Prisen for et barn

1 month ago 23

Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

To måneder gamle Sawsan bor i et telt sammen med mammaen sin helt sør på Gaza-stripen. De mangler alt: Vann, mat og medisiner. Babyen er syk og har gått ned over et halvt kilo i vekt siden fødselen. Kombinasjonen av næringsfattig morsmelk og en infeksjon skal være årsaken.

I teltleiren bor også pappa, 37 år gamle Mohammed. Før Israel startet bombingen levde den lille familien i et stort hus med nyinnkjøpte møbler. I hagen utenfor sto oliventrærne og sitrontrærne på rekke og rad. I nabohusene bodde brødrene, søstrene, onkler og tanter.

Nå er det ingen ting igjen.

Like utenfor Stavanger sentrum sitter søsteren til Mohammed, og tante til hans nyfødte barn med samme navn. 42 år gamle Sawsan Nabil ser på bilder av sin familie fra et liv som en gang var. I sofaen sammen med henne er døtrene Lina (12) og Sama (8).

Hun har bodd i Norge siden 2008. Men selv om hun er i et trygt land, har krigen i Gaza påført henne ufattelige tap.

15 familiemedlemmer er drept, deriblant faren hennes, flere tanter, onkler og barna deres.

De som fortsatt lever bor i telt i Rafah.

Tårene renner når hun forteller om frykten, og om hvordan familien hennes har flyktet, gang på gang.

– Det er så vondt å være i et land langt unna og ikke kunne gjøre noe. Jeg sitter bare og venter på en våpenhvile, sier Sawsan.

– Jeg er så redd for at noe skal skje med dem.

I mai 2023 giftet broren Mohammed seg endelig. Alle i familien hadde ventet på at han skulle finne den rette. I tre dager var den store familien samlet til fest, med musikk, mat, dans og feiring av fremtiden. Selv om livet på Gaza var utfordrende, hadde broren jobb.

Så kom Hamas-angrepet mot nabolandet. Og Israel sitt voldsomme svar.

Som mange andre, har Sawsan satt i gang en innsamlingsaksjon på Spleis for å redde ut sin bror, hans kone og deres nyfødte datter. Og fem av de andre brødrene sine, samt sine to søstre. Mange samler også inn penger på GoFundMe.

Grensen mellom Gaza og Egypt er stengt. Ingen slipper i utgangspunktet ut. Personer med utenlandsk statsborgerskap er hjulpet ut av sine land. Norge har gjort det samme. Myndighetene har assistert rundt 280 personer ut av Gaza så langt.

Men familien til norske Sawsan oppfyller ikke kravene for å få denne hjelpen av myndighetene.

Dermed må hun ta andre midler i bruk. Og betale for å få familien over grensen.

Det koster mange hundretusen kroner.

– Jeg må betale 55.000 for hvert familiemedlem jeg ønsker å redde ut. For et barn er det halv pris.

For hennes fem brødre, to søstre og den nyfødte jenta med samme navn som tante Sawsan blir prisen skyhøy:

Over 460.000 kroner vil det koste.

Pengene må leveres personlig til et bestemt reisebyrå i Egypt. Flere medier skriver at dette drives av en egyptisk finansmann. Og at de så langt skal ha tatt seg betalt for å få ut nesten 10.000 palestinere fra Gaza.

VG har snakket med Line Khateeb, som for noen uker siden reiste med en venninne til Kairo som skulle kjøpe sin familie ut.

– Det var samlet inn nesten en halv million kroner for å få ut tante og kusiner. Vi måtte møte opp på kontoret og betale kontant, forteller Khateeb til VG.

Hun er til daglig leder av Palestinakomiteen, men det var som privatperson hun dro til Kairo for å hjelpe venninnen sin.

– Man støtter jo et veldig korrupt system, og kun dem som kan betale kommer seg ut og er sikret overlevelse. Mine prinsipper taler egentlig mot å gjøre dette. Men så har du mennesker som vil ta livet i egne hender og ber om hjelp til å komme seg ut, så da gjør du det, sier hun.

Det å få palestinere ut av Gaza er første steg. I Egypt må de finne et sted å bo. De har ingen rettigheter i landet, hverken til helsehjelp eller skole.

Tiden jobber mot Sawsan.

Foreløpig har hun klart å samle inn 21.300 kroner. Hver dag meldes det om nye ofre. Selv om babyen og familiemedlemmene nå oppholder seg i sør, er ingen steder trygge.

– I starten av krigen snakket vi ikke om at de måtte komme seg ut. Vi visste det ville bli vanskelig med krig, men vi hadde ingen anelse om at det skulle være så mye ødeleggelse, død og sult. Det trodde vi aldri i verden kom til å skje, sier Sawsan.

Familien i Gaza er klar over at det er vanskelig å samle inn så store summer som kreves for å få alle ut. Det blir derfor opp til dem å vurdere hvem som skal få mulighet til å reise ut først – om det kommer inn nok penger. Hvem som skal få reise vekk fra livet i telt, og vekk fra frykten om hvor neste bomber rammer.

– Jeg er den eldste av søsknene i familien min, jeg føler meg som en mor for alle sammen. Jeg elsker mine brødre som mine barn, jeg passer på dem som mine barn.

Sawsan har et mørke i hjertet sitt. Et mørke som ikke slipper taket. Det har vært der siden krigen startet. Og det blir mørkere for hver dag som går.

Hun forteller at faren hennes ble drept 10. januar i år, onkelen døde 11. desember og et av søskenbarna hennes ble drept 7. januar. Tanten, hennes mann og fire voksne barn ble drept i sitt eget hus. Bare tre av dem ble funnet i ruinene.

Et annet av søskenbarna, hennes mann og deres tre barn på tolv, ni og åtte år ble drept i Rafah for rundt fire uker siden.

I begynnelsen av krigen bestemte Sawsans storfamilie seg for å flytte fra sitt hjemsted Bani Suhaila i Khan Yonis. De flyttet til forskjellige steder for å minimere risikoen for at alle skulle bli drept. Noen til skoler, andre til sykehus og til tomme butikklokaler.

– Pappa var på vei tilbake til vårt hus i januar, da en israelsk drone fulgte ham. Da han var kommet til hagen hjemme, sendte dronen en bombe mot pappa, forteller Sawsan.

Faren skrek til sønnene sine, Sawsans brødre, som allerede var i huset: «Jeg blir skutt». Han var skadet. De to sønnene ropte at han måtte komme seg inn i boligen. Men det ville han ikke, i frykt for at dronen skulle angripe stedet og dermed også sønnene sine.

De la på sprang gjennom olivenlunden mot et annet hus. Sønnene først, faren etter.

– De hørte et høyt smell, og den ene broren min fikk splinter i beinet, men klarte å fortsette til huset. Der ventet de på pappa i 15 minutter uten at han kom.

Han ble truffet tre ganger av dronen.

De fant faren liggende blant oliventrærne. Død.

Pappa Nabil ble 65 år gammel.

Han fraktes med esel og kjerre til sykehus. Deretter sendes han med ambulanse for å gravlegges.

– Han gjorde alt han kunne for at familien skulle klare seg. Bare noen timer før han døde var han ute for å finne appelsiner. Pappa gikk ut selv om det var livsfarlig. Han satte barna sine først, sier Sawsan med skjelvende stemme.

Broren ble skadet i beina etter angrepet.

– Jeg vil ikke miste flere fra min familie. De må komme seg til et trygt sted. Denne krigen skiller ikke mellom sivile og militære, de bomber over alt.

Ambassadør og representant ved det norske representasjonskontoret til de palestinske områdene, Torunn Viste, har bistått i arbeidet med å få norske borgere ut av Gaza. Hun forteller at de nå observerer at forholdene i Gaza blir mer og mer kritiske.

– Vi ser at folk som kommer seg ut har gått mye ned i vekt. De har mistet alt de eier. De er enda mer preget nå enn de som kom ut tidligere, forteller Viste til VG.

Instruksen de har fått er å assistere norske borgere, samt foreldre til barn som er norske statsborgere. Også mindreårige barn av norske statsborgere som reiser sammen med søsken som er norske borgere hjelpes.

– Politimyndighetene og de stedlige myndighetene på Gaza fungerte på et vis tidligere. Vi ser at dette nå er mye mer uforutsigbart. Men de er fortsatt til stede og det er dokumenter som må leveres og godkjennes for at de vi assisterer skal kunne slippe ut, sier hun.

For Sawsan Nabil er det kun kontanter som gjelder. Det er den eneste måten å få familien og den nyfødte ut av krigen på.

Der brødrene og resten av familien for et år siden plukket oliven sammen, drakk te og levde et liv, er det nå ingen ting igjen.

Husene deres er ruiner. Israelske bulldosere har ødelagt jordene og trærne. Det de hadde av verdisaker er borte. Granater er kastet inn i boligene og netsen alt er brent.

Vegger er knust. Flere er ødelagt av bomber.

– Brødrene mine forteller meg at det er lite mat, til dem og til babyen. Noen ganger får de tak i litt nødhjelp, som makaroni, ris eller mel. Men dette er altfor lite i forhold til hva de trenger. De spiser ofte kun litt brød, forteller hun.

Da Sawsan ble født på Gaza-stripen klarte de ikke finne klær til sin nyfødte datter. Til slutt fikk de tak i noen brukte klær fra andre fordrevne palestinere i området.

– Når jeg setter mat på bordet her hjemme i Norge, så tenker jeg på familien min på Gaza som jeg ikke har møtt på syv år. Jeg har alt, mens mine kjære ikke klarer å finne mat. De har ingen ting.

– Alt jeg ser på internett og i avisene handler generelle ting. Det bombes, så mange mennesker dør hver dag. Men dette handler om enkeltskjebner, alle opplever veldig mye smerte nå, sier hun.

Sawsan Nabil forsøker å skape et normalt liv for sine barn i Stavanger. De går på kino, de leker på plassen foran leiligheten og de feirer Ramadan. De støtter hverandre.

– Jeg passer på jentene mine, og de passer også på meg. Vi har det fint sammen. Men vi får aldri fred.

Publisert:

Publisert: 31.03.24 kl. 08:39

Read Entire Article