Hvalkamp: Høyre-topp vil skyte mer og markedsføre hval i utlandet

– Det har vært en drøm lenge, det må jeg innrømme.

Thorheim smiler bredt inn mens han ser inn i kameralinsen.

Vi er mest vant til å se ham i mer formelle settinger, ofte ikledd blå skjorte og dress.

Nå er han iført oransje oljehyre og lue.

Det er langt fra Stortinget til Barentshavet, men her er altså Thorheim på hvalfangstskuta «Marie».

Hva gjør bodøværingen der?

– Jeg er fra Nordland og har alltid lurt på hvordan det livet om bord på en hvalfangstskute er.

Okei, men hva gjør han egentlig der?

For å snakke politikk, selvsagt!

Hval-flesk

Thorheim har fått være med på hvaltokten for å selge inn budskapet om at Norge må fange mer hval.

– Jeg ønsker at vi skal fangste mer. Jeg kommer til å kjempe for å få inn i Høyres program at hvalfangst skal inn i fiskeeksportloven.

Thorheim sier det brukes betydelige summer på å markedsføre norsk fisk gjennom Norges sjømatråd.

Men hvalkjøtt er ikke med i markedsføringen. Det vil Thorheim gjøre noe med.

– Får man det inn i loven, så man også brukt noen av midlene til å markedsføre hvalkjøtt, sier han.

Forbudt i utlandet

Dette til tross for at import og salg av hvalkjøtt ikke er særlig populært på verdensbasis.

I 1982 vedtok Den internasjonale hvalfangstkommisjonen et totalforbud mot kommersiell hvalfangst.

Det ville ikke Norge være med på, sammen med et knippe andre land.

I dag er det kun Island og Japan som er reelle eksportmarkeder for norsk hval.

I fjor kom et forslag om å nettopp innlemme norsk hvalkjøtt i Sjømatrådet, men ble nedstemt i Stortinget.

Daværende fiskeriminister Bjørnar Skjæran (Ap) uttalte at han fryktet internasjonal markedsføring av hvalkjøtt kunne gå ut over ryktet til annen norsk sjømat.

– Vi står for at Norge har hvalfangst og det kan vi fortsette med. (...) Men vi ønsker ikke å skape mer internasjonal uro rundt hvalfangst nå, sa Skjæran i 2023.

I 2020 ble kun 164 av 533 tonn hvalkjøtt solgt til butikkene. Resten endte opp på blant annet søppeldynga i Japan.

Bærekraftig uttak

– Hvorfor skal man da skyte mer hval, Thorheim?

– Det er et bærekraftig uttak fra naturen, akkurat som med fisk og storvilt. Men ikke mer enn det forskerne anbefaler.

For vågehval er det satt en kvote på 1157 dyr i 2024. I fjor var kvoten 1000 dyr, men kun 507 dyr ble tatt i 2023.

NRK har tidligere skrevet om hvordan bestanden av vågehval de siste årene har skutt i været.

Blinkskudd!

Tilbake på hvalskuta sitter Thorheim i tårnet og speider ut over havet.

Dagen før «gikk sjøen kvit», men i dag har de håp om å se – og skyte – hval.

– Jeg har gått på hjortejakt før. Dette er mye av det samme. Man må lese naturen. Det er et orkester i havet, sier han svulstig.

Selv om han fryktet at han skulle komme tomhendt hjem gikk det ikke slik for den ferske hvalfangeren.

– Vi fant en liten stim og da fikk skytteren Ruben godt sikte. Jeg fikk tatt bilde akkurat da harpunen gikk i hvalen, forteller han engasjert.

– Vi fikk én hval. Du ser bildet hvor det er sprut i vannet. Det er treffet, fortsetter Thorheim.

– Påstander brukt om hverandre

Men ikke alle er enige med den jaktglade Høyre-politikeren.

Noen håper rett og slett at hvalfangsten er på vei mot en stille død. Eller i hvert fall mener at Norge trenger mer kunnskap både om dyrevelferd, ernæring og hvalens rolle i økosystemet.

En av dem er forsker Unn Haukenes Holgersen.

– Jeg savner en bedre helhetlig tilnærming til fangstdebatten. I dag blir påstander og faglige uttalelser brukt om hverandre, sier hun.

Onsdag denne uka skal hun snakke om dette på debattforumet Lytring «Er hvalfangsten Død?» i Svolvær. På den andre siden av bordet sitter både hvalfangere og politikere.

Holgersen mener vi trenger mer kunnskap både om dyrevelferd, ernæring og hvalens rolle i økosystemet.

– Eksempelvis er det synd å se at fiskeriministeren kommer med uttalelser om at hvalfangst er bra for økosystemet, uten å begrunne dette faglig, sier hun.

Forskeren sier at de i dag har oppdatert kunnskap som kan tilsi det motsatte, nemlig at levende hval er bra for økosystemet.

– Det finnes ingen krav til oppfølging av dyrevelferd under fangst og ingen krav om inspeksjon. Hvalkjøtt blir promotert som godt og sunt kjøtt, samtidig finner man lite til ingen anbefalinger hva angår kostråd og hvalkjøtt, sier Holgersen.

– Man hører til stadighet «hvilken side er du på», men spørsmålet er ikke hvem som har rett, men hva som er rett.