Hjemme-vold koster Norge 90 milliarder i året: Tror «ukjent» tilbud kan redde liv

– Jeg visste ikke om denne muligheten. Jeg trodde man måtte bo på krisesenteret og ha brutt ut av et forhold for å få hjelp.

Anita mener tiden som dagbruker, ble redningen for henne. Tre ganger gikk hun tilbake til kjæresten før det ble helt slutt.

Hun synes det er trist at hjelpetilbudet er så lite kjent. Ingen i det offentlige hjelpeapparatet nevnte tilbudet til henne. Hun fikk selv vite om det gjennom Norske Kvinners Sanitetsforening.

– Jeg er heldig som er ute av det, men mange trenger hjelp. De trenger å få vite at vi som har fått hjelp, snakker om det, og at det blir mer blest om dagtilbudet.

Hun mener det er viktig at voldsutsatte får hjelp med en gang når de først tør å si noe.

– Vi ser jo dette på alle partnerdrapene. Dette er varslede partnerdrap. Vi må øke kunnskapen om hva vold er. For det er så mye mer enn fysiske spark og slag.

– Trenger nasjonal kampanje

– Vi vet at krisesentre har forhindret drap og også vil gjøre det framover og dagtilbudet er en viktig del av det, sier daglig leder Ane Fossum i Krisesentersekretariatet.

Krisesentersekretariatet er en uavhengig paraplyorganisasjon for krisesentre i Norge.

– Mørketallene er store. Og når vi vet at vold i nære relasjoner koster samfunnet 90 milliarder kroner i året, bør vi ta oss råd til å lage en nasjonal kampanje om dagtilbudet til krisesentrene.

Nå er forslaget spilt inn til regjeringens opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–28. Forslaget skal behandles i Stortinget den 7. mai.

Planen inneholder over 100 tiltak som skal avdekke flere saker, forebygge og beskytte bedre.

Ifølge fungerende avdelingsdirektør Agnete Kjerschow i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet er det foreløpig ikke planlagt en nasjonal informasjonskampanje.

– Det jobbes med ulike former for kommunikasjon rundt tilbudet, og nasjonale kampanjer vurderes på lik linje med andre måter å skape oppmerksomhet på.

– Liten pris å betale

Antall barn og voksne som bor på krisesentre, har ligget på mellom 2000 og 3000 hvert år siden 1992.

I 2022 var dagbesøket på 11.000 og det kan kanskje mangedobles om flere kjenner til det, tror Ane Fossum i Krisesentersekretariatet.

– Vold i nære relasjoner og vold mot kvinner er en av vår tids største utfordringer og et stort samfunnsproblem. Derfor trenger vi forebyggende tiltak som dagtilbudet er.

Krisesentersekretariatet har også ansvaret for den nasjonale VO-linjen. En gratis telefon- og chattetjeneste på nett for vold- og overgrepsutsatte. Den har hatt en jevn økning siden starten i 2019.

Det er nettopp via denne hjelpetjenesten mange får vite om dagtilbudet på sitt krisesenter.

– Må få hjelp før volden eskalerer

Det er kommunene som gjennom krisesenterloven har ansvaret for å gi et krisesentertilbud, alene eller sammen med andre kommuner.

Det finnes over 40 krisesentre i Norge, men man må altså ikke overnatte eller bo der for å få hjelp.

– Botilbudet gjelder jo for dem som trenger beskyttelse eller er så redde for å bli drept eller utsatt for vold at de må bo her, men man får det samme tilbudet som dagbruker, sier Fossum.

Tror langt flere kunne fått hjelp

I Drammen har dagtilbudet hatt mellom 300 og 350 brukere hvert år de tre siste årene, sier avdelingsleder Ingunn Eidset Åker.

Hun forteller at krisesentrene har blitt profesjonelle kompetansesentre på vold i nære relasjoner.

– Det handler om å forebygge ved å komme tidlig inn så ikke volden eskalerer, og hindre at personer som lever i vold, blir i forholdene, og at de får hjelpen de trenger, helt til de står på egne ben, sier Eidset Åker.

Hun mener at langt flere ville fått hjelp dersom det ble kjent at dagtilbudet egentlig handler om et gratis samtaletilbud du ikke trenger henvisning til.

– Det er en høy terskel for mange på grunn av navnet «krisesenter», tror jeg.

Krisesentrene har ikke et felles telefonnummer, men gjennom den nasjonale volds- og overgrepslinjen (VOlinjen 116 006) kan du få hjelp videre til ditt lokale krisesenter. Da kan du avtale en tid for gratis samtale på dagtid. Eller kveldstid.

På krisesenteret jobber fagfolk med lang erfaring om vold i nære relasjoner. De har taushetsplikt og hjelper deg med å sette ord på hva du opplever av vanskelige ting i forholdet du lever i.

Ingunn Eidset Åker er avdelingsleder på Drammen krisesenter. Hun sier de prøver å gjøre det så hyggelig som mulig for kvinner og menn som kommer. Og at dagtilbudet som er gratis, skal forebygge at volden i hjemmet øker. Eller ender med drap.

Dersom volden hjemme eskalerer og det ikke føles trygt lenger, har krisesenteret rom så du kan overnatte. Det er rom både for enkeltpersoner og for personer som har med små barn.

Anita: – Kunne endt helt annerledes for meg

Hittil i 2024 rapporterer flere krisesentre om økt pågang. Antall drap og partnerdrap overgår allerede fjoråret.

For Anita er det vondt å lese om den brutale virkeligheten.

– Jeg fikk hjelp og har gått videre. Men jeg tenker mange ganger at det kunne endt helt annerledes for meg.

Selv anmeldte hun ekskjæresten for vold og trakassering, men saken ble henlagt av politiet.

Nå er forholdet flere år tilbake i tid, og Anita står fram for å vise andre at det er håp.

– Det er viktig at de som lever i voldelige forhold har en stemme i oss som er ute av det. At vi er flere som tør å fortelle om våre opplevelser og hvordan det er å være voldsutsatt.

Som dagbruker på krisesenteret fikk hun hjelp til å sortere tanker og følelser.

Gjennom mange møter med fagfolkene mens hun var dagbruker, gikk det sakte gikk opp for henne at forholdet hun levde i var destruktivt med mye psykisk vold.

Hun kjenner seg igjen i at mange bagatelliserer volden de utsettes for og tar på seg ansvaret for at det har blitt slik.

– Folk som ikke har kunnskap om hva vold er og hvordan voldelige forhold påvirker, kan spørre om hvorfor man ikke bare går. Men det er mye lettere å svare på hvorfor man blir.