«Jeg skulle ønske jeg gikk i barnehagen fremdeles», sa sønnen min

Jeg tror det er en større utfordring for selvtilliten å føle seg minst og dårligst enn det er å ha feil årstall på fødselsattesten, skriver anonym mor. Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad, NTB

«Jeg skulle ønske jeg gikk i barnehagen fremdeles», sa sønnen min.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Aftenposten spør på lederplass 26. april «hva det gjør med selvtilliten å bli værende i barnehagen når store deler av årskullet forsvinner av gårde til skolen». Man kan også spørre seg hva det gjør med selvtilliten å starte på skolen sammen med tidlig utviklede barn som er nesten ett år eldre, mens man selv er litt liten for alderen og litt sen grovmotorisk (ikke alle som er sent modne, er gode til å klatre i trær).

«Jeg skulle ønske jeg gikk i barnehagen fremdeles.» Dette er et sitat fra min seks år gamle sønn på slutten av første skoleår. Han er født sent på året, har alltid vært liten og aldri vært interessert i å sitte stille. I det sosiale spillet blir han utspilt. På sparkesykkel blir farten for stor.

Aftenposten problematiserer det å se «sitt kull» gå videre til skolen mens man selv blir igjen i barnehagen. Jeg tror det er en større utfordring for selvtilliten å føle seg minst og dårligst enn det er å ha feil årstall på fødselsattesten.

Anonym mor