Inviterte til pridemarkering med sang, leker og bålkos - skulle egentlig brenne regnbueflagget

«Pridemarkering onsdag 1. mai klokken 17-19.

Her vil det bli både apell, sang, leker og båling med pølsegrilling. Det vil også bli mulighet til å prøve kajakk!»

Slik inviterte Bjørn Solhaug i Meløy kommune i Nordland til pridemarkering 1. mai.

Men da arranementet startet, ble det en litt annen «markering» av pride enn man kanskje skulle tro.

For midt på stranden tente Solhaug opp et stort bål med alle regnbueflaggene på.

– Intensjonen var å markere et standpunkt ut i fra mitt kristne ståsted, at det går over stokk og stein i forhold til Guds ord, sier Solhaug til NRK.

Det var lokalavisen Kulingen som først omtalte saken.

Ville lokke folk til «pridemarkering»

– Men hvorfor brenne flagget?

– Det er fordi prideflagget representerer at det er helt greit å leve ut det homofile, fortsetter Solhaug.

– Har du forståelse for at flagg-brenning kan opppleves som en hard handling når du inviterer til en pridemarkering?

– Ja, det forstår jeg godt. Men det bør ikke være noen overraskelse, spesielt ikke for lederne i kirken, sier Solhaug og gir Den norske kirke det glatte lag for å ha fullt ut akseptert likekjønnede ekteskap.

Han er også ærlig på at han ikke spilte med helt åpne kort da han inviterte til pridemarkering.

– Det var meningen. Det sto «pridemarkering» på invitasjonen. Og det var det det skulle bli, sier Solhaug og fortsetter:

– Hadde jeg skrevet «Anti-pridemarkering»... Ja, det hadde ikke hatt noen hensikt. Så jeg tenkte folk skulle få se det (flaggbrenningen) der og da.

– Så du skulle overraske folk?

– Ja, rett og slett.

Fyrte opp prideflagg til flere tusen kroner

Solhaug forteller at håpet var at folk i den lille bygda med i overkant av 250 innbyggere kunne samles til en hyggelig stund.

– Det var ikke for å spre fiendskap. Men jeg ville markere at det er det jeg mener om pride. Da får folk heller bli forbannet på meg. Men jeg valgte å brenne opp alt mitt, for det skulle ikke hjem igjen.

For Solhaug hadde nemlig selv investert i alle pride-effektene som til slutt gikk opp i røyk.

– 4500 kroner har jeg kjøpt inn for. De var dyre de store prideflaggene.

Men det ble ikke det store oppmøtet som Solhaug hadde håpt på.

– Vi var to. Jeg hadde lagt opp til at vi skulle være flere. Jeg hadde fem kajakker, masse pølser, tre liter kaffe og appelsiner. Vi hadde nok mat vi som var der.

– Hva ville du ha tenkt hvis noen gjorde det samme, som bålbrenningen, med bibelen?

– Hvis de brenner bibelen? Jeg hadde gitt de en ny bibel. Vær så god, brenn.

– Du hadde ikke blitt provosert selv?

– Nei. Jeg vet hvor jeg finner Gud. Det finnes millioner av bibler, og Gud har man i sitt hjerte. Så det betyr ingenting for meg.

– Utrolig dårlig gjort

Flaggbrenningen har skapt engasjement i bygda etter at lokalavisen Kulingen omtalte saken.

Én av dem som reagerte var Kai Nymo.

Han skrev et lengre innlegg på Facebook, som har blitt flittig delt og kommentert.

Overfor NRK utdyper han var han tenker om flaggbrenningen.

– Jeg tenker at det var utrolig dårlig gjort. Den brenningen syns jeg ikke noe om, uansett hva som brennes.

Han sto selv frem som homofil i voksen alder. Det beskriver han som en fin opplevelse.

Æren for det får lokalsamfunnet i Meløy kommune, som han beskriver som veldig åpent og inkluderende.

– Det er en sånn aksept i kommunen for å være den man er. Man er veldig opptatt av å ta vare på hverandre. Så jeg kjenner meg ikke igjen i dette i det hele tatt.

Nymo sitter selv i menighetsrådet lokalt og arrangerte i fjor pridemarkering på den lille puben han driver.

– I fjor samlet vi over 400 gjester gjennom en uke med god mat, musikk og hygge. Og det blir ny runde første helgen i juni, sier han og legger til:

– Det går an å feire pride, også på bygda.

Biskop: – Ikke til hjelp for noen

– Dette bærer preg av å være nokså ekstremt. Vi har ytringsfrihet i landet, men jeg skjønner ikke at dette er til hjelp for noen, sier Svein Valle.

Han er inne i sitt første år som biskop (og dermed den øverste lederen) i Sør-Hålogaland bispedømme.

– Er bibelen så knallhard rundt homofili som Solhaug gir uttrykk for?

– Nei, den er absolutt ikke det. Vi som kirke, jeg som biskop og mine kollegaer er ikke i nærheten av å ha slike synspunkter.

– Det er vel noe som heter at man skal elske sin neste...

– Og et par vers til for å si det sånn!

Men det er ikke til å stikke under stol at også Den norske kirke har vært gjennom en utvikling de siste 50 årene.

Tross beskyldninger om at kirken har «hengt etter» resten av samfunnet, mener Valle at nettopp kirken har vært ledet an.

– Vi skal ikke mer enn vel 50 år siden det var ulovlig med homofili i Norge.

Samtidig har kirken, tross intern uenighet, drøftet spørsmålet flere ganger opp gjennom årene.

– Jeg vil påstå at vi har vært med å lede an i den utviklingen som har vært. Det har vært en helt nødvendig og viktig utvikling.

– Er skeive nå fullt akseptert i Den norske kirke, eller har man fortsatt en vei å gå?

– Det offisielle synet til Den norske kirke er uomtvistelig: Likekjønnede ekteskap er likestilt med hetrofile ekteskap.