Hestebonde lei av «elgdorado»: – Jeg er ganske pissed

– Jeg er ganske pissed, sier Sjåvoll til lokalavisen i Vesterålen, VOL.

Hun forteller om fem elger som har forsynt seg av rundballene til hestene hennes hele vinteren.

– Jeg fôrer elgen for dem som skal skyte dem, og får ikke noe igjen for det engang, sier en tydelig irritert Sjåvoll.

For første gang har hun opplevd å måtte kjøpe inn mere høy enn det hun tidligere har gjort, på grunn av de ubedte gjestene.

– Jeg taper penger på det. Og jeg må kjøpe mer fôr, og det er ikke så lett å få tak i heller, hevder hun.

Rev ned strømgjerdet

Bonden sier hun opplever å ikke ha makt over egen eiendom eller utmark.

– Elgen er et stort problem for oss bønder.

På formiddagen skjærtorsdag toppet det seg da elgene rev ned strømgjerdet på to steder. Det la hestene merke til før hun så det selv. Resultatet ble seks hester løpsk nedover riksveien mot Risøyhamn.

Hestene på tur flere kilometer sørøst for Åsegården. Foto: Jorunn Nilsen / Innsendt

Sjåvoll forteller at hun fikk tak i dem nede på myra ved Åse, men at de skapte trafikk på veien. Hun peker på at det kan være trafikkfarlig, og ikke minst dyrt for en bilist om en av hestene blir påkjørt.

– Bilistene er jo erstatningsansvarlige, og en hest som må avlives kan koste dem mellom 50.000–100.000 kroner, understreker hun.

– Skytes for lite elg

Nå har hun sett seg lei på at elgen skaper så mye bry.

– Det skytes altfor lite elg, det må jo tas ut mere enn det gjør nå.

Hun viser til kommunestyremøtet 19. mars, der det var snakk om å redusere elgbestanden fra 180 elg til 70 på Andøya. Sjåvoll mener 70 elger fortsatt er for mange.

– Det er ikke det at jeg ikke syns elgen er fin, men det blir for mye, sier hun.

– Det er klart at elgen er en plage for folk som driver næring, og at det er en belastning for dem, sier Torfinn Bø (Sp).

Lokalpolitiker på Andøy Torfinn Bø (Sp).

På kommunestyremøtet i mars sa Bø at den store elgbestanden er blitt et folkehelseproblem, noe han begrunner med at folk frykter å gå i utmark og å bruke lysløypa.

Overfor VOL peker han også på trafikkfaren den store mengden elg utgjør i kommunen. Selv ønsker han elgbestanden på Andøya ned til tre elg totalt.

Gjerder inn rundballer

– Her er det altfor lite mat til så mye elg som vi har på øya, sier Bø som en forklaring på elgen går etter rundballene.

Han er ikke overrasket over hestebonde Sjåvolls erfaringer med elgen. Han forteller at hun ikke er den eneste som er plaget, og sier han er kjent med at melkebønder har begynt å gjerde inn rundballene for å holde elgen unna matforsyningen til kuene.

– Selv har vi hage som er fullstendig rasert av elgen i vinter, så det går også litt på trivsel, sier Bø.

Elg-krangel

På kommunestyremøtet ble saken om elgbestanden lagt fram som en orienteringssak, mens opposisjonen mente dette burde være en beslutningssak. Med det ble saken utsatt, og Bø håper den kommer opp som en innstilling under neste kommunestyremøte i mai.

– Jeg håper vi gjennom en god forvaltning skal komme ned på et antall dyr som er forsvarlig, sier politikeren.

Jon Ødegård, viltforvalter i Andøy og Sortland, forteller at det i fjor ble gjort tiltak da kvotene ble økt betraktelig, med sikte på å redusere bestanden på Andøya.

– For disse dyrebestandene er det viktig ikke å ta for hardt i. Det er viktig å ha kontroll på det, så bestanden ikke kollapser, sier Ødegård.

Videre sier han at det har vært et kommunalt mål å holde elgbestanden på et sted mellom 5000–4000 mål per tildelte elg.

Forvaltningen vil ha beskjed

– Vi skal ivareta dyrenes interesser, og andre rettighetshaveres interesser, som for eksempel bønder, men først og fremst opp mot viltforvaltning.

Så er det et spørsmål om når elgen blir et skadedyr.

Viltforvalteren forklarer at i noen tilfeller er det mulig å søke om skadefelling av identifiserte dyr. En kan også få erstatning på skader, som for eksempel på tapt fôr eller avling.

Jon Ødegård er viltforvalter i Andøy og Sortland. Foto: Innsendt

Men da skal det først være gjort tiltak for å holde dyrene vekk, som for eksempel inngjerding eller ved å ta fôret inn.

– Vi forstår at alle ikke har denne muligheten. Forvaltningen vil gjerne ha beskjed i slike tilfeller, så kan vi bistå med for eksempel skremmetiltak når folk sliter med at elg og ødelegger fôrlageret. Vi har også muligheter for å gjøre tiltak med drone, for å gjete elgen vekk til et annet område, sier Ødegård.

– Ikke noe konkret bevis

Viltforvalteren avviser påstanden om at det ikke er nok mat i naturen til bestanden elg på Andøya.

– Det er ikke noe konkret bevis på at beitene er for dårlig til å bære elgbestanden som er nå. Klart når de finner en saftig rundball er det læring i det, så dette blir nok litt en tilvenning også. Men vi har ikke noe helt konkret som sier at vinterbeitet er for dårlig, sier vilteksperten.