Forsvaret sliter med planlegging og gjennomføring. Nå får de hundrevis av milliarder.

Forsinkelser er blitt regelen når det investeres i Forsvaret. Sektoren undervurderer drift og vedlikehold. Og lærer lite av gamle feil.

Sjøforsvaret er den største utgiftsposten når Forsvaret skal rustes opp. Fem nye fregatter vil koste 125 milliarder kroner. Forsvaret sliter med dagens fregatter. Dette er én av dem, KNM Thor Heyerdahl. Foto: Marit Hommedal, NTB

Det skal brukes 600 milliarder kroner på Forsvaret de nærmeste 12 årene. Hvordan kommer til det til å gå? Om fortiden er en målstokk, vil det komme både forsinkelser og overskridelser.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er kommet med en rykende fersk studie. Den ble lagt frem onsdag formiddag. De har funnet ut hvordan Forsvaret takler store investeringer i nytt materiell. Og de har foreslått forbedringer.

Dette er det viktigste fra rapporten:

1. Svakheter i planlegging og gjennomføring

Store forsinkelser i gjennomføringen av investeringene. Det har vært normalen i mange år. Det skyldes både planlegging og gjennomføring.

Kostnadsoverslagene som gjøres i en tidlig fase, er ofte for lave. Det kan forklares med endrede forutsetninger og utilstrekkelig planlegging. Men også involvertes spill om begrensede ressurser, politisk press og overdreven optimisme er faktorer.

2. Tar for lite hensyn til selve driften

Driftskostnader vektlegges i liten grad ved investeringsbeslutninger, fastslår forskerne. Problemet er like stort som i 2015, viser studien.

Bakteppet er at mange av ekstrapengene til Forsvaret skal gå til store investeringer. Bare kjøp av fem nye fregatter med helikoptre anslås å koste 125 milliarder kroner.

Prisen for drift og vedlikehold blir etter hvert høy.

3. Spill om pengene

Det er uklart hvilke faktorer som avgjør prioritering av prosjekter. Gjeldende langtidsplan er førende, men også andre ting spiller inn. De er ikke kjent.

Det pågår «et spill» rundt pengebruken, mener aktørene selv. Ulike miljøer har ulike interesser. Det kan påvirke hvilke valg som tas og skape grobunn for mistillit.

4. Lite vekt på klima og miljø

Forsvarssektoren legger liten vekt på klima og miljø når det investeres.

Det fremgår tydelig av både av prosjektdata, intervjuer og spørreundersøkelsene som er gjort.

5. Bruker mer «hyllevare»

Studien har gjort to positive funn.

Det ene er at kostnadskontrollen i gjennomføringsfasen av prosjekter generelt er god.

Det andre gjelder kjøp av «hyllevare». Altså materiell som er ferdig utviklet og kommersielt tilgjengelig. Andelen slike innkjøp er økende. Det betyr mindre bruk av tid og penger.

Hvorfor er en slik studie viktig?

– De siste årene er det brukt mange penger på materiellinvesteringer. I årene fremover blir det betydelig mer. Det er viktig å bidra til at Forsvaret faktisk får reell effekt ut av det. Og at samfunnets midler benyttes forsvarlig, sier forskningssjef Jan Erik Voldhaug til Aftenposten.

Han peker også på betydningen av ha fakta på bordet, siden dette er gjenstand for mye debatt.

– Materiellet skal leve lenge. Dagens beslutninger må man kanskje leve med i 40 år eller mer, påpeker forskningsleder Ane Ofstad Presterud.

I FFI-studien ligger det også en serie forslag til forbedringer. Les mer om dem under her:

Professor er fortsatt skeptisk

Paal Hilde er professor ved Institutt for forsvarsstudier. Han advarte i fjor mot å gi Forsvaret for mye penger: – Historisk sett klarer ikke Forsvaret å styre seg selv på en veldig god måte.

Han er ikke trygg ennå.

Hilde etterlyser en tydelig styrking av forsvarssjefens evne til helhetlig styring, og et bedre system for å måle effekten av tiltak og investeringer.

– Jeg må si at jeg ikke ser lyset i enden av den tunnelen ennå, sier han til Aftenposten.

Forsvarssjefen: Krever god kontroll

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen erkjenner at planen vil kreve «god kontroll, samhandling og stor gjennomføringsevne» av hele sektoren. Det skriver han i denne kommentaren til planen.

Regjeringen fastslår at behovet for raske anskaffelser stiller nye krav til forsvarssektoren: Dette hensynet «veies mot risikoen dette innebærer for forsvarlig gjennomføring», heter det.