EU-land varsler anerkjennelse av Palestina: – Jeg oppfordrer Israel til å innstille sine angrep i Gaza umiddelbart

Flere EU-land kan i løpet av kort tid komme til å anerkjenne Palestina som uavhengig stat. En norsk anerkjennelse kan også være på trappene.

Buthayna Abu Jazar holder hånden til sin døde sønn Hazma, som ble drept i et israelsk angrep mot Rafah på Gazastripen 9. mai. Gjennom døgnet før meldte palestinske helsemyndigheter at Israel hadde drept 60 mennesker. Foto: Hatem Khaled / Reuters / NTB

Slovenias statsminister Robert Golob kunngjorde torsdag at landet kommer til å anerkjenne Palestina som stat innen 13. juni.

– De grusomhetene som vi ser hver dag i Gaza, er uakseptable og må stoppe. Jeg oppfordrer Israel til å innstille sine angrep i Gaza umiddelbart og til å gå tilbake til forhandlingsbordet, skrev han i sosiale medier torsdag.

Bombekampanjen og bakkeinvasjonen har drept over 34.700 mennesker. Kilden for tall på drepte er de palestinske helsemyndighetene i Gaza, som styres av Hamas. Aftenposten kan ikke uavhengig verifisere tallene på drepte, og Hamas skiller ikke mellom sivile og stridende.

FN har påpekt at tallene som palestinske helsemyndighetene har oppgitt i tidligere kriger, senere har vist seg å være troverdige.

Utspillene om anerkjennelse av Palestina kommer samtidig som USA har begynt å strupe våpenleveransene til Israel. USAs president Joe Biden har påpekt at Israel bruker våpen til å drepe sivile.

EU-landet Slovenia vil senest 13. juni anerkjenne Palestina som uavhengig stat, sier statsminister Robert Golob. Foto: AP / NTB

Aldri galt

Slovenia kunngjorde alt i mars at de var klare til å anerkjenne Palestina, og det samme gjorde Irland og Spania.

En irsk anerkjennelse er også rett rundt hjørnet, sier statsminister Simon Harris til den kringkasteren RTE.

– Det er aldri galt å gjøre det rette, og det rette akkurat nå er å anerkjenne Palestina som stat, sier han.

Harris diskuterte tidligere i uken spørsmålet om anerkjennelse med sin spanske kollega Pedro Sánchez og opplyste etterpå at de begge har en klar plan for dette.

– Vi er enige om at formell anerkjennelse er en viktig del av å erkjenne at en tostatsløsning er den eneste måten å få til fred og stabilitet i regionen, der staten Palestina og staten Israel lever side ved side i fred og sikkerhet, sa Harris.

– Det er aldri galt å gjøre det rette, og det rette akkurat nå er å anerkjenne Palestina som stat, sier Irlands statsministrer Simon Harris. Foto: AP / NTB

Koordinerer med andre

– Vi koordinerer innsatsen med andre europeiske land for å anerkjenne en palestinsk stat sammen med likesinnede land. Dette skal gjøres på en måte som kan ha mest mulig positiv innvirkning på situasjonen på bakken, sa han.

Noen dato for anerkjennelse har hverken Harris eller Sánchez ønsket å oppgi, men ifølge den irske kringkasteren RTE kan det komme til å skje 21. mai.

– Tiden nærmer seg for at Irland sammen med andre land vil vise lederskap slik at vi kan komme nærmere en tostatsløsning, sier Harris.

Stort flertall

Det store flertallet av verdens land, 143 av FNs 193 medlemsland, har alt anerkjent Palestina som uavhengig stat, blant dem Sverige som gjorde det alt i 2014.

Flere østeuropeiske EU-land har også tidligere anerkjent Palestina, blant dem Ungarn, som i dag fremstår som en av Israels fremste allierte i Europa.

Norsk anerkjennelse

En norsk anerkjennelse kan også nå være på trappene, ifølge utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Stortinget ba i november regjeringen forberede en slik anerkjennelse, og Eide antydet i slutten av april at anerkjennelsen kan komme i løpet av våren.

Han understreket i likhet med Harris at en anerkjennelse vil skje i samarbeid med flere land.

En norsk anerkjennelse av Palestina som uavhengig stat kan ifølge utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) nærme seg. Foto: Terje Pedersen / NTB

– Anerkjennelse av en palestinsk stat er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel vi kan bruke én gang. Når et land som Norge bruker det må vi vite at det kan ha effekt, sa Eide til NTB.

De palestinske områdene er i dag delt i to, både geografisk og politisk. Gazastripen, som delvis ligger i ruiner etter over et halvt år med israelsk bombing, har vært styrt av Hamas. Vestbredden er delvis styrt av Fatah, men store deler er underlagt israelsk okkupasjon.

– Vi vil jo ikke ha en «Hamas-stat», men én palestinsk stat som politisk sett henger sammen, som springer ut av de palestinske selvstyremyndighetenede palestinske selvstyremyndigheteneDet palestinske selvstyret innebærer et delvis selvstyre over deler av det palestinske territorium som ble okkupert av Israel under Seksdagerskrigen i 1967. Denne ble etablert i 1996 som følge av Oslo-avtalene mellom Israel og den Palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO). Selvstyremyndighetene nedsatte flere offentlige etater og institusjoner for å fremme økonomisk utvikling. De fleste av disse har hovedsete i Ramallah på Vestbredden. Kilde: SNL, understreket han.

Israelsk motstand

Dagens ytterliggående høyreregjering i Israel viser ingen vilje til å forhandle om en fredsavtale med palestinerne.

Israels sikkerhetsminister har svart på USAs innstramming i våpenleveranse med å skrive «Hamas ❤️Biden» på X/Twitter.

Statsminister Benjamin Netanyahu har også gjort det klart at han motsetter seg opprettelse av en palestinsk stat.

– Selv om den sittende israelske regjeringen ikke er der nå, så er et nesten helt samlet verdenssamfunn for øvrig svært tydelige på at vi trenger en tostatsløsning, slo Eide fast i slutten av april.