Nichlas (19) døde i bilulykke – fire gutter tiltalt

1 month ago 21

– Jeg så det
på ham, han
var så lykkelig.

En drøy time
senere var
Nichlas død.

FOTO: PRIVAT

Nichlas Hansen Teigmo (19) ønsket så veldig å være en del av gjengen.

Denne kvelden var han det, forteller mamma Monika Hansen Nordnes.

Mens hun stresset for å rekke sommerfesten på skolen, fikk hun en plutselig innskytelse om å sende eldstesønnen en snap.

«Kos deg, ta vare på deg selv. Jeg er glad i deg», skrev hun og tok en selfie.

Ikke lenge etterpå svarte Nichlas med en selfie, smilende i solnedgangen:

«Glad i deg også, mamma.»

Han var på båttur med kompisene. Det var sjeldent deilig sommervær og blinkende stille sjø.

– Jeg så det på ham, han var så lykkelig.

Det var siste gang Monika så sønnen. En drøy time senere var han død – i en bilulykke.

16. juni i fjor omkom Nichlas på en fylkesvei på Otterøya i Namsos kommune.

De fire andre i bilen overlevde.

Flere av dem hadde kjent hverandre siden de var små. Gått på skole sammen, spilt fotball på samme lag.

Nå er de unge mennene som var sammen med Nichlas, tiltalt.

Sjåføren for uaktsomt drap og promillekjøring, de andre tre for promillekjøring og medvirkning til promillekjøring.

VG har vært i kontakt med forsvarerne til de fire som er tiltalt. Ingen av dem ønsker å uttale seg i denne saken, men er blitt gjort kjent med innholdet før publisering.

Foreldrene Hans Petter Teigmo (39) og Monika Hansen Nordnes (39) sitter ved spisebordet i barndomshjemmet til Nichlas på Otterøya. Her samlet søskenflokken seg hver dag. Og Nichlas var storebroren som så dem alle.

Det er flere år siden Monika og Hans Petter skilte seg, begge har fått et barn hver med ny partner.

Nå snakker de sammen hver dag.

– Jeg hadde ikke klart meg uten Hans Petter det siste året, å ha noen nær som vet akkurat hvordan jeg har det, sier Monika.

Foreldrene vil advare unge mennesker i trafikken.

– Jeg tror ikke ungdom skjønner hvilken risiko de tar når de setter seg i en bil hvis sjåføren har drukket, sier Monika.

Omkostningene kan bli enorme for så mange.

– Mange vet nok ikke at det kan være straffbart, selv om de bare er passasjerer.

Hans Petter hadde ikke lagt seg ennå da han fikk en melding fra sønnen.

– Jeg trodde han hadde sendt en lenke til en ny bil, det gjorde han stadig vekk, bilinteresserte som vi begge alltid har vært.

«Lenken kan jeg sjekke senere», tenkte han idet Nichlas’ lillesøster Emma (16) ringte for å fortelle at hun tidligere den dagen var blitt påkjørt på sparkesykkel. Heldigvis hadde det gått bra.

Idet Hans Petter skulle legge på med datteren, ringte ekskona. Hun hadde også fått en SMS – med lenke til en nødmelding sendt fra mobilen til Nichlas.

Hun skjønte først ikke hva det var. Ikke før hun ringte 113:

«Ja, det har skjedd en ulykke, men du kan ikke oppholde linjen. Ambulansen er på vei.»

Hans Petter hev seg i bilen. Ulykkesstedet var markert på kartet i den automatiske nødmeldingen sendt fra Nichlas’ mobil. Faren visste godt hvor det var: I svingen rett utenfor Monikas barndomshjem, hvor mormoren til Nichlas fortsatt bor.

En nabo hadde stilt seg opp midt i veien.

«Du kan ikke gå ned, han har ikke puls.»

I skråningen kunne Hans Petter skimte sønnens BMW.

Flere fra nabolaget hadde kommet til og drev med livreddende førstehjelp, en dyrlege og en sykepleier. Hans Petter ble ført bort mens de ventet på at ambulansen skulle komme fra Namsos.

35 minutter. En evighet. Det er vanskelig for Hans Petter å tenke på det i dag.

– Det måtte være et håp. Noe annet var ikke mulig.

I mellomtiden hadde Monika dratt inn til sykehuset i Namsos.

– Jeg tenkte at sykehuset var det mest fornuftige stedet å vente. Hvis Nichlas var skadet, ville han bli kjørt hit.

Mens hun satt på venterommet, begynte meldinger å spre seg i sosiale medier. Det hadde vært en alvorlig ulykke på Finnanger. En av guttene i bilen hadde omkommet.

Da broren hennes kom inn på venterommet, så Monika på ham at noe var alvorlig galt.

– Men det kunne ikke stemme. Jeg satt jo der på sykehuset – moren hans – og ingen hadde fortalt meg at sønnen min var død.

Utenfor sykehuset hadde nysgjerrige ungdom og voksne begynt å samle seg.

Det første Monika tenkte, var at hun måtte få varslet faren sin. Sønnen hennes på 13 overnattet der, fordi han skulle spille fotballcup i byen.

– Han måtte for all del ikke våkne til nyheten om at broren var død på Snap.

Hun ringte og ringte, men ingen tok telefonen.

Da Monika kom frem til farens hus og fikk vekket dem, hadde Nichlas sin lillebror 30 ubesvarte anrop og meldinger på mobilen.

I 2015 trådte en ny straffelovsparagraf i kraft: Medvirkning til lovovertredelser som promillekjøring kan straffes. En behøver ikke engang ha vært passasjer i bilen for å kunne bli dømt. Det holder at man vet at sjåføren har drukket.

For to år siden ble tre personer dømt for medvirkning til promillekjøring på Senja, til tross for at to av passasjerene hadde forlatt bilen da dødsulykken skjedde. Saken gikk helt til Høyesterett.

Det er trekvart år siden dødsulykken, men pappa Hans Petter og mamma Monika føler at de ennå ikke har fått begynt på sorgen.

– Det har skjedd så mye som har kommet i veien, sier Monika.

Otterøya er et lite sted, med bare 800 innbyggere.

– Vi har mistet en sønn, de andre overlevde. Men mange er berørt, sier Monika.

Og alle kjenner noen.

– Det er nok ikke lett for folk å snakke om det. Isteden er det blitt helt taust. Det føles ikke godt, sier hun.

Nichlas skulle egentlig på en jobbfest den junikvelden. Han og faren hadde nylig snekret ferdig en platting. Men da Nichlas fikk en mulighet til å bli med noen av gutta på båttur, slapp han det han hadde i hendene.

Det var ingenting han heller ville enn å være med dem, forteller Monika.

Han hadde alltid hatt masse venner. Men på videregående endret noe seg. Venner ble borte.

Når andre skulle på fest, satt han hjemme.

– Han hadde det tungt og følte seg mye ensom. Men han la det på seg selv, sier Monika.

Det var sikkert han som var problemet, han som ikke var kul nok, mente han – ifølge moren.

Da han fikk lærlingplass i en byggefirma i Namsos, blomstret Nichlas opp igjen. En kjæreste hadde han også fått. Hun betydde mye. Og så var det russetid.

Selv om han hadde et år igjen på skolen som lærling, hadde han kjøpt seg russedress og ville være med å feire 13 års ferdig skolegang med de andre.

Russetiden ble ikke som han hadde ønsket, men invitasjonen til båtturen var noe han gledet seg over, ifølge Hans Petter.

Hva som skjedde etter at guttene kom i land, er litt uklart. Overfor VG ønsker Trøndelag politidistrikt ikke å gå i detalj om tiltalen før rettssaken.

Politiet har gjennomgått ulykkesrapporten og obduksjonsrapporten med foreldrene til Nichlas. Det synes klart at de fem guttene, i alderen 17 til 24 år, må ha bestemt seg for å kjøre en tur i Nichlas sin BMW.

I de smale svingene i 80-sone gjennom Finnanger har bilen trolig kommet borti en bergnabb før den havnet utenfor veibanen, krasjet med et stort bjørketre, før den falt videre ned en skråning og landet på et berg.

Nichlas ble funnet utenfor bilen, opplyser foreldrene.

BMW-en er konstruert slik at når den krasjer, åpnes alle vinduer og takluken, forklarer Hans Petter.

– Nichlas, som satt i baksetet uten setebelte, ble slengt ut.

Etterpå sa legene at hodeskadene var dødelige, ifølge foreldrene. Begge lungene hadde kollapset.

Faren forteller:

– Trolig har han bare levd i noen minutter.

Både mamma, pappa og søsteren har tatt minnetatoveringer etter at Nichlas døde.

– Nichlas var liksom mannen i huset. Han tok seg av alle, sier Monika.

Når hennes nye samboer Joachim var borte på jobb annenhver uke, var det eldstesønnen som tok ansvar.

Han hadde alltid tid, til småsøsknene, søskenbarn, tanter og besteforeldre, forteller moren.

Da bestemoren brakk foten, var Nichlas der, kjørte og handlet. Han tok seg ofte tid til å dra innom tanten sin, som bor like ved.

Tradisjoner var viktig for ham, sier foreldrene. Om det var fredagstaco, halloween, Melodi Grand Prix eller sosiale sammenkomster hjemme, var Nichlas gjerne med.

To dager før ulykken hadde faren og hans samboer vært med Nichlas på stranden og grillet pølser med hele søskenflokken. Nichlas bygde sandslott sammen med lillesøster.

– Det er godt å tenke på, sier Hans Petter i dag.

Det har vært vanskelig å sørge, synes Monika og Hans Petter.

I dagene etter ulykken gikk ordføreren ut i lokalavisen og ba folk stoppe ryktespredningen. For folk snakket, opplevde foreldrene, og spekulerte i hendelsesforløpet.

Lenge orket ikke Hans Petter å dra på nærbutikken, han kjørte heller de 35 minuttene inn til Namsos for å handle.

– Vi vet ikke av hvem – eller hvorfor, sier Monika.

Hun føler seg veldig alene. Hun som alltid har vært så sosial, blir heller sittende inne.

– Jeg har så mange tanker og frustrasjoner, men alle er berørte, og jeg vet ikke hva jeg kan si til hvem.

Da blir det heller til at hun holder seg for seg selv, sier Monika.

– Vi har ikke bare mistet en sønn. Vi har også mistet vennskap, naboskap, og samhold.

For dødsulykken har skapt avstand i det lille lokalsamfunnet på en halvøy utenfor Namsos, opplever Monika og Hans Petter.

– Til å begynne med var det mange kondolanser. Men så ble folk bare borte. Det er blitt så stille.

For noen uker siden fikk foreldrene to brev fra forsikringsselskapet hvor Nichlas hadde bil -og ulykkesforsikring med dekning for død.

Krav om erstatning for begge forsikringene er avslått.

– Hvordan er det mulig, spør Hans Petter.

– Politiet har ikke tatt ut tiltale mot Nichlas for medvirkning til promillekjøring, men forsikringsselskapet har valgt å dømme ham for det?

Kommunikasjonssjef Christer Kjørsvik i Tryg Forsikring sier til VG at selskapet er pliktig å behandle krav ut fra sikkerhetsforskrifter og forsikringsavtaleloven, men at de har dyp medfølelse for de etterlatte.

– Når det kan sannsynliggjøres at den som er bileier og forsikringstager, har medvirket til motorvognens bruk selv om vedkommende visste eller måtte forstå at fører var påvirket, kan forsikringsselskapet avslå erstatningskravet, skriver Kjørsvik i en e-post til VG.

Foreldrene gruer seg til at det under rettssaken skal komme frem ting om sønnen og hans rolle i ulykken. At de skal få høre andres meninger om Nichlas.

Uaktsomt drap har en strafferamme på seks år.

– Uansett hva utfallet av rettssaken blir, får vi ikke Nichlas tilbake. Ulykken er en stor belastning for alle. De unge mennene har på en måte allerede fått en straff, sier Monika.

Samtidig er det feil om det ikke skal få konsekvenser for dem, synes Hans Petter.

– Jeg vet ikke hva som er rett og galt. Jeg synes det er veldig vanskelig.

Familiens bistandsadvokat Eli Anne Tanberg Finne tror ikke folk er klar over at de har et medvirkningsansvar, og at det kan være straffbart å sette seg i en bil når sjåføren har promille.

– Denne saken er forferdelig trist for alle involverte og viser hvor sårbart livet er – hvor kort vei det er mellom lykken i guttegjengen på en sjeldent fin sommerkveld til en hendelse som vil prege livene til så mange i veldig lang tid.

Foreldrene lader fortsatt opp mobilen til Nichlas, så den ikke skal dø ut.

Den ligger på en kommode i stua, sammen med bilnøklene, sidespeilet på bilen, russefløyten fra fotballen og bilder fra livet hans.

I august tok Monika et vanskelig valg.

Nichlas hadde gledet seg til konsert med Unge Ferrari i Trondheim på sensommeren. Han spilte låtene til artisten om igjen og om igjen. Særlig den ene, «Balkong».

Monica bestemmer seg for å dra. Men først sender hun en melding til artisten.

Foran tusenvis av ungdom på Dahls arena går Stig Bremer, alias Unge Ferrari, på scenen:

«Jeg fikk en DM fra en mor som hadde mistet sønnen sin i bilulykke, og han skulle hit i kveld. De dro istedenfor Nichlas, så jeg vil gjerne dedikere denne låten til Nichlas, som skulle vært her ...

Nichlas, alle vi tenker på deg i kveld ...»