– Hardere og mer brutal

Det er tirsdag duket for storstilt seremoni når Vladimir Putin offisielt skal tas i ed som Russlands nye president for en femte periode. 

Putin er ventet å holde en tale til folket etter innsettelsesseremonien, som starter klokken 11 norsk tid. 

– Budskapet blir nok veldig mye pomp og prakt for å vise at det går helt strålende med Russland. Det er litt teater det som forgår i Kreml nå. 

Det sier Norges fremste Putin-kjenner, Aage Borchgrevink i Helsingforskomiteen, til TV 2 tirsdag morgen. 

– At Putin har vært mer frempå den siste tiden skyldes jo valget, som han nå har vunnet. Han er jo hovedpersonen i denne teateroppstillingen, sier han. 

Historien endrer seg

Nøyaktig hvilket budskap Putin vil legge vekt på i dagens tale, er det vanskelig å spå, men Putin-kjenneren utelukker ikke at det kan komme trusler om bruk av atomvåpen. 

– Gjennom årene har historien til Kreml endret seg litt. Budskapene er hardere og mer brutale nå, og mer paranoide, sier Borchgrevink.

Et eksempel på dette er torturen av de mistenkte etter terrorhandlingen mot konserthuset i Moskva tidligere i år. 

Videoer delt på sosiale medier i etterkant av hendelsen viste blant annet én av de mistenkte som fikk kuttet av øre sitt, og en annen mistenkt som ble utsatt for strømtortur mot kjønnsorganet sitt. 

– Videoene ble delt av sikkerhetstjenesten. Den type tortur har tidligere skjedd i mengder, men det at myndighetene deler videoene selv, er et nytt steg, sier Borchgrevink.

Russland-eksperten er tydelig på at Kreml trenger å peke ut syndebukker i samfunnet for å lage en fryktbasert stemning i landet. 

– Det er et ønske om å brutalisere hele det russiske samfunnet og å skape en lynsjestemning, fordi folk som er sinte og redde er lettere å kontrollere, legger han til. 

PUTIN-KJENNER. Aage Strom Borchgrevink er mangeårig spesialrådgiver i Helsingforskomiteen, og han har skrevet bøker om Russland og Putin. Foto: Yngve Bugge Drangsholt / TV2

Putin spiller på frykt

Borchgrevink mener de siste 25 årene med Putin i førersetet kan deles opp i tre ulike typer av sosiale kontrakter. 

Den første delen var interessebasert, hvor Putin ville gi penger og sikkerhet til folket, mot at han tok vekk rettighetene deres. 

Den andre delen var æresbasert med fokus på nasjonal stolthet, kulturkonservatisme og motstand mot ulike bevegelser, som for eksempel skeives rettigheter. 

Den tredje delen, som vi nå er inne i, er den store invasjonen av nabolandet Ukraina, hvor Putin bruker frykt som hovedbudskap. 

– Frykten for atomkrig, frykten for at Russland skal ødelegges fordi Vesten er ute etter å ta landet, sier Borchgrevink.

Putin-kjenneren tror den russiske presidenten vil benytte anledningen til å trekke frem de positive sidene ved de nylig okkuperte områdene i Ukraina, eller suksesshistorier fra fronten. 

– Akkurat hva det vil bli denne gangen, det vet jeg ikke. Men det er sjeldent man blir overrasket av Putin, sier han. 

Kan sitte til 2036

Senior fagrådgiver i Helsingforskomiteen, Ivar Dale, sa til TV 2 mandag at han tror Putin vil bruke talen til å styrke det falske narrativet om seg selv som Russlands redningsmann.

– For ham er det viktig at frykten og hatet vokser i befolkningen, og at eliten er overbevist om at han fortsatt er kompetent til å styre skuta, sier Dale. 

Putin har styrt Russland i et kvart århundre.

Først som statsminister fra 1999 til 2000, så som Russlands president fra 2000 til 2008. 

Putin var statsminister igjen fra 2008 til 2012, før han igjen ble innsatt som president. 

Denne posisjonen har Putin holdt på frem til i dag og etter at han endret lovverket i landet, så kan han sitte som president frem til 2036. 

Norge deltar

Norges ambassadør til Russland, Robert Kvile, vil være til stede under den russiske presidenten Vladimir Putins innsettelsesseremoni tirsdag.

Det bekrefter utenriksdepartementet overfor VG.

– Russland står på feil side av historien. Likevel er det i Norges interesse å opprettholde diplomatiske kanaler med vårt naboland, ikke minst i krevende tider, for å kunne håndtere viktige spørsmål om sikkerhet til havs, fiskerisamarbeid og grensehåndtering, forteller statssekretær Eivin Vad Peterson (Ap) til avisen om grunnen til at Norge er representert.

Flere land har varslet at de ikke vil være til stede under Putins seremoni. Blant dem er Tyskland, Estland, Latvia og Litauen.