For første gang siden 7. oktober holdt Biden tilbake våpen. Hvilken effekt får det for krigen?

Biden-administrasjonen vil sende et politisk signal til Israel og holder tilbake tusenvis av bomber.

Israel har brukt bomber som etterlater enorme kratre. Dette bildet er fra Rafah i februar i år. Foto: Mohammed Salem, Reuters/NTB

USA har holdt tilbake 1800 bomber på 900 kilo hver og 1700 bomber på 225 kilo som skulle sendes til Israel, ifølge Politico.

Det er første gang siden 7. oktober, da et Hamas-angrep drepte rundt 1200 mennesker i Israel, at USA har holdt tilbake en våpenleveranse til Israel.

Hvorfor gjør USA dette?

President Joe Bidens administrasjon har i månedsvis advart Israel mot å gjennomføre en bakkeinvasjon i Rafah. Israel mener det er nødvendig for å knuse restene av Hamas.

USA og mange andre er bekymret for de humanitære konsekvensene, siden 1,4 millioner palestinere har søkt tilflukt i og rundt byen.

Amerikanerne har vært særlig opptatt av hvilken effekt de 900 kilo tunge bombene vil kunne ha i et tett befolket område. Slike bomber har en «sannsynlig draps-radius» på 33 meter, mens de kan skade personer innenfor en radius på hele 350 meter.

Det er ikke endelig avgjort om USA vil levere våpnene til Israel, ifølge Politico. Israelske myndigheter har foreløpig ikke kommentert saken. Men en talsperson for det israelske militæret forsøkte onsdag å avdramatisere situasjonen. Han sa USA og Israel løser sine uenigheter «bak lukkede dører».

Et satellittbilde viser flyktningleirer ved Rafah. Bildet er tatt 7. mai. Foto: Maxar Technologies / Reuters / NTB

Hvordan har Israel brukt de kraftige bombene?

Den israelske gjengjeldelsen for 7. oktober-angrepet har ført til enorme ødeleggelser i Gaza.

Israels bombekampanje og bakkeinvasjon har drept nesten 35.000 mennesker. Kilden for tall på drepte er de palestinske helsemyndighetene i Gaza, som styres av Hamas. Aftenposten kan ikke uavhengig verifisere tallene på drepte, og Hamas skiller ikke mellom sivile og stridende. FN har påpekt at tallene som palestinske helsemyndighetene har oppgitt i tidligere kriger, senere har vist seg å være troverdige.

Israel hadde frem til midten av desember sluppet 29.000 bomber over Gaza, ifølge The Wall Street Journal.

900 kilo tunge presisjonsbomber er rutinemessig blitt sluppet over områder som Israel selv har betegnet som «sikre områder» for sivile. Det skrev The New York Times like før jul.

Hvor viktige er amerikanske våpen for Israel?

Historisk sett har ingen andre land fått på langt nær like mye militær støtte av USA som Israel. 69 prosent av våpnene Israel importerer er fra USA, mens 30 prosent kommer fra Tyskland, ifølge en rapport fra Sipri.

Biden-administrasjonen har uttrykt bekymring over at så mange sivile palestinere er blitt drept. Men amerikanerne har fortsatt å levere våpen til Israel og støttet landet politisk. USA har godkjent flere enn 100 våpensalg, skrev Washington Post i slutten av mars.

Så sent som for to uker siden godkjente Biden en hjelpepakke til Ukraina, Israel og Taiwan på 1040 milliarder kroner. Den inkluderte 154 milliarder kroner i støtte til Israel, som blant annet skulle gå til å kjøpe luftvern og andre våpen. Biden forsikret at hans fortsatte støtte til Israel var «urokkelig».

Vil våpenleveransene til Israel fortsette?

Mye tyder på det. Mange milliarder er satt av til våpen som kan sendes til Israel. I realiteten vil disse pengene ende på amerikanske hender, siden det meste av våpnene skal kjøpes fra amerikanske produsenter.

USA har forpliktet seg til å sørge for at Israel har et militært overtak i regionen ved ikke å selge mer avanserte våpen til andre land i Midtøsten. Dette ble skrevet inn i amerikansk lov i 2008.

I tillegg inngår USA og Israel avtaler om årlig militær bistand. Disse avtalene gjelder for 10 år av gangen. Den siste avtalen ble inngått 2016 og forplikter USA til å gi rundt 40 milliarder norske kroner i militær støtte hvert år.

USAs støtte til Israel kan bli en viktig sak under årets valg i USA. Det har vært heftige protester ved mange amerikanske universiteter. Foto: Brian Snyder / Reuters / NTB

Men våpenleveransene kan bli problematiske dersom det kan bevises at amerikanske våpen er blitt brukt i Gaza i strid med folkeretten. Det mener blant annet Amnesty International at har skjedd. USA har også lover som forbyr myndighetene å gi militær støtte til regjeringer eller grupper som står bak alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Biden beordret i februar at det skal vurderes om amerikanske våpen som leveres til andre land blir brukt i henhold til amerikansk og internasjonal lov.

Utenriksdepartementet hadde frist på seg til 8. mai med å levere en rapport om våpenleveransene til Israel. Men det ser ut til at den rapporten ikke blir ferdig i tide, ifølge Reuters.

Vil en stopp i våpenleveransene påvirke krigen i Gaza?

Israelske ledere har gjentatte ganger sagt at de vil gjøre det som er nødvendig for Israel og ikke la seg påvirke av andre.

Men presset som nå kommer fra amerikanerne, kan allerede ha fått israelerne til å begrense operasjonen i Rafah, ifølge israelske medier.