Foreslår drastisk tiltak i Oslo-fotballen: – Det er brutalt

Idrettsleder vil sette en effektiv stopper for dyre fotballsatsinger i Oslo.

Marius Moursund Gisvold på Gressbanen i Oslo vest. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Marius Moursund Gisvold etterlyser regler og holdninger som kan bremse pengegaloppen i fotballen for barn under 15 år.

Helt konkret ønsker han at klubber ikke skal få lov å bruke kommunale anlegg til fotballakademier som koster for mye.

Gisvold er styreleder i Ready, en vestkantklubb som tilbyr akademi for rundt 10.000 kroner i åretakademi for rundt 10.000 kroner i åretReady utbetaler stipend for å dekke treningsavgiften. I fjor var det 12 barn som fikk støtte til akademi. I tillegg fikk en del til breddeaktiviteten. . Han uttaler seg som privatperson og mangeårig idrettsleder.

For det første mener han at det klasseskillet man nå ser i hovedstaden ikke har noe med anlegg å gjøre.

READYS HJEMMEBANE: Slik så det ut på Gressbanen en onsdag i slutten av april. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

VGs fokus på antall baner med undervarme gir feilaktig inntrykk av at tilstanden er verre i øst enn vest, mener han.

– Anleggssituasjonen i Oslo er forferdelig. Oslo er den klart dårligste kommunen i landet. Men den er på mange måter best i GroruddalenGroruddalenOslos nordøstre bydeler: Bjerke, Alna, Grorud og Stovner.. Der har kommunen virkelig tatt tak, sier Gisvold.

Han viser til Oslo fotballkrets sin egen rapport fra i fjor. Der kommer en av de rikeste bydelene – Nordre Aker – aller dårligst ut.

Av de ti klubbene som har størst behov for mer banekapasitet, er ingen fra de aller mest utsatte bydelene.

Rapporten måler behovet for bane i sesong, altså fra april til november, basert på antall medlemmer i klubbene.

Denne måten å regne på får kritikk.

– Anleggssituasjonen er helt krise på østkanten, men dette gjelder også andre områder i Oslo, sier Frode Lia.

– Forskjellen er at ressurssterke klubber kan kjøpe seg treningstid på andre baner og dermed beholde medlemmer, som igjen kommer «godt» ut i anleggsrapporten til Oslo fotballkrets. Klubber uten disse ressursene må legge ned lag og mister medlemer. Dette er rapportens store svakhet, sier Lia.

– Gisvolds måte å regne på er feil og urettferdig. Kommunen skal og må ta utgangspunkt i antall barn som vokser opp i bydelene, og ikke medlemstallet i klubbene. Levekårsfaktorer må også tillegges vekt. Da er behovet størst i øst, sier Omar Samy Gamal, tidligere idrettsbyråd i Oslo.

– Den svakheten er vi jo fullstendig klare over. Og det er jo derfor vi har prioritert bygging i særlig Gamle Oslo, altså sentrum, fordi vi innså at vi ikke bare kan se på tallene for aktive medlemmer, sier Gisvold.

Gisvold var inntil nylig en del av anleggsutvalget i NFF Oslo. Det er et organ som analyserer behovene og forhandler med kommunen.

– Jeg mener det er riktig og viktig at VG setter fokus på banesituasjonen på vinterstid. Der er forskjellene størst og det utgjør tross alt et halvt treningsår. Det er der de ressurssterke rykker ifra de ressursfattige, svarer Frode Lia.

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Gisvold beskriver Hasle-området som «forferdelig» og Søndre Nordstrand, der Holmlia holder til, som «krevende».

– Det er store forskjeller mellom øst og vest, men kommunen og bymiljøetaten har virkelig gjort noe for å sørge for at det i hvert fall ikke er anleggene som gjør at det er skjevfordelt, mener han.

Foto: Hallgeir Vågenes / VG

– Hva skaper klasseskillet?

– Det er ikke dårlig aktivitet i Groruddalen, men ser vi mot Søndre Nordstrand og den veien, så handler det om at det ikke er solide klubber. Det er for lite penger til å drive kubb, og det er for få foreldre som er interessert.

– Du trenger noen voksne som vet hva idretten handler om, som kan organisere frivillighet og drive opplæring. Derfor bør kommunen ta ansvar for lønnsmidler i svake klubber, sier Gisvold.

Han foreslår en ordning der klubber kan søke lønnsmidler.

Klubbhuset til Ready Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Den økonomiske terskelen for å være med, må være lav, mener Gisvold.

– Det er klart at de rike klubbene fra vårt nærområde, som ser på seg selv som toppklubber, de bidrar til et klasseskille når de tar 20.000 i treningsavgift.

Gisvold ber idretten om å ta grep.

– Oslo idrettskrets og Oslo fotballkrets kan i hvert fall gjøre noe, for de disponerer jo alle banene i Oslo bortsett fra to-tre stykker. Det går an å si at klubber som tar så og så mye i treningsavgift ikke får bruke baner som eies av Oslo kommune til den type aktivitet.

– Det er brutalt, selvfølgelig, men det går an å si. Jeg mener man kan gjøre det hvis man ikke går for langt.

Tore Jarl Bråteng, leder i NFF Oslo, sier de vil være varsomme med å sette pristak for selvstendige klubber.

– Vi bør heller i god dialog jobbe sammen med klubbene for å holde kostnadene på et mest mulig fornuftig nivå, slik at økonomi ikke blir en barriere for deltagelse, sier han.

Frode Lia støtter derimot forlaget.

– Det er ingen grunn til at de som lager forretning ut av sine klubber eller akademier bør bruke kommunale anlegg. Det bør anses som ren næringsvirksomhet, sier Lia.

Tore Jarl Bråteng tror mer på å styrke tilbudet og frivilligheten i mer ressurssvake bydeler.

– En løsning kan være at det offentlige går inn med midler til ansatte i klubber. Det er den mest effektive måten å sørge for et godt tilbud hvor det også er dedikerte ressurser til å jobbe med rekruttering av frivillige, sier Bråteng.

– Hadde Oslo kommune tatt kostnadene med å holde banene vinteråpne, så ville det utvilsomt vært et viktig bidrag til å holde kostnadene nede.

Gisvol ønsker også at NFF slår hardere ned på klubber som bryter regler i jakten på unge spillere.

Og om nødvendig gjøre regelendring.