Forskere: De med lav inntekt dør oftere for tidlig

En ny forskningsrapport slår fast at de med lavest inntekt oftere dør tidlig. Likevel øyner forskerne håp.

Helsedirektør Bjørn Guldvog og generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen presenterer rapporten onsdag morgen. Foto: Helsedirektoratet / Thomas Koonce og Nasjonalforeningen for folkehelsen / Ilja C. Hendel

«For både kvinner og menn har tiendedelen med lavest inntekt omtrent fem ganger så høy sannsynlighet for å dø for tidlig av sykdommer som kan forebygges eller behandles, sammenlignet med den rikeste tiendedelen.»

Det er et av hovedfunnene i forskningsrapporten «Sosiale ulikheter i for tidlig død: de kan unngås!»

Rapporten er utgitt av Nasjonalforeningen for folkehelsen og legges tirsdag frem i samarbeid med Helsedirektoratet. Den er utarbeidet av forskere ved Oslo Met.

Ser på ulike typer dødsfall

Forskerne bak rapporten har i all hovedsak delt inn dødsfall i to forskjellige typer:

• Unngåelige dødsfall – altså dødsårsaker som kan forebygges eller behandles.
• Uunngåelige dødsfall – dødsårsaker som ikke er mulig å forebygge.

Videre har de delt inn befolkningen i sosiale grupper etter inntekt og utdanning. Så har de sett på hvor mange dødsfall i hver av gruppene er unngåelige, og hvor mange som er uunngåelige.

De oppdaget en tydelig trend:

Dødsfallene som er vanskelig å unngå er relativt jevnt fordelt på de forskjellige gruppene. Ser man derimot på de unngåelige dødsfallene, kommer de lavest lønnede dårligst ut.

«For både kvinner og menn har tiendedelen med lavest inntekt omtrent fem ganger så høy sannsynlighet for å dø for tidlig av sykdommer som kan forebygges eller behandles, sammenlignet med den rikeste tiendedelen. Men for sykdommene det er vanskelig å gjøre noe med er forskjellene marginale.», skriver forskerne.

Kort forklart: Tjener du lite eller har lav utdanning, er det mer sannsynlig at du dør for tidlig av årsaker som kan behandles eller forebygges.

Kan gjøres noe med

– Denne rapporten viser at ulikhet i helse er samfunnsskapt. Dette er jo en god nyhet fordi det betyr at dette er noe vi kan gjøre noe med det, sier Mina Gerhardsen.

Hun er generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, som altså bestilte rapporten.

– Disse nye tallene viser hvilket enormt potensial vi har for å redusere omfang av unødvendig sykdom og død gjennom utjevning av sosial ulikhet, bedre forebygging og behandling, sier hun.

Helsedirektør Bjørn Guldvog er enig.

– Helsetjenestene våre møter store deler av befolkningen i ulike faser av sykdom. En mer helhetlig tilnærming til levevaneendring som del av både forebygging og behandling, vil være en viktig faktor for utjevning av ulikhet.