Far gikk til sak mot donorunnfanget datter etter DNA-test

– Det er veldig sårende og ufint at han gikk til sak for å slippe å være far. Det kom som et sjokk.

18 år gamle Marie forteller om mannen hun har vokst opp med som sin far, han som holdt henne i armene på sykehuset da hun var nyfødt.

Marie er ikke hennes virkelige navn. Hun er anonymisert av hensyn til hennes unge alder og til faren.

– Jeg var hos ham annenhver helg og i ferier. Vi spilte mye spill og dro ofte til dyreparken. Han har på en måte vært en god far.

Uenige om sæddonasjon

Marie ble unnfanget med donorsæd i Danmark i 2005 mens foreldrene fortsatt var et par.

I fjor sommer fortalte moren henne hemmeligheten. Ifølge Marie var forholdet til faren på det tidspunktet blitt dårligere, og hun ønsket ikke å ha kontakt med ham.

Likevel hadde hun ikke sett for seg det som nå skulle skje.

Faren bringer saken inn for retten som en farskapssak. Han sier han ikke visste at Marie var donorunnfanget før datteren selv konfronterte ham med det i fjor.

Det går frem av et dokument advokaten hans har sendt Agder tingrett.

«Far opplyser at det ble diskutert bruk av donor, men at det aldri var enighet om endelig avgjørelse»

Moren til Marie avviser dette.

– Det er en helt uriktig påstand. Det var noe vi var sammen om å gjøre. Vi forsøkte lenge med prøverør og inseminasjon i Norge uten å lykkes. Til slutt dro vi til en klinikk i Danmark og ble inseminert med donorsæd, sier hun til NRK.

I en journalutskrift fra klinikken står det: «Paret er innstilt på donor-IUI her i dag» og «Uten problemer gjøres donor-IUI»

Vant i tingretten

I starten av april vant faren i Agder tingrett. I dommen vises det til DNA-tester gjort av Marie og faren som ikke stemmer overens. Konklusjonen er at han ikke er hennes far.

– Jeg ble veldig overraska og mildt sagt sjokkert da dommen kom, sier moren, som har anket.

I en foreløpig vurdering skriver lagmannsretten at det kan være grunnlag for å oppheve tingrettens dom.

«Bakgrunnen for dette er at tingretten ikke synes å ha behandlet spørsmålet om farskap på grunnlag av assistert befruktning (mangelfulle domsgrunner), jf. barneloven §9 fjerde ledd(...)»

– Her virker det som om dommeren har gjort en hårreisende feil. Hvis jeg ikke hadde anket, hadde Marie blitt farløs, sier moren.

Marie frykter det uansett er for sent å bygge opp tilliten til faren.

– Hvis han ikke hadde gått til sak, hadde jeg mest sannsynlig prata med ham igjen. Det er trist og sårt å ikke ha en pappa på papiret.

NRK har bedt om et intervju med faren til Marie, som har takket nei fordi dommen ikke er rettskraftig.

– Mangler rettsvern

Foreningen for donorunnfangede, DUIN, mener saken viser at barn og unge som Marie ikke er sikret godt nok i loven.

– Hvis loven kan tolkes slik at det kun er fars DNA som gjør et barn farløse, så strider det med alt vi tenker om foreldreskap, sier leder Raymond Kristiansen Egge.

– Hvordan reagerer du på dommen?

– Det er skremmende. Det fødes rundt 2000 donorunnfangede i Norge hvert år som ikke har godt nok rettsvern i barneloven.

Han mener også foreldre må få bedre informasjon om hva det vil si å bringe andres DNA inn i familien.

– Jeg har hørt flere historier om fedre som sliter med tilknytningen til barnet de ikke er biologiske opphav til. Dette kan jeg også relatere til i min egen oppvekst.