Disse kan rammes av streik

Kortversjonen

• Det er brudd i den frivillige megling mellom Fellesforbundet (LO) og Norsk Industri (NHO).
• Neste fase er tvungen megling med frist midnatt natt til søndag.
• I dag ble det kjent hvilke bedrifter som rammes av en eventuell streik. Listen kan du lese i denne artikkelen.

Det offentliggjorde de tirsdag ettermiddag, da Fellesforbundet varslet plassfratredelse for over 14.000 medlemmer i 134 bedrifter.

Blant bedriftene som eventuelt hardest rammes er:

• Energiselskapet Yabimo Norge AS, med norsk hovedbase på Stord, rammes hardest. Der tas 645 ansatte ut ved en streik.
• Ved Akers Solutions i Verdal tas 600 ut i streik.
• Akers Solutions, Stord, 594 ansatte.
• Kaefer Energy, Stavanger (533 ansatte)
• Fosdalen, Verran (521).
• Haugesund Skips og Offshore Servidce AS (441).
• Subshore.no As, Stord (440)
• Utleieselskapet EuroRessurs AS, Sandnes (378).

Skjermer Nordsjøen

Selv om mange av oljerelaterte bedrifter på Vestlandet vil bli tatt ut ved streik, er uttaket, etter det VG erfarer, gjort kirurgisk for ikke å ramme olje- og gassprodusjonen på norsk sokkel.

Årsaken til det er at Fellesforbundet vil hindre at regjeringen griper inn og stanse streiken.

Det er også verdt å merke seg at den store våpenprodusenten Nammo ikke er tatt ut. En årsak er at Fellesforbundet ikke vil lamme våpenproduksjon til norsk og ukrainsk bruk.

Her kan du se om noen bedrifter i ditt nabolag rammes:

Denne og denne oversikten.

Mekling utpå søndagen?

Fellesforbundets leder Jørn Eggum understreker at målet er å komme til enighet gjennom mekling. Men dersom dette ikke går, er streik et faktum.

– Dette første uttaket vil bidra til en effektiv streik som vil ramme arbeidsgiversiden hardt. Skulle vi ende i konflikt vil det fortløpende komme flere uttak, sier Eggum.

Streikeuttaket kommer etter at det i dag ble brudd i den frivillige meglingen mellom LO-forbundet Fellesforbundet og Norsk Industri (NHO), som er motparten på arbeidsgiversiden.

Det er i realiteten en ren prosedyre og det var ventet at bruddet kom i dag, tirsdag:

Det betyr at partene nå går over i såkalt tvungen megling i fire dager, med meglingsfrist midnatt, natt til søndag.

Har ikke partene greid å bli enige innen fristen, kan det bli streik fra mandag morgen 8. april.

Slik oppgjørene har utvikles seg de senere årene, er det nesten blitt tradisjon for at den reelle og avgjørende meglingen foregår på overtid, utover natten søndag og ofte til langt utpå søndagen.

Det er leder Jørn Eggum i Fellesforbundet og fungerende leder, Knut E. Sunde, i Norsk Industri som skal forsøke å komme til enighet de neste dagene.

Sunde (t.v.) og Eggum leder an i oppgjøret. Også YS-forbundet Parat deltar i meglingen. Foto: Thomas Andreassen / VG

Rammene ser slik ut foran den avgjørende meglingen:

Prisstigningen i år er anslått til å bli 4,1 prosent. Fellesforbundet og LO krever at deres medlemmer skal ha reallønnsvekst i år.

Det betyr at lønningene skal stige mer enn prisstigningen.

De må altså ha mer enn 4,1 prosent.

Etter flere år med reallønnsnedgang, hvor prisene har steget mer enn lønningene, er det klare forventninger – både på grasrota i LO og i Eggums egen forhandlingsdelegasjon, om at lønningene bør opp rundt fem prosent.

Det vil gi vel 28.000 kroner i lønnsøkning og vel 5000 kroner i reallønnsvekst for en med gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.

Dette kan du få

Her kan du se hva en slik lønnsvekst betyr for ulike grupper.

Ved siden av lønn, er penger til etter- og videreutdanning sentralt i meglingen.

Både Fellesforbundet og Norsk Industri er enige om at vi med dagens rivende teknologiske utvikling, må prioritere at medarbeidernes kunnskap oppgraderes.

Spørsmålet er hvem som skal ta regningen.

Eggum har sagt at det kan komme til å gå et brev under meglingen, til regjeringen, for å få dem med på spleiselaget.

Spørsmål og svar om lønnsoppgjøret

En streik er når arbeidere slutter å jobbe for å protestere mot noe de ikke er fornøyde med på jobben, som for eksempel lønn eller arbeidsforhold. De gjør dette for å legge press på arbeidsgiverne sine for å få til endringer.

Det kan bli streik fordi arbeidstagerne, representert av Fellesforbundet og Parat (YS), og arbeidsgiverne, representert av Norsk Industri, ikke har blitt enige om lønnsøkninger. De strides også om hvem som skal ta regningen for etter- og videreutdanning og hvor store lavlønnstillegg som skal gis.

Fellesforbundet er en del av LO, som er den store organisasjonen for arbeidstagere i Norge, med over en million medlemmer. De jobber for å forbedre lønn og arbeidsforhold for medlemmene sine. Norsk Industri er en del av NHO, som er den store organisasjonen for arbeidsgivere. De representerer bedriftene og jobber for deres interesser.

Reallønnsvekst betyr at lønnen din øker mer enn prisene på varer og tjenester. Så hvis prisene går opp med 4,1 prosent og lønnen din øker med mer enn det, har du fått en reallønnsvekst fordi du kan kjøpe mer for lønnen din enn før.

Frontfagsoppgjøret er lønnsforhandlinger som starter med noen utvalgte bedrifter som konkurrerer med bedrifter i andre land. Resultatet av disse forhandlingene setter en standard for lønnsøkninger som andre bransjer og sektorer i Norge vil følge.

Hvis lønnsøkningene blir for høye, kan det gjøre norske varer og tjenester for dyre sammenlignet med varer og tjenester fra andre land. Det kan føre til at norske bedrifter taper i konkurransen mot utenlandske bedrifter, og det kan skade norsk økonomi og gi økt ledighet.

Leder an

Fellesforbundet og Norsk Industri leder an i det såkalte frontfagsoppgjøret, som legger de økonomiske rammene for alle lønnsoppgjør senere i år.

Frontfagene er utvalgte bedrifter i konkurranseutsatt sektor: Bedrifter som konkurrerer med bedrifter i utlandet.

Det er hva disse bedriftene tåler av lønnsøkninger, som resten av bransjene og sektorene i Norge må rette seg etter.

Blir lønnsøkningene for høye, så taper de norske industribedriftene i konkurransen med de utenlandske konkurrentene, ved at prisen for de norske varene blir for høy.