Nå er tiden inne for kjernekraft

Norge har lenge ligget langt fremme i utviklingen av fornybare energikilder. Vi var tidlig ute med vannkraft og vindkraft. Vannkraften har sikret fleksibilitet, men de fleste av vassdragene som er igjen, er vernet, og det er lite realistisk at vi kan bygge ut mer. KrF er åpen for ny vindkraft på land i de tilfellene dette er ønsket lokalt, men vi må erkjenne at det er krevende å få til mange steder og at det krever beslaglegging av mye natur.

KrF jobber for havvind, men prisen er foreløpig høy, og det er fortsatt usikkert hvor mye vi får bygget ut. Et annet poeng som er verdt å ta med, er at vindkraft både på land og til havs er helt avhengig av værforholdene og produksjonen vil være ustabil. NVE og Statnett har varslet om sannsynlige utfordringer med å balansere tilbud og etterspørsel i kraftnettet med mer uregulerbar kraft.

Siden det tar tid å bygge ut kraft må vi ta kraftige grep allerede i dag for å sikre at Norge også etter 2035 forblir en kraftnasjon.

KrF ønsker å satse å på kjernekraft. Frem til nå har dette ikke vært nødvendig i Norge siden vi har hatt kraftbalanse med mye vann og noe vind, men nå er det nye tider. Vi trenger vesentlig mer utslippsfri kraft, og et viktig poeng er at sammenlignet med andre utslippsfrie energikilder som sol- og vindkraft, krever kjernekraftanlegg svært lite landareal for å generere store mengder elektrisitet.

Derfor foreslår nå KrF at regjeringen raskt reviderer regelverk og konsesjonsprosesser så alt er klart for å starte produksjon av kjernekraft i Norge. Det er et viktig, men først og fremst enkelt, tiltak for å unngå at myndighetene somler bort verdifull tid når det først blir vedtatt at Norge må gå i gang med kjernekraft. Dersom Arbeiderpartiet om fire år finner ut at havvind alene blir for dyrt, burde det ikke være farlig å ha lover og regler klare for kjernekraft. Det er derfor skuffende at energiminister Terje Aasland har kalt det en «avsporing» og nekter å sette i gang arbeidet.

Men Aasland, kjernekraft er gunstig, for Norge skal ikke bare kutte utslippene med 55 prosent innen 2030, men nå netto nullutslipp innen 2050. Da må vi tørre å tenke noen år frem i tid.

Ser vi til Sverige, har de allerede lang erfaring med kjernekraft. Den borgerlige regjeringen der, med Kristendemokratene i spissen, har lagt frem en omfattende plan om å nær doble kraftproduksjonen innen 2045, med kjernekraft som en betydelig satsning.

Svenskene har satt mål om 2500 MW utbygd kjernekraft innen 2035 og 10.000 MW innen 2040. Jeg håper vi kan få på plass kjernekraft også i Norge mot slutten av 2030, men da er det viktig å starte prosessen allerede nå. Det er ingenting å vente på, og det er virkelig ingen stor risiko ved å klargjøre prosessene.

Her burde regjeringen handle.

For jeg tror ikke vi kommer utenom kjernekraft i Norge. Teknologien og sikkerheten har over tid utviklet seg til det bedre, slik at kjernekraftverkene som nå bygges, er vesentlig sikrere enn de som ble bygget på 70- og 80-tallet.

Slik sett svarer kjernekraft godt på både energi-, klima- og naturkrisen. Det er i tillegg en stabil kilde som kan gjøre strømprisene mer forutsigbare.