samfunnsdel, og har FNs bærekraftsmål i bunn. Navnet som foreslås er Plan A. Det skal fortelle at dette er kommunens forventninger, og at en ikke starter med reserveløsninger. A-en står naturligvis også for arkitektur.

Byens utviklere er både utbyggere og innbyggere, kommunens byutviklingsavdeling og politikere. Vi deler de samme overordnete mål, men har ofte ulike oppfatninger av hva disse målene innebærer og hvordan de kan nås. Gjennom bruk av Plan A kan vi finne løsninger som ivaretar felles verdier. Det kan styrke samarbeidet mellom aktørene og gi smidigere prosesser.

Dersom bygg og uterom gis en utforming i tråd med prinsippene i Plan A, kan det raskere gi positive vedtak.

Mølleneset: Nye boliger og næring erstatter virksomheter som er på vei ut. De nye byområdene må ha egenskaper som gjør dem til positive tilskudd til byen. Foto: Illustrasjon: Helen & Hard

Dialogvektøy

For å utvikle et gjennomtenkt prosjekt er det nødvendig med kunnskap om stedet. Gjennom en stedsanalyse finner en stedets kvaliteter og viktige hensyn som prosjektet må forholde seg til. Anbefalingene i stedsanalysen kan knyttes til temaene i Plan A, og sammen kan de være design-guide for hvordan prosjektet skal utformes. Det kan sikre at prosjektet ivaretar de kvaliteter som finnes og svarer på de utfordringer som avdekkes.

På den måten kan Plan A bli et dialogverktøy for byens utviklere som knytter vurderingen av et prosjekts egenskaper til de fire temaene.

Lønnsomt

Et bygg skal vare lenge. Det gir grunn til å tenke langsiktig. På miljøsiden vil stadig strengere krav gjøre det lønnsomt å legge inn fremtidsrettede løsninger. Miljøvalg er merkevarebygging for leietakere og kjøpere, som har betydning for verdisetting. Bygget blir mer robust overfor samfunnets endringer hvis det har en tydelig sosial profil. Og bygget er et uttrykk for de verdier som skapte det, synlig for alle i lang tid.

Hvordan disse verdiene er uttrykt i form, materialer og farger, bidrar til omdømme i flere generasjoner.

Det er ikke nødvendigvis slik at løsningene er dyrere fordi de er gjennomtenkt. Tvert imot kan tankevirksomhet føre til bedre løsninger, som er både mer holdbare og effektive. Det koster lite å tenke, det er mye dyrere å bygge dårlig.