1 week ago
21
Helt ordinær hagejord er kilde til betydelige utslipp av klimagasser. Nå kommer saken opp i Stortinget.
Publisert 10.05.2024 03:25
Med vår i luften og sol på himmelen er det mange nordmenn som nå er ute for å stelle i hagen.
– Det har kokt i butikkene de siste dagene, sier pressekontakt Vibeke Næss i Plantasjen.
Hun kan fortelle at Plantasjen hvert år selger rundt 3,5 millioner sekker med plantejord i Norge.
Men har du sjekket hva jordsekken din egentlig inneholder?
Det aller meste av plantejorden som selges i Norge, inneholder nemlig torv fra myr. Og det fører til både klimautslipp og ødeleggelse av natur.
Problemet med torvproduksjonen er at vannet dreneres fra myra, mens vegetasjonen og det øverste torvlaget blir fjernet. Dermed forsvinner alt dyre- og planteliv, og karbonet lekker ut.
Krever forbud
En av dem som vil gjøre noe med saken, er stortingsrepresentant og tidligere MDG-leder Une Bastholm.
Hun dyrker alt fra fennikel til sukkererter, gulrøtter, hodekål og grønnkål i kjøkkenhagen sin.
Men torv vil hun ha seg frabedt.
I stedet har Bastholm kjøpt en sekk med TigerMark fra Oslo kommune. Det er en torvfri plantejord som består av hagekompost, markkompost, sand og hønsegjødsel.
Nå vil MDG forby plantejord med torv.
– Vi har sett litt på hvor store utslipp som egentlig kommer fra torvuttak, sier Bastholm.
Så henter hun fram mobiltelefonen for å dobbeltsjekke tallene:
– Utslippene fra torvuttak i Norge tilsvarer utslippene fra 48.000 personbiler årlig. Eller du kan sammenligne med London-turer: 300 London-turer tur-retur.
Forslag i Stortinget
MDG har nå tatt opp saken i Stortinget i form av et representantforslag fra Bastholm og partikollegaene Rasmus Hansson og Lan Marie Berg.
Forslaget lyder slik:
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2025 legge fram en plan for full utfasing av torv i hagejord og dyrkingsmedier innen 2030.»
Stortinget skal ta endelig stilling til saken 13. juni.
– Vi syns det er riktig nå at Stortinget gjør et tydeligere vedtak om utfasing av torv i plantejord. Og grunnen til det er at alle egentlig er enige om at dette er ganske paradoksalt – altså at vi ødelegger natur og ødelegger karbonlagre som er viktige for å bremse klimaendringene … for å få mer natur i hagen! sier Bastholm.
– Vi er nødt til å verne myra i Norge. Vi er nødt til å slutte å ødelegge den, advarer hun.
Torv gjennom årene
Den politiske diskusjonen om et forbud mot torv i hagejord har pågått i snart ti år:
I desember 2015 la Solberg-regjeringen fram stortingsmeldingen «Natur for livet». Der ble det varslet at regjeringen ville «vurdere konsekvensene av en utfasing av bruken av torv nærmere».
Året etter, i 2016, uttalte en enstemmig energi- og miljøkomité på Stortinget at regjeringen snarest mulig burde igangsette arbeidet med en plan for utfasing av torv.
I 2018 fikk Miljødirektoratet i oppgave å utarbeide en slik plan. Klima- og miljødepartementet skrev i oppdragsbrevet skrev at utfasing av bruken av torv i privatmarkedet burde «skje så snart som mulig og innen 2025», forutsatt at det var mulig å finne erstatninger.
Miljødirektoratet la fram planen i 2020. Der konkluderte de med at det ikke var realistisk å utfase all bruk av torv i privatmarkedet allerede innen 2025.
I 2022 foreslo Miljødirektoratet også et forbud mot etablering av nye torvuttak i Norge.
Varsler plan til høsten
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) vil ikke ta stilling til et forbud nå.
Han sier regjeringen i stedet vil komme med sine svar i en ny handlingsplan for naturen.
Den legges fram til høsten.
– Det er store klimagassutslipp knyttet til nedbygging av myr, og i tillegg er det utfordringer knyttet til biologisk mangfold og det å ta vare på naturen på en bedre måte. Så vi er opptatt av å følge opp det på en skikkelig måte. Det vi er blitt bedt om å gjøre av Stortinget, sier Eriksen.
– Så vil det alltid være avveininger, og de må vi klare å løse på en god måte, tilføyer han.
Mangler råvarer
Tilbake på Plantasjen har de i år klart å utvide sortimentet av torvfri plantejord. I tillegg til torvfri jord til uteplanter og inneplanter tilbys det nå også torvfri såjord og urte- og grønnsaksjord.
– Men enkelt er det ikke, sier Svein Vadøy, sjef for jord og gjødsel hos Plantasjen.
Han sier det er forsket mye på torvfrie alternativer de siste årene, men at det har vært utfordrende å lage produkter med god nok kvalitet. Tilbakemeldingen fra produsentene er ifølge Vadøy at de ikke har god nok tilgang til råvarer til å kunne erstatte all plantejord med torvfrie alternativer allerede nå.
Selv om etterspørselen er økende, utgjør de torvfrie variantene bare 5 prosent av plantejorden Plantasjen selger.
– Vi er i en startfase, sier Vadøy.
– Det er en økende trend, og tilgangen er der. Men det forbrukerens valg, og du må betale litt ekstra for det, for det koster mer å produsere det.
English (US)