Svein Kristiansen skjønte fort at sønnen måtte være uskyldig i Baneheia-saken. Det første møtet etter pågripelsen beskriver han som helt forferdelig.
Publisert: 30.04.2024 13:40 | Oppdatert: 30.04.2024 13:59
– Vi regnet med at dette var stein galt, slik vi så det, sa Svein Kristiansen om dagen da sønnen ble pågrepet og siktet for drapene i Baneheia.
Fra vitneboksen i tingretten i Sandnes beskrev faren det første møtet i fengselet med sønnen etter pågripelsen som det jævligste han har vært med på.
– Følelsesmessig var det helt forferdelig. Vi hadde allerede sett at det ikke var mulig at han hadde gjort det han var beskyldt for, sa Kristiansen.
Frikjente Viggo Kristiansen var selv tilbake i tinghuset onsdag for å støtte faren. Han ventet utenfor rettssalen mens faren på innsiden beskrev sønnen som en god og kjærlig gutt i oppveksten. En som hjalp alle mennesker.
Men også en som hadde temperament og var i konflikter med mange på Eg-området i Kristiansand, der de bodde. Svær i kjeften for å kompensere for at han var mindre av vekst.
I 2002 ble Viggo Kristiansen dømt til 21 års forvaring i fengsel for drapene i Baneheia i Kristiansand. De to bestevenninnene Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble voldtatt og drept 19. mai 2000.
For halvannet år siden ble han frikjent, etter å ha sonet over 20 år i fengsel. Kristiansens kamerat Jan Helge Andersen innrømmet den gang å ha drept den yngste jenta. Nå er han tiltalt for å ha drept også den eldste.
Påtalemyndigheten mener han voldtok og drepte begge to alene. Det har han nektet for i alle år, og det gjør han fortsatt. Andersen mener det var Viggo Kristiansen som utførte drapet på Paulsen.
Faren sa han ikke hadde snakket med Jan Helge Andersen i oppveksten og før drapene skjedde, husker ham som en høflig, snill og koselig gutt. Faren jobbet mye og var ikke så mye hjemme.
Han sa i retten onsdag at han ikke husker mye fra helgen i mai da de to jentene forsvant og ble funnet drept.
Fetteren: Usikker gutt
I retten tirsdag vitnet også Viggo Kristiansens fetter om oppveksten på Eg i Kristiansand. Han hadde et vennskapelig forhold til Kristiansen og sier han så på ham som en bror.
Han beskrev Kristiansen som en gutt med temperament, og at det kunne gå en kule varmt. Om man så forbi alt det negative med ham så sa fetteren at han opplevde Kristiansen som en ung, usikker gutt med masse energi som han ikke fikk utløp for.
Fetteren fortalte også om en episode der Kristiansen skal ha truet onkelen (fetterens far) med kniv.
– For meg var mitt forhold til Viggo, uavhengig av de episodene, godt. Jeg var aldri redd for ham, sa fetteren.
Han hang også mye med Kristiansen og Jan Helge Andersen da de var sammen. Han beskrev Andersen som tilbaketrukken, en som ikke er like glad i å prate og som markerte mer distanse til andre i situasjonen.
– Han var ikke den som ga mest av seg selv. Jeg fikk aldri hang på hva som var hans interesser. Han var på en måte en usynlig karakter, sa fetteren.