Mer penger til Nansen-programmet er det mest effektive tiltaket for å beskytte Norges sikkerhet

Russland er ikke uslåelig, noe ukrainerne har vist i faser av denne krigen, skriver kronikkforfatterne. Bildet viser ukrainske soldater som laster et pansret kjøretøy ved fronten i Donetsk. Foto: Oleksandr Ratushniak, Reuters/NTB

Det er opp til oss om dette blir starten på et skifte i Ukraina-politikken eller starten på slutten for Ukraina.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Norske trusselvurderinger er gode, men tiltakene er utilstrekkelige. En kraftig styrking av Nansen-programmet er det mest effektive tiltaket for å beskytte vår sikkerhet nå og i fremtiden.

Generalsekretær i Nato, Jens Stoltenberg, uttalte nylig at dersom valget står mellom oppbygging av eget forsvar og støtte til Ukraina, må det siste prioriteres. Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) innrømmet nylig at det gjøres for lite for Ukraina.

Vil begrense ambisjonene til Russland

Den siste ekstrabevilgningen til Ukraina er på 7 milliarder kroner. Alle monner drar, men denne summen er utilstrekkelig for å ha nevneverdig effekt på slagmarken.

Den nylig fremlagte langtidsplanen for Forsvaret er krystallklar på at det mest effektive sikkerhetstiltaket er militær støtte til Ukraina. Analysen er troverdig: En seier i Ukraina vil begrense Russlands ambisjoner. Svikter vår og Vestens støtte til Ukraina vil den direkte militære trusselen rykke nærmere Nato og Norge.

Norge som småstat og grensestat til Russland er helt avhengig av at grenser ikke endres med våpen i hånd.

Ressursene vi bruker på vårt eget forsvar, er som brannforsikringen på huset – dersom uhellet er ute, er den god å ha. Men dersom en brann allerede har startet, må vi sette alle krefter inn på å slukke brannen raskest mulig. Denne brannen er krigen i Ukraina.

Mulige konsekvenser

Ukraina og Europa er blitt kastet ut i ufred. Russlands erobringstokt i kombinasjon med svekket vestlig våpenstøtte fører nå til at ukrainske forsvarslinjer lokalt bryter sammen stedvis i Øst-Ukraina.

Det er opp til oss om dette blir starten på et skifte i Ukraina-politikken eller starten på slutten for Ukraina.

Konsekvensene av begrenset støtte vil være:

• En uklar situasjon i Ukraina over tid der Russland gradvis spiser seg inn på Ukrainas territorium.
• En videre kollaps i ukrainske forsvarslinjer og at situasjonen i Ukrainas nest største by Kharkiv og større byer i ukrainskkontrollerte områder blir prekær. Det vil gi store humanitære konsekvenser – både for ukrainsk sikkerhet og flyktningstrømmer fra Ukraina.
• At Russland opptrer med selvtillit fordi en erobringskrig er gjennomførbar i dagens Europa.

For å unngå dette må Norge gjøre sin del av innsatsen.

Norge kan spille en nøkkelrolle

Norge har en økonomisk situasjon som er få andre naboer forunt. Likevel går stadig flere av våre naboland forbi oss i Ukraina-støtten.

Norsk økonomi har fått et betydelig løft gjennom høy olje- og gasspris som følge av Russlands angrepskrig. Usikkerhet rundt USAs støtte gjør at Norge kan spille en nøkkelrolle i Ukraina. Norges bidrag kan gjøre en reell forskjell når det gjelder ukrainsk stridsevne i en kritisk fase, kjøpe ukrainerne tid, spare ukrainske liv og ha stor betydning for europeisk sikkerhet.

Det vil være særlig viktig for sikkerheten til land med grense til Russland – som Norge. Det er positivt at norske politikere i posisjon og opposisjon signaliserer at Ukraina-støtten bør og vil trappes opp. Men det må skje raskt og med større omfang.

Langtidsplanen for forsvarssektoren legger opp til en økning i forsvarsbudsjettene på 600 milliarder kroner over en 12-årsperiode. Med dette havner de totale forsvarsbudsjettene på mer enn 1600 milliarder kroner i planperioden. Dette er vår forsikringspremie.

Nede på kontinentet er det en brann å slukke. Til det planlegger velstående Norge å bruke 75 milliarder kroner over fem år. Kostnadene til bosetting av ukrainske flyktninger i Ukraina-støtten må holdes utenfor. Flyktningkostnaden øker hverken ukrainsk stridsevne eller norsk sikkerhet.

Må få mer penger

Langtidsplanen understreker viktigheten av «langsiktig, omfattende og koordinert støtte i form av militært materiell, trening, forsyninger og reparasjoner» til Ukraina. Med andre ord kreves en gjennomtenkt støtte innenfor en helhetlig ramme som strekker seg over tid, og som foregår i samspill med allierte. Men å få til dette krever langt større rammer enn det som finnes i Nansen-programmet pr. nå.

Nansen-programmets ramme bør derfor økes til 250 milliarder kroner over en femårsperiode. Det høres mye ut, men er mer gjennomførbart enn førsteinntrykket skulle tilsi.

Pakken er allerede på 75 milliarder kroner. Den reelle økningen er derfor på «bare» 175 milliarder kroner. Brutt ned over år vil det si en økning på 35 milliarder kroner i året. Flere økonomer har i Dagens Næringsliv tatt til orde for at mesteparten kan tas av oljepengene.

Grunnet fondets størrelse – mer enn 17.000 milliarder kroner – blir det kun en relativt liten økning i uttak fra fondet i prosent. Støtte i et slikt omfang muliggjør selvstendige eller koordinerte initiativ fra Norge som får betydning for krigens gang.

Noen eksempler på hva Norge kan gjøre

• Norge kan initiere og medfinansiere et initiativ for økt produksjon av våpensystemer, og særlig ammunisjon lokalt i Ukraina. Sammen med land som Storbritannia og Tyskland – som også har betydelig våpenindustri – kan Norge bistå eller ta en lederrolle i å øke ukrainsk krigsproduksjon. På sikt vil nasjonal og vestlig våpenindustri være med på slike initiativer. Dette ville bidra til å gjøre ukrainerne svært motstandsdyktige over tid.
• Forsvaret kan utvikle langsiktige programmer – med femårsrammer – for opptrening av ukrainske offiserer innenfor områder vi har kompetanse på. Fra åpne kilder vet vi allerede at Forsvaret har bidratt med kurs innen etterretning. Heimevernet og andre bidrar med opptrening i Storbritannia og i Norge.
• Norge kan ta enda mer av den økonomiske byrden i eksisterende programmer for støtte til Ukraina, slik som F16-initiativet og initiativet for maritim støtte til Ukraina sammen med Storbritannia. Med en større Nansen-pakke kan Norge kjøpe kapasiteter som sendes til Ukraina innenfor rammen av disse initiativene.

Slike tiltak vil bidra til å hindre at ukrainerne står kontinuerlig med ryggen mot veggen – med den russiske militærmaskinen på tærne – uten mulighet til en langsiktig strategi.

Vilje og evne til forutsigbarhet gir rom for vestlig og ukrainsk strategi som kan utjevne det materielle forspranget som Russland har nå. Dette, sammen med ukrainske fordeler som fleksibilitet, kreativitet og lavere kostnader som forsvarende part, kan på sikt skape økte fordeler for Ukraina.

Russlands mål er å fjerne Ukraina som stat og nasjon. Russland har militarisert samfunnet og fremviser vilje til å føre krig i Ukraina over tid. Russland er likevel ikke uslåelig, noe ukrainerne har vist i faser av denne krigen.

Fremtidig russisk aggresjon mot Norge og allierte forutsetter russisk fremgang i Ukraina. Det er derfor brorparten av den norske innsatsen bør kanaliseres til Ukraina.