Frykter detsom vil skjeom få år

Elkem Salten er et av verdens største smelteverk innen silisium. De trenger enorme mengder med strøm hver eneste dag, året rundt.

– Vi bruker 117 megawatt (117.000 kilowatt) kontinuerlig hver eneste time. Bedriften vår har rundt 200 ansatte, men vi skaper rundt 600 arbeidsplasser både lokalt- og regionalt, sier Ove Sørdahl, administrerende direktør i Elkem Salten.

– Bekymringsfullt

For at hjørnesteinsbedriften i Sørfold i Nordland skal kunne vokse i fremtiden, må selskapet ha enda mer strøm. Problemet er at det om få år ikke finnes mer tilgjengelig kapasitet i nettet. 

– Det er jo per definisjon tomt nå, og vi har spilt inn våre tanker til kraftselskapet. Vårt verk er blant de mest miljøvennlige i verden. Hvis vi skal ta nye steg på for eksempel CO₂-rensing, så trenger vi mer kraft. 

 – Får vi ikke denne kraften, klarer vi ikke å gjennomføre det neste grønne miljøskiftet som vi ønsker å ta. Alternativet blir da å sette opp lignende verk på andre plasser i verden hvor de ikke bryr seg like mye om miljøet som det vi gjør, sier Sørdahl. 

– Hva tenker du om en slik situasjon?

– Det er bekymringsfullt når man har etablerte industrier og man ikke får muligheten til å utvikle seg videre. Vi må kontinuerlig jobbe for å være gode internasjonalt, så vi ikke stagnerer. De store utviklingstrendene blir mer utfordrende fremover, forteller han.

BEKYMRET: – Jeg mener at et såpass velfungerende land som Norge bør klare å tenke og reagere raskere enn det vi gjør i dag, sier Ove Sørdahl, administrerende direktør i Elkem Salten. Foto: Run Gyllander / TV 2

Elkem Salten er bare en av mange bedrifter som nå er bekymret for kraftsituasjonen fremover, for det grønne skiftet landet er i gang med, krever enorme mengder med strøm.

I Bodø er man i ferd med å tilrettelegge for elektrifisering av hurtigbåter. Det samme skjer i Oslo, Trondheim og Sogn. På Hvaler kommer en ny hybridferje, mens Torghatten Nord har bestilt verdens to største hydrogenferger som skal settes inn mellom Bodø og Lofoten i løpet av 2026.

Krise for næringen

Det økte kraftbehovet er stort i alle næringer.

– Når viktige industribedrifter i hele landet ikke kan utvikle seg, eller legge om til grønn produksjon fordi de ikke har tilgang på strøm og nett, da må det være lov å snakke om en krise.

– Det er krise for framtidas arbeidsplasser og krise for klimaarbeidet, sier Åslaug Haga, administrerende direktør i interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Fornybar Norge.

Ifølge NHO og LO, som kom med en kraftløfte-rapport i november i fjor, ligger det nå søknader om økt kraftforbruk på 140 milliarder kilowattimer (140 TWh).

MER AV DETTE: Det vil være stort behov for mer produksjon av strøm i Norge hvis man skal klare å tilfredsstille etterspørselen. Foto: Roy Arne Salater / TV 2

Dette er mer enn dobbelt så mye som hele landet har i årlig produksjon i dag.

Til sammenligning bruker Oslo rundt ni TWh elektrisk energi i året.

– I fjor ble det i bunn og grunn ikke bygd ut noe mer fornybar energi, og vi trenger mellom 30 og 40 TWh frem mot 2030. I fjor økte vi med 0,85 TWh. Dette går altfor sakte, og det mangler politikk for å få det til, mener Haga.

LITE FREMDRIFT: – Utviklingen av mer strøm går for tregt, mener Åslaug Haga, administrerende direktør i Fornybar Norge. Foto: Run Gyllander/ TV 2

Det er spesielt langs kysten at behovet for økt kraft er størst. I Nordland er behovet for økt kraftforbruk på hele 228 prosent fremover. I Trøndelag er økning på 166 prosent, mens i Vestland er tallet 157 prosent.

Mange bedrifter som ønsker å etablere nye arbeidsplasser og ny næring, står nå i en lang kraft-kø. 

Statnett bekrefter at det er mange selskaper som søker om å få tilgang til strømnettet, men som får nei. 

Olje- og energiminister Terje Aasland er ikke enig i at det er en kraftkrise i Norge.

– Nei, det er ikke en kraftkrise akkurat nå. Men mange steder så har vi problemet med at det er for dårlig kapasitet i nettet. Derfor er det viktig at vi utnytter den nettkapasiteten som faktisk er der i dag, og det jobber vi intenst med å finne gode løsninger på, sier Terje Aasland, olje- og energiminister (Ap).

– Det er bare tull

Aasland avviser at det grønne skiftet har skjedd raskere enn det regjeringen hadde sett for seg. 

– Dette er en omstilling som burde vært tatt tak i for flere år siden.

 – Så det er den forrige regjeringen sin skyld?

 – Nei. Jeg sier ikke at noen har skyld i dette, men dette er en omstilling som det burde vært tatt tak i tidligere. Vi har tatt tak i det. Vi har gjort mye for å nå ut raskere med å få utnyttet nettkapasiteten, og ikke minst få inn ny kraftproduksjon som er helt nødvendig i det lange bildet, sier Aasland. 

INGEN KRISE: – Omstillingen til fornybar energi burde ha vært tatt tak i langt tidligere, sier olje- og energiminister Terje Aasland. Foto: Run Gyllander Eide / TV 2

Disse uttalelsene får tidligere statsminister Erna Solberg til å reagere. 

– Det er bare tull. Den forrige regjeringen leverte på dette. Vi laget et nytt skattesystem som skulle gjøre det mer lønnsomt for vannkraft og prosjekter som skulle bygges ut igjen. Konsesjoner var i ferd med å sendes inn. 

– Så kom det nye rammebetingelser for næringen som økte skattene og som førte til usikkerhet for alle de som skulle investere. Da ramlet alle disse prosjektene bort igjen. I så måte bør regjeringen se på sin egen effektivitet og hvor mye rot de har klart å gjøre rundt dette, så må vi bli med ferdig med dette, sier Erna Solberg, stortingsrepresentant og leder for Høyre.

Statnett har varslet økte investeringer de neste tiårene på opp mot 150 milliarder kroner i strømnettet.

– Det må vi leve med

Samtidig må det planlegges og bygges ut på en helt annen måte nå enn tidligere. Men utbygging av vindmøller eller vannkraft har møtt sterk motstand. 

FLERE SKIFT: Foreløpig er det kun én ovn som er i drift hos Elkem Salten. Om kort tid starter produksjon på nummer to. Totalt har verket tre smelteovner. Foto: Run Gyllander / TV 2

– Det som du peker på her er energiens mange dilemmaer, og det er helt riktig. Men folk ønsker utvikling av samfunnet også, sier Aasland.

– Så her må man leve med at det blir tatt upopulære valg? 

– Det må folk leve med, men vi kan gjøre det sammen. Et viktig budskap er at vi må gjøre dette sammen med kommunene som er de viktigste arealforvalterne i Norge, sier statsråden. 

ALVORLIG: – Dette er bremsen for Norge i dag. Veldig mange av de store prosjektene som vi ønsker skal komme til Norge ser vi nå går til andre land, sier Erna Solberg, leder i Høyre. Foto: Run Gyllander/ TV 2

– Det er ikke sikkert at det er på toppen av det fineste utsiktsfjellet at du bør bygge ut mer kraft, men hvis vi vil ha mer velferd fremover og sikre jobbene, så må vi tåle at det er kraftutbygging i Norge, sier Solberg.

Det er mange bedrifter som nå står i en lang strøm-kø og som nå må stoppe planene om nye etablering fordi det ikke er nok strøm i markedet om få år. 

 – Fornybarnæringen er veldig utålmodig. Her står man og sparker i grusen og er klar til å kjøre i gang. Men man må ha konsesjon. Ingen kan bygge en kilowattime, eller en meter med nett, hvis man ikke får konsesjon, sier Åslaug Haga.

– Nå handler det om at vi må få et konsesjonssystem som går mye raskere. Så må vi få folk og kommuner med oss sånn at det blir satt av areal til å bygge ut fornybar energi.

Direktøren ved Elkem Salten er enig.

– Jeg mener at et såpass velfungerende land som Norge bør klare å tenke og reagere raskere enn det vi gjør i dag. Jobb raskere og beslutt raskere, er oppfordringen fra Sørdahl.